|
Bli
fullkomne! La dere formane! Disse to ting hører egentlig nøye sammen
– de kan ikke skilles. Den som ikke vil la seg formane, eller tuktes,
som Skriften også kaller det, vil aldri gjøre noen fremgang i kristenlivet.
Han eller henne vil aldri vokse rett og slett, men bli værende på
det samme stadiet, eller like gjerne gå tilbake til en mer og mer
verdsliggjort tankegang – det vil si tanker som ikke har sin årsak
i Åndens opplysning, men har utgang fra det mennesket selv. Det vil
si, det som Skriften kaller det gamle menneske – med andre ord, det
både i skinn og sinn falne menneske.
Om dette skriver Paulus i
2 Kor 3:5: «Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som
av oss selv, men vår dugelighet er av Gud.»
Ikke engang «tenke
ut noe som av oss selv!» Og da langt mindre gjøre det!
Denne innsikt i menneskets
totalt fortapte og hjelpeløse tilstand i forhold til det som har med
Gud og Hans rike å gjøre, er en vesentlig del av den opplysning Den
Hellige Ånd ved Ordet gir de troende del i.
Og merk deg en ting som er
veldig viktig i denne sammenheng: Han bevarer deg i denne innsikt!
Det er ikke noe du går forbi og legger bak deg! Denne innsikt er nemlig
med på å bevare deg i Jesus Kristus! Hvor du føres bort fra denne
innsikt – og det søker alltid den falske ånd etter! - der føres du
bort fra Kristus og over i deg selv! Du føres ganske enkelt mer og
mer over til denne falske ånd som er kommet inn og forfører deg!
Da kan du fremstå veldig
sterk i deg selv, og du tenker det må være Guds Ånd som er virksom
i deg, mens det i virkeligheten er en annen ånd, som nå forfører andre
ved deg!
Det er dette Paulus peker
så klart på i 2 Kor 12:10b: «For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!»
Det han jo sier her er: Så
lenge jeg faktisk er skrøpelig og er meg denne min skrøpelighet
bevisst, er jeg sterk!
Det er jo sett med verdens
tankegang og forståelse et merkverdig utsagn. For her er det for det
naturlige menneske naturlig å miste motet! - Jeg er for svak!
Hva er da den løsning den
troende ser? Han ser Jesus! Han er seg sin skrøpelighet bevisst for
han har gjort sine erfaringer med den, men han har ikke sitt fokus
på sin skrøpelighet, som om han hadde sin glede i den, men på Ham
som har overvunnet hans skrøpelighet og nå er blitt hans styrke –
han har sin glede i Herren! «Sørg ikke, for glede i Herren er deres
styrke!» (Neh 8:10).
Vi kan jo da i vårt tilfelle
si: «Sørg ikke over din skrøpelighet, for den i seg selv er ikke noe
hinder, men rett forstått, tvert imot – for glede i Herren er deres
styrke!»
Her må altså sies: Vær alltid
bevisst din skrøpelighet, men ikke fokusert på den! Du skal være fokusert
på Ham som er din kraft og er din styrke – nemlig Jesus!
Den falske ånd – som ikke
tåler å bli fornedret på noen måte – sier tvert imot: Glem alt dette
snakket om skrøpelighet, synd og egen fortapthet, for det holder deg
bare nede. Dette sies fordi denne ånd ikke tåler å formanes, tales
til rette – nei, den falske ånd kjennes på det at den ikke vil la
seg tale til rette og korrigeres, som han sier Luther.
Et slikt menneske er allerede
fullkomment i sin egen bevissthet, selv om det kan fremstå svært så
ydmykt, når det er mest å hente på det. Jeg vet best!
Her kan aldri skje noen sann
åndelig vekst, om en troende er begynt å inntas av denne åndsmakt!
Ingen vekst mot fullkommenhet!
