Hva er det tale om her? -
Hva
er dette ord for noe, det som skal ha slik fremgang og bære frukt? Vi er jo
så vant til å høre etter hvert, at det er vi som skal bære frukt, at Gud
trenger oss - ja, ikke bare trenger oss, men til og med er avhengig av
oss! Det blir i praksis våre tanker og våre veier. Og så leser vi altså dette her, at det tvert imot er tale om et
ord.
- Det er et ord som gjør alt dette. Vi oversvømmes jo av ord i dag, gjennom
så mange kanaler og medier, en informasjonsmengde uten like. Og også i kristen
sammenheng møter vi en flom av ord, men er det Ordet? - Guds ord? Er det
virkelig det Ord som Faderen vitner om her, vi møter gjennom forkynnelse og kristen
virksomhet i dag? Ordet - «det som går ut av min munn,» som Han sier
her. (v.11a). Og
i og med at dette Ord er gått ut av Guds munn og er det eneste ord som bærer frukt
for Ham, er det jo også klart, at enhver sann kristen kjenner dette Ord og
vet hva det er. Det er jo det du ble født ved - det er jo det som gjorde deg
til en kristen!
I Åpenbaringsboken står det en noe gåtefull tale om det:
«Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi
ham en hvit stein, og på steinen er et nytt navn skrevet som ingen
kjenner uten den som får det.» (Åp 2:17).
Den skjulte manna! Det står et sted: «Judas, ikke Iskariot,
sier til Ham: Herre, hva er grunnen til at du vil åpenbare deg for
oss, men ikke for verden?» (Joh 14:22).
Har du ikke merket deg, hvor ofte Skriften taler om åpenbaring?
- Noe som altså i utgangspunktet er skjult, men så blir avdekket.
Slik er Guds ord, du kan ha lest et bestemt ord hundrevis av ganger,
men så er det plutselig som om det blir pakket opp for deg, så du
får se det virkelige innholdet. «Når dine ord åpner seg, gir de lys,
de gir enfoldige forstand,» sier Skriften selv om det. (Sal 119:130).
Da bærer det frukt!
Men det sto noe i dette ordet i åpenbaringsboken som vi skal merke
oss - hvem er det Ordet åpner seg slik for? - Hvem er det Ordet blir til lys
for? - Hvem er det som blir gitt av den skjulte manna? Jo, den som seirer!
Hva gjør jeg da? - Eller hva ligger nær for meg å gjøre
da, når jeg hører dette? - Jo, jeg ser på meg selv, om jeg nå har
det som skal til for å seire - er jeg sterk nok til det? - Og så får
jeg prøve meg, og opplever nederlag på nederlag og den ene ydmykelsen
etter den andre - hva er det som er galt med meg? - Det er visst verre
fatt med meg enn noen annen! - Det er likesom ikke hold i det som
bor her inne, i møte med det guddommelige krav til mennesket. Åndelig
renhet, fullkommen vilje og standhaftighet, fullkomment sann, fullkommen
utholdenhet i det gode, fullkommen og aldri sviktende kjærlighet både
til Gud og mennesker, fullkomment hat til synd og verdslighet - alltid
fullkomment! Hvis det ikke er dette det er tale om som seier,
hva er det da snakk om?
Vi skal lese i Skriften om en
som seiret - Jakob. Jakob var en luring. Selv om han opplevde å bli lurt selv også
- slik er jo verden - fikk han jukset det til, slik at livet hans ble ganske
så suksessfullt, etter menneskelig målestokk. Han ble rik og hadde overflod. Gud
hadde talt direkte til ham om velsignelse, så det burde ikke forundre noen om
Jakob så på sin rikdom som en følge av Guds velsignelse, selv om han - når han skulle
være ærlig - måtte innrømme å ha hjulpet godt til selv, og ikke alltid med fine
metoder heller. Men er det den seier Guds ord taler om? Herren møtte Jakob
igjen ved en bestemt anledning, ute ved Jabboks vadested. - Der lå Jakob i angst
for sin bror Esau, som han hadde bedratt, han fryktet for at han skulle komme
og slå i hjel både ham selv og hans familie. - Syndene innhentet Jakob den natten.
