|
Ja,
slik gjorde de! - og ble berget!
Uansett hvor mye eller hvor lite de forsto av budskapet
- det åndelige innholdet - så var det iallfall noe disse jødene var
helt på det rene med og kunne vitne om: Det var blodet som
reddet oss!
Av den grunn så måtte jo dette blodet ha fått en
helt spesiell plass i deres bevissthet! «Hva var det som reddet oss
der? Det var blodet!» Det berget liv!
Om du skulle oppleve å bli berget fra døden - revet
ut av dødens gap - om det nå var et menneske som dro deg opp, eller
det var en grein du fikk fatt i, da vil du aldri glemme det!
Jødene hørte skriket i Egypt, dagen etter - Herren
hadde handlet nøyaktig etter sitt ord, døden hadde gått gjennom landet
den natten - men se, jeg lever!
Så kunne de snu seg og se på det øverste dørtre
og på dørstolpene - blodet! Herren hadde handlet nøyaktig
etter sitt ord, når det gjaldt dette også!
Om en av disse jødene kunne stått midt iblant oss
nå, så kunne han ha vitnet: Det holdt! Det er blodet som gjelder for
Gud!
Men nå har vi mer enn en oppstanden jødes ord, vi
har Guds eget ord om blodet, også til oss! Og når
løftet som Han knyttet til blodet i Egypt, viste seg å holde, skulle
da ikke Hans løfte knyttet til Hans egen Sønns blod holde! Slik som
det vitnes om det i Johannes' brev: «Jesu, Hans Sønns blod renser
oss fra all synd.» (1 Joh 1:7).
Det første vi må merke oss - for vi leser ofte slike
ord som om vi var ganske bevisstløse - det er at det er blodet som
gjør det! Det står ikke om noe annet.
Men hvordan er det ikke vi holder på, før dette
budskap går opp der inne - ja, dessverre så ofte etter også, for vi
glemmer så snart igjen - vi begynner å arbeide på bestemte synder
som henger ved oss, for å bli kvitt dem - først og fremst da slike
åpenbare ytre og iøynefallende ting - det kan være slikt som drikking
og banning, og det som kalles usedelighet - det er klart, slikt sømmer
seg ikke for en kristen - men det stanser ikke der, for dette lyset
du nå har kommet inn i, det skinner og trenger stadig dypere inn -
så blir det all denne småjuksingen i handel og vandel, og alle disse
såkalte hvite løgner, som en blender andre med, så de ikke skal se,
hvordan det virkelig er fatt. - Men det er en som har begynt å tale
der inne, og spør deg: Var det helt sant det du sa nå? - Når du fortalte
den historien, smurte du ikke litt tykt på for å fremheve deg selv
litt ekstra, eller for å sverte en annen litt ekstra? Og så ser du
på kristendomsdrakta di, og begynner å flikke og vaske, og be til
Gud om kraft og hjelp til å gjøre det bedre.
Men så trenger det bare dypere inn dette ubarmhjertige
lyset: Ingen usedelighet i det ytre lenger, nei - men det fortsetter
jo bare i hjertet, kanskje verre enn før, i fantasi og tanker. Og
så oppdager jeg tunga mi, hvor lett den kommer på gli med sladder
og baktalelse - den bringer så snart ufordelaktige nyheter om andre
videre - ja, det er likesom en lyst som driver dette. - Jeg som skal
være en kristen går omkring som en baktaler! Sømmer det seg
for en kristen?
Vet du, hva Satan betyr? - Bakvasker!
Det er jo hans ånd du lever i samsvar med, når du gjør slikt! - Det
må det jo bli slutt på - og så har du fått også det å passe på - tunga!
Og kanskje er du blitt flinkere også på det området
etter hvert - du er ikke like snar til å la tunga fly ukritisk - men
så rammer plutselig spørsmålet: Hva med å høre på
sladder og baktalelse? - særlig når det gjelder mennesker som du har
noe imot, noen som har skadet deg eller ditt rykte på noen måte.
Du ser, det tar aldri slutt dette, til mer du forsøker
å rense drakten, til mer av skitten blir åpenbar, inntil du må si
med profeten Jesaja: «All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg.»
