Tilbake            
                                               Maria budskapsdag

 

 



 

Immanuels-tegnet  el. Gud med oss!

Jes. 7, 10 - 14

   10. Og Herren ble ved å tale til Akas og sa: 11. Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det høye der oppe! 12. Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noe og ikke friste Herren. 13. Da sa profeten: Hør da, dere av Davids hus! Er det for lite for dere å trette mennesker siden dere også tretter min Gud? 14. Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel*.
* Gud med oss

   Her er vi vitne til det svik i ånden, som blant annet David sier seg fri i fra: «Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og som er uten svik i sin ånd.» (Slm. 32,2).
   Sviket i ånden - dette at mennesket ikke vil ta Herren på ordet, og gjøre etter de anvisninger Han gir, fordi en da jo kunne komme til å finne ut, at det er sant det som Ordet vitner. Og det er nettopp det man ikke ønsker å få for nært inn på seg, for en mer enn aner, hvilke konsekvenser det ville få for ens liv.
   Et menneske har alle slags innvendinger mot kristendommen, og peker på det ene etter det annet, for å gi inntrykk av at ens grunn til tvil er vel begrunnet. Så konfronterer du vedkommende med Jesu eget ord: «Om noen vil gjøre Hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.» (Joh. 7,17).
   Du som står der og har alle slags innvendinger - har du noen sinne forsøkt å handle etter Guds ord? Har du noen sinne lest med det for øye, å virkelig finne sannheten? Hvorfor ikke gi deg ut på dette Jesu ord, uten å prute? Han har jo lovt deg en konsekvens av det! Du skal nemlig oppleve at læren er av Gud! - Og dermed da, at Gud altså er til.
   Hvorfor gjør du da ikke det? Fordi du ikke ønsker denne konsekvensen! Du ønsker ikke Gud for nær innpå deg. Det er så mye mer behagelig i denne åndelige «skoddeheimen.» Dette med Gud, blir for skremmende.
   Sannheten er jo den, at du vil leve som du vil. Du vil ikke ha noen Gud over deg - du vil ikke ha noen annen autoritet i ditt liv enn din egen mening, tanke og lyst. Du vil være fri - som det heter. Men er du det? Er ikke nettopp din mening, tanke og lyst en herre i ditt liv? Kan du virkelig gjøre akkurat det du vil, eller er det en kraft i ditt liv, som bestemmer på tvers av din egen vilje?
   Det er dette Guds lov «utfordrer» deg til å prøve ut. Ta nå for eksempel for deg budet om å ikke begjære - gjør etter det! Bare ofre noen uker av ditt liv til å prøve det ut. Vis nå at du virkelig er herre i eget hus! Vær tålmodig overfor alt og alle, alltid! - Bare av den ene grunn at du vil det nå. Vil du det, så kan du det vel? Eller er det virkelig en kraft i ditt liv, som gjør deg til slave? «Loven i mine lemmer,» som Paulus kaller det. (Rom, 7,23). Er du slave, midt i din tro på at du er fri? Du kan ikke svare sant på dette, uten å ha forsøkt denne veien!
   Men her kommer innvendingene - helt fra det frekke: Hvorfor skulle jeg bry meg om det, til fromme unnskyldninger, slik som vi ser det hos Akas her. (v.12).
   Ja, det kunne jo høres ut som rene gudstjenesten dette. Han ville ikke kreve, og ikke friste Herren. Nei men så fint da! Nei, sier profeten - han kaller det å trette Gud. (v.13b). Dette er ren falskhet. Dette er Akas' måte å holde Gud på avstand på. For fikk han tegnet, og så han dets oppfyllelse - ja, så var det jo ingen annen vei ut av det, enn å overgi sin vilje helt til Gud og følge Ham, eller å ta et klart og bevisst brudd. Det var så mye greiere å ha denne uklarheten å skjule seg i.
   Har du uklarheten i stedet for Gud? Velger du uklarheten i stedet for Gud? Det er det svært mange som har og gjør. 
   Det finnes mennesker som har lest Bibelen fra perm til perm atskillige ganger, uten dermed å ha kommet til klarhet i sitt gudsforhold. Da er det tale om mennesker, som ikke åpent avviser Skriften, men har et visst snev av alvor i det hele. Men sannheten er at de har avvist Ordet like så klart, som de som åpent avviser det. For av de som åpent avviser det, er de fleste i kategorien: «- har aldri virkelig satt seg inn i det.» Ofte har de knapt lest i Bibelen selv en gang. Mens disse vi her taler om, har «brutt brodden» av Ordet, hver gang det har begynt å tale til dem, og har derfor i virkeligheten en mer bevisst avvisning enn de første. Men de skjuler det gjerne under en liknende fromhet som Akas'. De kan ikke gi helt slipp på religionen, men en levende Gud vil de ikke ha.