Kanskje kjenner også du til slike «netter?» - Der møter
Herren ham - men som hva? - Jo, som en mann som går til angrep på
ham. Som om ikke Jakob hadde det vanskelig nok, ville vi si! Jakob
kjempet med Ham den natten, og det var en hard kamp. Jakobs hofteskål
gikk av ledd, slik at han siden ble halt. Men så leser vi om det:
«Og Han sa: Slipp meg, for morgenen gryr! Men Jakob sa: Jeg slipper
deg ikke uten at du velsigner meg.» (1 Mos 32:26). Jakob så sitt behov
- ja, nødvendigheten av Guds velsignelse over seg. Jeg kan
ikke bli tilbake her, og vandre videre i livet, uten Herrens velsignelse!
Hva sier du, som leser dette?
|
Men hva gjør Herren
da? - Jo, Han stiller Jakob et spørsmål - nå Jakob skal du svare meg
på en ting: «Da sa Han til ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.»
(1 Mos 32:27).
Han svarte: Jakob - som jo betyr bedrager, luring.
Han svarte sant nå: Herre, jeg er den du vet at jeg er, Jakob, bedrageren.
Og da sier Herren til Ham: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel,
for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.» (1 Mos 32:28).
Han fikk et nytt
navn! Hva hadde han så gjort for å fortjene det? - Hva besto seieren i? - Jo,
i sannhets erkjennelse. «Den som seirer, han vil jeg gi av den skjulte manna,»
leste vi. Dette er seieren - seieren over det gamle menneske, der det står avkledd
innfor Gud, og du erkjenner og innrømmer, at - ja, dette er meg, det er
slik jeg er i virkeligheten, når alt jukset mitt er borte. Det er alltid her
Guds nåde har med et menneske å gjøre. Det er her Ordet får gjøre sin
gjerning - bære frukt!
Vi begynte med å spørre om, hva det er for et Ord et
er tale om. Hos apostelen Jakob leser vi en formaning til oss om å
«ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i oss, og som er mektig til
å frelse våre sjeler» (Jak 1:21) - og da skal du legge merke til at
Ordet er skrevet med stor O! - Det er nemlig tale om en person
- det er Jesus Kristus! - Han er Ordet som er gått av Guds
munn.
Du kjenner
innledningen til Johannes evangelium: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet
var hos Gud, og Ordet var Gud.» (v.1).
Og så står det: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.» (v.14).
Johannes skriver også slik om det i sitt brev: «- og
livet ble åpenbart!» (1 Joh 1:1). De ble gitt av den skjulte
manna! Dette er Ordet som bærer frukt! - Det er Jesus!
Den første frukt til liv, er at Han blir åpenbart for ditt hjerte, så du i din
svakhet og nød erkjenner Ham som den Han er. Og så lenge du får bli der, på den
plassen, bærer Han frukt i ditt liv. «Ta ydmykt imot det Ord
som er innplantet i dere,» skriver Jakob. Det kommer aldri noen tid, da vi
kan reise oss fra denne plassen og gå på egenhånd. Den som lever i sannheten,
han erkjenner: Det er bare Ordet - det er bare Jesus som bærer frukt.
Her
befinner den seg, som Jesus har satt til å bære frukt, frukt som varer. Han
er blitt aldeles avhengig av Ordet, av Jesus. Vi skal lese teksten om
igjen, og ha Jesus i tankene når vi leser den nå: «Ja, likesom regnet og snøen
faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får
den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som
eter, slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende
tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt
som jeg sender det til.»
«Det skal ikke vende tomt tilbake til meg!» Nei, vendte
Jesus tomhendt tilbake til Faderen! - Han vendte tilbake med en fullt
ferdig og tilstrekkelig frelse for alt som heter menneske. Han vendte
tilbake med en rettferdighet som skjulte all verdens synd! Han hadde
nettopp gjort Faderens vilje - og Hans vilje, sier Jesus, er evig
liv! Ja, Han sier: «Hans bud er evig liv!» (Joh 12:50).
Det var det oppdrag som var lagt på Jesus - å skaffe
oss evig liv! Og så kan lese hos profeten:
«Han skal ikke bli utmattet,
og Hans kraft skal ikke bli knekket før Han får grunnlagt retten på
jorden. Og på Hans lov venter fjerne kyster.» (Jes 42:4).
Nei, Han vendte
ikke tomhendt tilbake, og det gjelder der i himmelen innfor Guds trone i denne
stund, en fullkommen frelse! - Men ditt eget får du ikke med inn dit, som gjeldende
betaling. .
Alt som
skjer i Guds rike er «til et navn for Herren.» (v.13).
|