(Jes 64:5).
|
Fordi
denne Guds gjerning ved loven er så ukjent i forsamlingen i
dag, så er også døperen Johannes' ord ukjent: «Han
skal vokse, jeg skal avta.» (Joh 3:30).
I kristenheten i dagser vi i det store og hele den
motsatte forståelse nemlig: Vi skal vokse ved Jesus!
Har du lest kjærlighetens lovsang i 1 Kor 13 - om
kjærligheten som ikke gjør noe usømmelig. Det er altså den vi mangler!
- Hadde vi hatt den så hadde ikke de ting vi nå har talt om vært noe
problem.
Vi kan se et lite skinn av dette i våre egne liv
også: Kan hende liker du å høre sladder og baktalelse av mennesker
- høre nytt, kalles det gjerne, så blir det likesom ikke så farlig
- men ikke om datteren din, ikke om din mor osv. - og hvorfor? - Fordi
du er glad i dem!
Og det det som åpenbares i dette, at du i det hele
tatt begår synd, du drives ikke av kjærlighet - og du vet at ting
som kjærlighet, samvittighet, medfølelse og lignende, det er ikke
noe du kan få kjøpt noe sted, enten så har du det eller så har du
det ikke! Og det er jo nettopp hva Guds lov avslører i våre liv: Vi
har det ikke! - og iallfall ikke i den grad vi burde ha det.
Så lå du der da en dag, for Herrens føtter, i disse
skitne, stinkende fillene, som du verken fikk gjort noe med, eller
fikk av deg - for en får dem jo ikke av seg heller - «synden som henger
så fast ved oss,» som Ordet vitner i Hebr
12:1. Det må en inngripen til utenfra, slik som vi leser om ypperstepresten
Josva, som sto for Herrens engels åsyn i skitne klær, anklaget av
Satan: «Og engelen tok til orde og sa til dem som stod foran ham:
Ta de skitne klærne av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din
misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.» (Sak 3:4).
»Se, jeg tar
din misgjerning bort -.» Hva tror du Josva så der han sto? - Det blødende
Guds lam!
«En
mann stod frem, utsendt av Gud, hans navn var Johannes» (Joh 1:6)
- og hva vitner han om Jesus, denne mann utsendt av Gud: «Se der Guds
lam, som bærer verdens synd!» (Joh 1:29).
Så lå du der da, for Hans føtter i skitne filler
- dessverre ikke bare én gang, men på ny og på ny, har du falt i den
grøfta å ville «forbedre dine klær!» - og så fikk du løfte blikket,
idet du hørte disse livsalige ord: «Jesu, Hans Sønns blod renser oss
fra all synd!» Hans blod! - fra all synd!
Ikke den, og så den, og så kanskje én til, om en
riktig anstrenger seg, men alt på én gang, uten noen som
helst anstrengelse fra din side! Nåde - bare av nåde!
Du som måtte ha opplevd deg truffet av noe av dette
som nå er talt - du kan gå herfra nå, sint på Guds ord som har trukket
din synd frem i lyset - men jeg håper virkelig ikke du gjør det, for
det blir et tungt liv, et liv stampende mot brodden, bare for å måtte
bøye deg en dag allikevel, men da uten noen mulighet for frelse. -
Eller du kan høre Herrens ord, nettopp til syndere: «Jesu, Hans Sønns
blod renser oss fra all synd!»
Det blod som berget Israels barn der i Egypt den
gang, det hadde sin kraft til liv, nettopp fra det Jesu Kristi blod
som en gang skulle utøses på Golgata kors - og som du ser, det ble
til liv for dem - og det blir til liv for deg! Derfor skal du frimodig
ta din tilflukt til det.
Til enhver tid rinner denne frelsende og forsonende
og rensende kilde for Guds øyne. Han ser den! - og det gjør vel også
du?
Og så leser vi om israelerne: «Israels barn gikk
da bort og gjorde dette. Som Herren hadde sagt til Moses og Aron,
slik gjorde de. (v.28).
Og resultatet kjenner vi jo! Takk Gud!
|
Palmesøndag
