Tilbake            
                                               Romjulssøndag

 




 

 

De to veier el. De rettferdiges vei

Sal 1:1 - 6

   1. Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, 2. men har sin lyst i Herrens lov og grunner på Hans lov dag og natt. 3. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til. 4. Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som vinden blåser bort. 5. Derfor skal de ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet. 6. For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang.
 

   Her står det om «ugudelige folks råd,» og at de ugudelige ikke blir stående i dommen. Da er det svært å tenke på, hvem som steg frem på scenen og viste seg å være dem det her tales om, fremfor noen andre - da Jesus, den eneste, helligste, reneste, sto frem i Israel - nemlig de som for alle menneskers øyne, også deres egne, syntes å være dem som nettopp tok på alvor, og gjorde det som vi leser om her i salmen, som salighetsveien - nemlig å ha sin lyst i Herrens lov og grunne på den dag og natt (v.2) - de skriftlærde og fariseerne, de eldste i Israels menighet, de som satt i det høye råd!
   De var de ugudelige! - men i det åndelige mørke mennesket lever i, uten lyset fra det høye, var det umulig å avsløre noe slikt; - slike fromme mennesker holdes jo den dag i dag for å være særlig hellige mennesker. Men da «det sanne lys, som opplyser hvert menneske,» kom til verden (Joh 1:9), da ble det i sannhet avslørt.
   Jesus og egenrettferdighetens ånd, - Jesus og selvrettferdiggjørelsens ånd, går ikke sammen. De er motsetninger som mørke og lys, ild og vann! - og du vet mørke og lys kan ikke fylle et rom på samme tid, det ene støter det annet ut, - og du har vel opplevd hva som skjer dersom du tar noe glødende borti vann; - det blir som en eksplosjon. Det er jo også nettopp slik møtene mellom Jesus og disse menneskene fortoner seg, for den som leser om dem.
   Jesus sier om disse lovstrevere: «Har ikke Moses gitt dere loven? Og ingen av dere holder loven!» (Joh 7:19).
   «Ingen av dere!» - Ikke én! De kan derfor ikke kalles lovgjørere, og slett ikke lovoppfyllere, disse menneskene, verken den gang eller nå - men nettopp lovstrevere! - Det er nemlig, hva de er - om det de holder på med oppleves som et strev eller ikke! Målet er å vinne Guds velsignelse, og dermed frelse for sin sjel, ved noe eget! Dette er alltid kjennetegnet! - Enten ved noe et menneske selv makter å opparbeide seg, ut i fra den tro, at det ennå er en gnist av noe godt og guddommelig i mennesket selv - eller, ved at Gud tar tak i denne «gnisten» og utvikler den - eller, ved at Gud legger ned i mennesket noe som skal bestå for Ham.
   Den siste av disse avveiene er vel den som ligger nærmest for oss å slå inn på, eller bli ledet inn på.
   At det som blir oss til velsignelse og frelse allerede for lengst er brakt inn på himmelens alter, før vi i det hele tatt kunne tenke på godt eller ondt, eller noe som helst annet, det er en vrien tanke for oss, men slik er det, vitner Ordet!

   «Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete!» (v.1).

   Ja, det er sant, dette er også tale om syndere mot loven, verdslige mennesker som ikke bryr seg om Gud eller noe som hører Hans rike til, men tvert imot spotter og håner det. - Vi ser det hver dag på ny - men vi må likevel ikke glemme, at dette også er spottere av evangeliet! - Det er det virkelig farlig å glemme, for da kan du snart la deg imponere av synlig gudsfrykt, som like gjerne kan være av mennesket selv, og også verre, nemlig av djevelen! (2 Kor 11:15).

   Hør hva som skjedde ved korsets fot: «På samme måte spottet også yppersteprestene Ham, sammen med de skriftlærde og de eldste.» (Matt 27:41). - «På samme måte spottet også yppersteprestene Ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har Han frelst, seg selv kan Han ikke frelse.» (Mark 15:31). - «Men rådsherrene spottet Ham og sa: Andre har Han frelst. La Ham nå frelse seg selv dersom Han er Messias, Guds utvalgte.» (Luk 23:35).
   Er det noen tvil om hvor disse hører hjemme? - Nei, de hører nettopp hjemme i de ugudelige folks råd, står på synderes vei og sitter i spotteres sete.
   De antikristelige krefter er høyst virksomme, der hvor ingen naturlig hadde tenkt seg at de skulle være det. - En må få øyne å se med, for å oppdage det.
   Enn du - spotter du Jesus? Du vil vel rygge tilbake for et slikt spørsmål: Nei, for all del! - Ham vil jeg tvert imot prise og opphøye! Nei, du spotter vel ikke som disse gjorde - men spotter du Jesus ved at du regner med noe av ditt eget ved siden av Hans?
   Jesus sier ved en anledning: «Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke! Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen.» (Joh 10:37-38).
   Å avvise, eller nedvurdere Jesu gjerning, er det samme som å avvise og nedvurdere Ham selv! Og hva det vil si å avvise og nedvurdere Hans gjerning, det kan vi først forstå, når det står klart for oss, at Hans gjerning er en helt og fullt stedfortredende gjerning.

   Det er ikke mulig å forstå denne salmen rett - og det er heller ikke mulig å forstå noe annet Guds ord rett heller - uten at Jesu stedfortredende gjerning er blitt rett klar for deg!
   Hva vil det nå si, når salmisten her taler om «de rettferdiges vei?» (v.6). Det har jo Jesus sagt deg like ut: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh 14:6).
   Her har du de rettferdiges vei! - Dette er den vei de går på! Og Herren kjenner de rettferdiges vei! Han kjenner deg som klynger deg til Jesus - du som har all din trøst i Ham og i Hans gjerning! - Du som må si: «Meg til frelse jeg intet vet, Uten deg Guds Lam, Ene i din rettferdighet skjules all min skam!»
   Og du vet, der hvor all skam er skjult, der står det et fullkomment rettferdig menneske tilbake. Men denne skam er altså skjult - ikke ved at du er blitt bedre, for ikke å si, er blitt rettferdig - men i Hans rettferdighet!

   Nå ser du altså, hvem løftene i denne salme egentlig gjelder - hvem som er lik et tre plantet ved rinnende bekker - som gir sin frukt i sin tid, og hvis blader ikke visner. Hvem som skal ha lykke til alt han gjør! Det er du som i din nød ikke vet deg noen annen vei enn Jesus Kristus, og Ham alene! Tro nå, og ta nå til deg, det Han forkynner deg her!
   Se også hvordan det går dem som står utenfor troen på Jesus! - det blir ikke noe tilbake!

 
   Nå kan jeg hvile fullkommen glad,
Veien er banet inn til Guds stad,
Hjertet er renset, skylden betalt,
Selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

E.K.