Dette vi leser her forutsetter Jesus, og Hans gjerning på jord. Det kan vi trygt si, selv om dette er uttalt i den gamle pakt – for Herrens velsignelse er i Jesus Kristus. Det finnes ingen Guds velsignelse uten og utenfor Ham. Til og med den jordiske velsignelse som har sin grunn i at et menneske innretter sitt liv etter loven, var utenkelig uten Jesus Kristus, og Hans gjerning på jord.
   Innretter du ditt liv etter Guds bud og formaninger, vil du få et best mulig liv på jord - men innretter du ditt liv på jord etter Guds bud og formaninger, for å skulle stå rettferdig for Gud ved det, nedkaller du tvert imot forbannelse over livet ditt. Da søker du nemlig å grunne din egen rettferdig, hvilket innebærer forkastelse av den rettferdighet som er av Gud – den som er gitt deg uforskyldt av nåde i Jesus Kristus, Han som ifølge 2 Kor. 5,21, «ikke visste av synd, men ble av Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.» «- i Ham skal bli rettferdige for Gud!» I Ham!
   Å da søke rettferdigheten for Gud i noe annet, innebærer en forkastelse av denne rettferdighet som er av Gud – og følgelig den eneste Han godkjenner som fullkommen.

   Vi skal merke oss nøye noe bestemt som blir sagt her i Ordet: «Slik skal de legge mitt navn på Israels barn, og så vil jeg velsigne dem.» (v.27). «- og så vil jeg velsigne dem.» Forutsetningen for velsignelsen er at Hans navn er lagt på dem!
   Tenk da på Jesu ord i den yppersteprestelige bønn i Joh. 17: «Jeg har åpenbaret ditt navn for de mennesker du gav meg av verden.» (v.6). «Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det.» (v.26).
   Guds navn var lagt på dem! Derfor eide de også Guds velsignelse over livet sitt, helt og ubeskåret!
   Jesus sier i Joh. 14,14: «Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!» Og i Joh. 16,24: «Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen.»
   I mitt navn, sier Jesus. Det er altså det navn til velsignelse som er lagt på alle dem som har tatt, og fremdeles tar sin tilflukt til Ham. Guds velsignelse er ikke bare knyttet til denne person Jesus fra Nasaret, men gitt oss i Ham.
   Gud har gitt også deg sin velsignelse i Ham, men det er ikke alle som tatt imot den. Men hør hva Skriften forkynner i så måte i 1 Mos. 22,18: «- og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord.» Alle jordens folk! Du kommer neppe utenom det. Dette utlegger apostelen Paulus slik i Gal. 3,16: «Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus.» «Og dette er Kristus!»
   I Ham skal altså alle jordens folk velsignes! Og jeg vil spørre deg: Hva har du gjort for å få del i denne Guds velsignelse? Hvor var du den gang Jesus vandret her på jord, og fullførte sin gjerning for deg? Når dette begynner å gå opp for ditt hjerte, da skjer det vi leser om i teksten vår: «Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» (v.25-26). Han løfter sitt åsyn på deg og gir deg fred.
   Dette skjer nemlig ved at du får et sant syn på Jesus – og det kan bare skje ved Den Hellige Ånds lys over ordet om Ham! Da får du fred! Da gis du del i den fred som er gitt deg i Jesus Kristus, fra evighet av. Frelsen – din frelse - er ikke noe som skal fullføres, det er noe som er fullført. Din frelse er fullført ved Ham. Det er tale om å få del i det som er fullført! Og det er dette det bes om for deg i denne aronittiske bønn: «Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!»
   I Kol. 1,19-20, kan vi lese: «For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i Ham, og ved Ham forlike alle ting med seg selv da Han gjorde fred ved blodet på Hans kors, - ved Ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene.»
   Og så står det videre til en i utgangspunktet kjeltring som meg: «Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forlikt med seg selv ved Hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere frem hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn.» (v.21-22).
   La du merke til at her sto kun om hva Han har gjort – gjort på mine vegne! Det begynner med at det var Guds vilje det hele. Jeg tenkte jo ikke på Ham. Nei, jeg var fremmed og fiende av sinnelag, og kjenner fremdeles på dette onde kjødet som rører seg i meg – men Han forlikte meg med seg selv ved Ham! - ved Jesus Kristus! Og så står det beskrevet slik: «- da Han gjorde fred ved blodet på Hans kors.» Da Han gjorde fred! Det er så utenfor meg det hele, at jeg kan bare stå der for Herrens åsyn og høre hva Han forkynner meg! Som ypperstepresten Josva i sin tid, der han sto for Herrens engels åsyn, anklaget av Satan, og får høre fra tronen: «Ta de skitne klærne av ham! Og til ham selv sa Han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.» (Sak. 3,4).