Her er noe som kan fortone
seg underlig for oss, vet du! Ikke å undres på forresten! Dette at
Skriften lærer, at du som en kristen allerede er fullkommen, og samtidig
skal vokse mot fullkommenhet – eller bli fullkomne, som vi
leser i teksten vår. Samtidig læres vi at vi aldri kan oppnå fullkommenhet
i den forstand, så lenge vi er på jord. Jesus viser at selv når Hans
disipler treder inn i evigheten, skal deres vitnesbyrd i denne sammenheng
være: «Vi er unyttige tjenere! Vi har bare gjort det vi var skyldige
å gjøre.» (Luk 17:10b).
|
Likevel skal vi ifølge Skriften få strekke oss etter det, men
ikke ha verken vår glede eller visshet om frelse i det. Det blir som
Luther ved et tilfelle skriver: Bli det du er!
Paulus skriver om det i Fil
3:12-15: «Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen.
Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet
av Kristus Jesus. Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet
det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker
meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris
som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. La oss da, så
mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes
innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette. Det gjelder
bare at vi, så langt vi er kommet, holder frem i samme spor.»
Her møter vi igjen dette
for oss paradokset – han skriver jo: «- Ikke så at jeg allerede
er fullkommen! - for så å skrive lenger nede: «La oss da, så mange
som er fullkomne, ha dette sinn.»
Her møter vi denne dobbeltheten
som treder frem på flere vis i Skriften, når det gjelder de troende
– de både er og ikke er! Dette forståes kun ut fra læren om hva vi
er i oss selv, på den ene side, og hva vi er i Kristus på den annen.
Her forkynnes at du allerede
er fullkommen, og det skal du få lov til å glede deg over og prise
Herren for – og at du skal søke å strekke deg mot denne fullkommenhet.
Da blir det ikke et strevsomt trelleliv, hvor du må opp til eksamen
ved hver dags ende, men som Peter skriver i sitt brev - 2 Pet 3:18:
«Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!
Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.»
Det er vel ikke noe tungt
bud – å søke å bli mer og mer kjent med Jesus, din frelser?
Det er dette verken Peter
eller Paulus har grepet fullt ut, eller som de gjerne ville – men
Jesus har grepet dem, det var de seg også bevisst.
Jesus vil ha deg! Ja, Han
har kjøpt deg til Gud med sitt blod! Stans for det nå, min venn! -
for det er guddommelig sannhet! Ikke la deg forføre av den falske
ånd som alltid sier at du ikke kan regne med det nå! - at det må bli
bedre med deg først! - at du først må oppleve det eller det! - og
lignende. Nei, Han kjøpte deg til Gud på Golgata, idet Han gjorde
soning for all verdens synd! (1 Joh 2:2).
Det er ingen av oss som er
bra nok, og ingen av oss som noen sinne vil bli det heller, men vi
er bra nok i vår stedfortreder Jesus Kristus – ja, fullkomne! Ikke
noe mindre! Det skal du få regne med!
Dette er et tveegget sverd
– det hugger mot den falske ånd som ved stadige umulige krav fører
til mismot, og den ånd som ved glorifiseringen av den troende selv
fører til hovmod.
Nei, det er i Jesus, og i
Jesus alene, det er gitt oss! Men der er det også gitt oss
fullkomment!
En direkte frukt av å ha
del i denne lære, vil være det som apostelen her i teksten videre
formaner til: «Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre!» (v.11).
Men altså ikke dette vi møter
så mye av i dag – godta enhver lære eller læresetning! Vi ser bare
litt forskjellig på ting! Nei, der hvor ikke den totale avhengigheten
av Jesus – og det vil si, dette Hans blod som er utøst på korsets
tre – er på plass i den enkeltes bevissthet, der er heller ikke Den
Hellige Ånd. Eller iallfall: Der har Ånden ikke fått føre sitt verk
til endes!
La deg formane her! - Herren
vi ha deg nær til seg!
|
10 søndag
i treenighetstiden
