«Se, jeg sender en engel foran deg!» (v.20). Disse profetiene, disse forutsigelsene, er selvsagt vanskelige å forholde seg til ofte – en vet ikke alltid nøyaktig hva de taler om. Noen er direkte profetier om noe eller noen som skal komme i sin tid, andre er i den tid det blir talt, men fremstår likevel som forbilder på noe som ennå er i fremtiden.
   Døperen Johannes for eksempel var forutsagt. I Matt 11:10, blant annet, sier Jesus om ham: «Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei for deg.»
   Da viser Jesus til det som står i Mal 3:1: «Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei foran meg. Brått skal han komme til sitt tempel, Herren som dere søker, paktens engel som dere stunder etter. Se, Han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud.»
   Her omtales Herren selv som paktens engel. Han som kom med, eller innstiftet paktene – paktenes Herre om du vil! Engel betyr jo utsending/budbringer. Og du ser at om ham som teksten vår taler om, en fører sendt av Gud, og Han som fremstår i kjølvannet av døperen Johannes’ virksomhet knyttes det et veldig alvor til. Moses skriver om en – uten tvil Jesus selv – i 5 Mos 18:15-19: «En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På Ham skal dere høre - slik som du bad Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet der og du sa: Jeg kan ikke lenger høre på Herrens, min Guds røst! Og denne store ild kan jeg ikke lenger se på, for da må jeg dø! Da sa Herren til meg: De har talt vel i det de har sagt! En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødre, likesom deg. Jeg vil legge mine ord i Hans munn, og Han skal tale til dem alt det jeg byder Ham.» Og så kommer dette veldige alvoret som vi gjør vel i å ta innover oss - «Og hver den som ikke hører på mine ord, som Han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.»
   Du ser – alvoret er knyttet til det budskap som bæres frem rett og slett fordi det er Guds ord til deg! Han taler mine ord, sier Gud! Og vi kjenner disse ord av Jesus om disiplene i den såkalte yppersteprestelige bønn i Joh 17:8: «For de ord som du gav meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg.»
   Her møter du altså dem som har del i velsignelsen fordi de har tatt imot de ord denne profeten har talt – for Jesus er Profeten med stor P, altså ikke en profet blant andre, men selve Profeten.

   Som vi leste i teksten vår: «Ta deg i vare for Ham og hør på Hans røst. Vær ikke gjenstridig mot Ham! Han skal ikke bære over med deres overtredelser, for mitt navn er i Ham!» (v.21).

   «For mitt navn er i Ham!» Hva var det Jesus også sa i sin bønn til sin Far i Joh 17? Jo, i Joh 17:6a, kan vi lese: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg av verden.»
   Ditt navn! «Si kjenner du det skjønne Jesunavnet som til frelse Guds oss gav?» synger vi i en sang. Ikke bare har hørt om, vet om, men kjenner!
   Det er underlig å registrere, at de som roper mer enn andre om å ha Ånden i særlig grad, ofte er de som taler minst dette navnet, men heller har det meste av fokuset på Ånden.
   Kan hende er du da en av dem som sier: Å nei, de taler mye i Jesu navn! Men du la kanskje ikke merke til hva jeg sa: - å tale dette navnet, ikke å tale i dette navnet!

   Det står om noen i Matt 7:22-23, som virkelig visste å tale i dette navnet: «Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»

E.K.

   Det gikk slett ikke bra det der!
   Men hva er det da å tale navnet? Vi får mer enn en indikasjon på det, der vi i Matt 1:21, får gjengitt noe av engelens tale til Josef, om hva navn han skulle gi dette barn jomfruen skulle føde: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
   Ser du? – dette er det navn Herren vår Gud bærer som menneske i denne verden! Jeg har åpenbart ditt navn for dem, som Jesus ba i sin bønn. Dersom dette navn ikke blir talt i Ånd og sannhet, vil ikke noe menneske noen gang lære det å kjenne.

   Og til slutt – dette med å overbevise oss om synd og nåde! Det kommer som en følge av å høre Hans røst – Hans tale i lov og evangelium. Vi leser i profeten Sak 3, om ypperstepresten Josva som står for Herrens engels åsyn i skitne klær – og da kan vi lese i vers 4: «Og engelen tok til orde og sa til dem som stod foran ham: Ta de skitne klærne av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.»
   Ser du hva som skjer her? – en avkledning og en ikledning! Begge deler er en strevsom sak i et menneskes liv. For Herren å få overbevist oss om, hvordan det virkelig står til med oss, det er ingen liketil sak. Han må bringe oss ned til scratch som vi sier. Der hvor vi må innse at ikke noe, ikke en smule av vår gamle drakt kan bli stående for Gud uten at vi går fortapt ved det. Alt må bort! Derfor dette radikale begrepet ny fødsel i Guds ord. Alt må bli nytt! Så vanskelig å endelig få overbevist oss om dette – men når og om dette skjer, så viser det seg minst like vanskelig å få ikledd oss det nye.
   «Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.» Hva tror du Josva så da? Han så det blødende Guds Lam, der på korsets tre! Det har alt skjedd i Ham, forstår du!
   Det er vanskelig å tale om dette, for her er mye rom for misforståelser. Det er altså dette som følger oss også etter at vi har innsett – skal jeg bli frelst så må det bli ved den nåde som er vist meg i Jesus – sliter vi med å tro at det kan gjelde en slik en som så ofte faller igjennom og er så full av grums.
   Begge deler har sin årsak i at vi ikke riktig hører på Han som taler til oss i begge ord! – og som vi pekte på: det er alvorlig for oss! Vi er pålagt å høre på Ham, og Han er det som forsikrer oss om denne frelse! Ja, i Hebr 6, kan vi lese dette: «For da Gud gav Abraham løftet, sverget Han ved seg selv - Han hadde jo ingen større å sverge ved - Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart hvor urokkelig Hans vilje er.»
   Sverget ved seg selv! Innestod for det med ed! Hvorfor skal jeg ikke da få lov til å tro det?
   Ser du? Hør Ham! – det er Han som taler frelsens ord inn i ditt hjerte! Som Faderen talte direkte fra himmelen til Peter, der han i sitt overmot tilbød Herren sine tjenester - det kan vi lese i Matt 17:5, blant andre: «Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag: Hør ham!» Hør Ham!
   Si kjenner du det skjønne Jesunavnet som til frelse Guds oss gav? Ser du! - da Jesus døde der på korset, ble lagt i grav og oppsto på den tredje dag - da avkledde Gud mennesket dets misgjerning, og kledde det i høytidsklær! Men, hvem trodde det budskap vi hørte? spør profeten Jesaja i Jes 53:1.