Tilbake            
                                   Vingårdssøndag / 14 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

Herren vokter sin vingård

Jes. 27, 2 - 6

   2 På den tid skal de si: Der er en edel vingård, syng om den! 3 Jeg, Herren, er dens vokter. Hvert øyeblikk vanner jeg den. For at ikke noen skal skade den, vokter jeg den dag og natt. 4 Vrede har jeg ikke mot den. Hadde jeg torner og tistler mot meg i krig, da ville jeg gå løs på dem og brenne dem opp alle sammen - 5 dersom de da ikke skulle søke vern hos meg og slutte fred med meg, ja, slutte fred med meg. 6 I kommende dager skal Jakob skyte røtter, Israel blomstre og få skudd, og de skal fylle jorderike med frukt.

   Vi stanser for det siste verset først: «I kommende dager skal Jakob skyte røtter, Israel blomstre og få skudd, og de skal fylle jorderike med frukt.»
   Det første verset i teksten vår begynner med: «På den tid skal de si: -» og det siste begynner med: «I kommende dager -.» Denne mannen – dette menneske på jord, taler altså drevet av Guds Ånd om noe som skal skje der fremme. Det Gud Herren har bedrevet i hele menneskets historie, inntil den dag profeten står der og taler disse ord, har sin grunn i noe om skal skje i fremtiden. Herren er i ferd med å fullføre et verk – og Han er selv den som opplyser oss om, når dette verk er fullført, idet Han roper ut fra korsets tre: «Det er fullbrakt!» (Joh. 19,30). Alt etter den tid kommer inn under det Peter vitner i sitt brev om profetenes tjeneste og tid: «- idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når Han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.» (1 Pet. 1,11).
   Herligheten deretter! Selve verket er fullført for oss – nå gjenstår det å gjøre det kjent! Det er altså for sent å ville prøve å frelses på noen annen måte enn den Gud har valgt – det vil si, ved Jesu Kristi fullbrakte verk alene.
   Dette 6 vers: «I kommende dager skal Jakob skyte røtter, Israel blomstre og få skudd, og de skal fylle jorderike med frukt,» handler om hedningenes innpoding i det edle oljetre som Rom. 11,24, taler om. Den borgerrett i Israel som hedningene alltid var tiltenkt, og som apostelen Paulus skriver slik om i Ef. 2,12-13: «Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. Men , i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. Osv.»
   Men ! - Nå skjer altså det profeten profeterer om her, så mange hundre år før det skjer. Det er Israels frukt som brer seg ut over hele jorden.
   Da Simeon står i templet med det åtte dager gamle Jesusbarnet i sine armer, vitner han blant annet slik: «- for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.» (Luk. 2,30-32).
   Hørte du? «- et lys til åpenbaring for hedningene!»
   Dette er omtalt flere steder i Det Gamle Testamente, blant annet svært så klart i Jes. 49,6: «- Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.»
   Israelsfolket ble dannet/oppreist i den hensikt, at Gud skulle fødes søm menneske – komme i kjød. Dette har skjedd, og Guds frelse er åpenbart på jord. Israel har altså
ingen slik tjeneste for Herren lenger, men for fedrenes skyld ser Han ennå i nåde til dem, og vil samle dem til seg – for Gud er trofast, selv om vi er troløse, som vi kan lese i 2 Tim. 2,13.
   I så tilfelle leser vi altså her en oppfylt profeti. Oppfylt ved Jesu komme og evangeliets utbredelse i denne verden. Denne frukt profeten taler om her, er årsaken til at du nå sitter her – forhåpentligvis, med en frelst sjel. Abrahams velsignelse: «Din ætt skal ta sine fienders porter i eie, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord.» (1 Mos. 22,17-18).

   «Din ætt skal ta sine fienders porter i eie,» leser vi som en del av denne velsignelsen. Slike vers er årsaken til en del av disse konspirasjonsteoriene som er så inngrodde hos mange – dette at jødene søker verdensherredømme blant annet. Men det er fordi de ikke forstår Guds ord, og det igjen fordi de er uten Guds Ånd. Hva det handler om er det Herren taler i Sak. 4,6: «Da tok Han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.»
   Det var dette de fleste jøder heller ikke forsto, som resulterte i at de forkastet sin Messias. Det er jo tale om evangeliets seiersgang. Det våpen, om du vil, ved hvilket Herren omvender sine fiender til venner.

E.K.

   «På den tid skal de si: Der er en edel vingård, syng om den!» (v.2). Menigheten! Syng om den! Bruden! En kan tenke på sangen av Ronald Fangen her: «Guds menighet er jordens største under.» Frelste syndere – syndere som elsker Gud, det er et under! Det er ingen naturlig ting! Det har sin grunn i Guds kjærlighet. Vi møter den også her i teksten, så vidunderlig som vi bare måtte kunne ønske det.
   Men først noen ord om Hans syn på menigheten, den som ser seg så uren og uverdig, når den vender blikket inn mot seg selv. Dette kjenner du nok til, du som er i lyset. «Jeg, Herren, er dens vokter. Hvert øyeblikk vanner jeg den. For at ikke noen skal skade den, vokter jeg den dag og natt. Vrede har jeg ikke mot den.» (v.3-4a).
   Dette er Hans syn på menigheten – hør det og la det få vekke deg opp, hver gang du er i ferd med å gli inn i trelldom og fortvilelse over deg selv – din synd og dine mange mangler. Dette er Hans syn på den enkelte troende – den sjel som har tatt sin tilflukt til Ham. Den som synden får drive til Herren, og ikke bort fra Ham, som en Kain og Judas – som ikke trodde Herren. Men du, hør og tro!: «Alt er fagert ved deg, min kjæreste. Det er ikke noen lyte på deg.» (Høgs. 4,7). Ikke noe lyte! Fins overhodet ikke! For du er renset i Lammets blod!

   Og så videre – hør hvilket alvor å møte den Hellige utenfor dette Lammets blod, det vil si, i sin synd, i sitt naturlige fiendskap: «Hadde jeg torner og tistler mot meg i krig, da ville jeg gå løs på dem og brenne dem opp alle sammen,» - og så må du høre videre, for her er Guds kjærlighet åpenbart for oss, som vi leser det i Esek. 33,11: «Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever.» - slik fortsetter teksten vår da: «- dersom de da ikke skulle søke vern hos meg og slutte fred med meg, ja, slutte fred med meg.» (v.4b-5).
   Har du hørt slikt? Søke vern hos Ham! Det er altså den sanne omvendelse – at fienden søker vern hos Ham! Søker Hans beskyttelse! Søker inn under Hans vinger! Dette kan bare skje ved at synderen får se med opplatte og opplyste øyne, hva som åpenbares på Golgata kors – ja, hva som åpenbares ved Jesu inntreden i verden i det store og hele. Han kom for å tilveiebringe frelsesmulighet for sine fiender. Kan du forstå det? Men det er nettopp dette som sies oss i Rom. 5,6: «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.»
   Skulle du være her i kveld, som dette aldri riktig har gått opp for, eller du som trenger til å høre det igjen – det er ikke Gud som trenger å slutte fred med deg, Han har sluttet fred med deg, Han er forsonet ved Jesu offer i ditt sted – derfor lyder det slik nå – nå i denne stund vitner Ordet: «Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.» (2 Kor. 5,20-21).
   Søker du noen annen rettferdighet for Gud enn denne ene, da søker du forgjeves. Da lever du i fiendskap mot Gud, enten du er deg det bevisst eller ikke. Det er svært! Hør hva Lina Sandel vitner så herlig i sangen sin: «Når du alt er nådig, Så kjem mitt strev for seint.»