E.K.

Hva gjorde vel Josva fra eller til her? Ingenting! Han kunne ikke ha av seg de skitne klærne – og om han fikk det til, hva hadde han å kle seg i, i stedet for dem. Disse høytidsklærne måtte Han jo få.
   Han kom innfor Herren i sine skitne klær – uten å prøve å skjule noe. Så fikk han alt uforskyldt av nåde! Som Luther sier: Du må ikke be Gud om nåde, og så gå derfra å ikke tro at du har fått det. For Gud bedrar ingen – nei, den som ber han får! Det er Hans ord til deg! (Mt.7,8; Luk. 11,10).

   Og så leser vi dette i rette forstand velsignede, i vers 24 her: «Herren velsigne deg og bevare deg!» Han skal også bevare deg! Det er virkelig verd å merke seg, at Han er den som skal bevare oss – ellers kan det snart gå helt galt.
   Vi kan snart miste motet, om vi opplever at vi stadig faller for eksempel. For vi er gjerne forledet av vår egen kristendomsforståelse, og en falsk forkynnelse, så vi tenker at vi nærmest skal fremstå som syndfrie, når vi nå er blitt kristne. Dette skygger fullstendig for den frihet Kristus har kjøpt oss til. Du er fri til å komme til Ham med nettopp din synd, om så for tusende gang den samme dag, om det var mulig.
   Dette forkynnes ikke for å fremelske en holdning – det er ikke så farlig med synd, men å fremelske den sannhet i deg, at ingen synd kan fordømme deg. Ingen synd uten denne at du forkaster evangeliet om Jesus Kristus, det vil si, budskapet om syndenes forlatelse.
   Vi blir gjerne opptatt med dette at vi faller, og blir mismodige, fremfor å bli opptatt av det som er gitt oss i Jesus, og blir frimodige. Hør det igjen: Ingen synd kan fordømme deg! Vil du ha Guds klare ord på det? Så hør!: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» (Rom. 8,1). Ingen! Hørte du det? Ja, det har du vel hørt mange ganger, men har du også trodd det?
   Lett å tro det for den som lever i ytterkanten og aldri har stått badet i Guds gjennomtrengende lys, slik det kommer til oss i loven, men det er svært så vanskelig for den som ser sant på seg selv.

   Når det gjelder nattverden for eksempel, så er det mange som holder seg borte fordi de ikke føler seg verdige til det – hør hva Luther sier i den sammenheng: «Når skal jeg gå til nattverd? Jo, når jeg føler meg mest uverdig, og trelldommen er i ferd med å innta meg:»
   Ja, ikke sant? - hvilken situasjon er bedre å minnes frelserens død i, enn nettopp denne? Det var jo din synd og uverdighet Han gikk til korsets tre for, og gjorde soning.
   Hør det igjen!: Han skal bevare deg! Men hvordan skulle det kunne skje, om du vender deg bort fra det budskap Han bevarer deg ved? Vender deg bort fra det, og begynner å skulle bygge noe eget i stedet. Gjerne med Guds hjelp, som det heter – men du får aldri Herren med deg på den veien. Han har gitt deg en hel og full frelse i sin Sønn, Jesus Kristus, uavhengig av din tilstand. Det er om å gjøre at du blir bevart i det – for både den vranglæreren som bor i ditt eget hjerte, og djevelen selv, vil mer enn gjerne vise deg til en åndelighet som er bedre enn den som er av Gud. Men tror du virkelig at det finnes noen slik åndelighet?
   Nei, det finnes ikke noen bedre! Du er allerede fullkommen i Guds øyne, ved din tilflukt til det blødende Guds lam. En takk til Gud for Jesu skyld, det er det Han gjerne hører fra mennesket – men det kan ikke skje før Han får åpnet dine øyne opp for herligheten i evangeliet. Jesus i ditt sted, og du i Hans! Ufattelige sannhet og virkelighet her og nå, i denne stund!