   Men Herren på sin side, vil ikke la mennesket få ro i denne sin bortvendthet, for Han vet - om ikke vi gjør det - at det er veien til fortapelse. Om du så har lest Bibelen aldri så mange ganger, og blitt nokså religiøs. Bibelen er ikke gitt deg for at du skal bli religiøs, men for at du skal finne Gud, eller Han finne deg. Derfor, til tross for dette svik i ånden hos folket, velger Gud å selv gi dem et tegn: Jomfruens barn!
   Holdende dette barn i sine hender, sier den fromme Simon i Jerusalems tempel: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse.» (Luk. 2,29-30).
   Sett din frelse! - Hva var det han da så? Dette barnet, som Herren hadde forkynt som et tegn! Det er Herrens frelse!
   Simon hørte til den gruppering i Israel som kaltes «De stille i landet.» En fin gruppering. - Han var en meget from og gudfryktig mann, og «han kom til templet, drevet av Ånden.» (Luk. 2,27). Men ikke ved noe av dette, kunne han fare herfra i fred! - Ene og alene ved det barn, han holdt i sine hender.

   Du som leter etter frelse, du som i det minste ikke ønsker å være falsk, men heller må krympe deg under all den falskhet du finner hos deg selv - alt du gjør er likesom besmittet av det onde - hør her hva Guds frelse er: Dette barn! «Et barn er oss født,» heter det hos profeten. (Jes. 9,6). Og: «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad» (Luk. 2,11), proklamerer englene fra himmelen julenatt. 
   Det er tale om samme person. Din frelse er født deg fra himmelen! Hva går du så å strever med?
   Vi er så bortkomne i tanke, hjerte og sinn vi mennesker, også når vi virkelig ønsker å finne frem. Vi ser ikke det som ligger like for øynene våre, men skuer etter noe langt borte - noe som vi kanskje kan få i stand. Noe som Gud skal bli fornøyd med, og hører ikke Ordet som forkynner oss, at Gud alt er fornøyd - ikke med vårt, men med Jesus'. En forferdelig åndelig blindhet!

   Men jeg vet ikke om jeg kan tro, sies det. Å! - Er ikke Herren å stole på? Jo da, vil de fleste da si - men jeg, det er meg det er noe galt med. Ja visst, og det mer enn du og jeg er i stand til å se dybden i, så lenge vi er her. Det er først i fortapelsens gru, at dette går opp for et menneske i sin helhet. Men hør nå: Hvem trenger vel en frelser? - Hvem trenger nåde? - Hvem er i behov av barmhjertighet og miskunnhet? - Hvem trenger å få sin synd skjult? - Hvem trenger lege? - Hvem trenger en rettferdighets kappe å bli svøpt i? De som det ikke er noe galt med?

E.K.

   Hvem var Han kommet for, og hvem oppsøkte Han, dette barn av jomfruen, da Han vandret her på jord? Jo, hør!: Tollere, syndere og skjøger! - De som har ondt! - De som var fortapt! - De som var kommet bort! - De som var blinde! - De som satt i mørke og dødsskygge! - Fanger, ugudelige og døve - ja, hør du: Døde! Verre kan det vel ikke være med deg?

   Tilbake til profeten Jesaja for eksempel: «Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg ved hånden. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene.» - Og hør da hva dette lyset er for: - «- for at du skal åpne blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet og føre dem som sitter i mørke, ut av fengslet.» (Jes. 42,6-7). Og: «Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende.» (Jes. 61,1-2). 

   Vi hører stadig forkynt, at alt Guds ord må bli forkynt - og det er sant! - Det er alt for mye av Guds ord, som ikke blir forkynt i dag, men likevel er vi i behov av visdom her. Skal bare prøve å illustrere det, med et eksempel fra Skriften selv, for å vise hva jeg mener med det. - Da Jesus forkynte dette budskapet fra Jesaja 61, i synagogen i Nasaret (Luk. 4), utelot Han setningen: «- og en hevnens dag fra vår Gud.»
   Forkynte ikke Jesus dommen, fortapelsen, helvete? Jo, det gjorde Han visst. Men alt til sin tid! Denne hevnens dag lå i fremtiden. Nå var det nådens år! er det nådens år! Nå forkynnes dette frelsesbudskap om jomfruens sønn, for deg. 
   «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.» (Joh. 3,17). Og: «Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.» (Joh. 12,47).

   Men det kommer en hevnens dag fra Herren, over alle dem som har stått Guds rike imot, over alle dem som har forfulgt de troende - og dermed Jesus selv (Ap.gj. 9,4 ) - i stedet for å ta imot den frelse de forkynte dem, og over alle dem som i likhet med Akas her, trekker seg bort under fromme fraser.

   «Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» (v.14b).
   Hva betyr så dette navnet, Immanuel? Det betyr: Gud med oss. Kan du fatte det? Det er altså Jesus - Han er «Gud med oss!»
   Du som har tatt din tilflukt til Ham, slik som Han er deg åpenbart i Skriften, som synderes frelser - Gud er med deg! Du er igjen i samfunn med Ham, og Han med deg. Han har tatt deg inn i sitt fortrolige råd.
   Men det er jeg da ikke verdig til - kan jeg tro noe så stort, at jeg får stå i Hans fortrolige råd? - Nei, du er ikke verdig, ikke i deg selv, men i Ham er du det. - Ja, hør hva som sies i himmelen om Ham, i denne sammenheng: «Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den? Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den.» - Heller ikke du og jeg altså! - «Da gråt jeg sårt fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret. Han kan åpne boken og de sju segl på den.» (Åp. 5,2-5). Han kan!
   Og hør hva som videre vitnes om Ham, hvordan åpenbares denne verdige - den eneste verdige - i himmelen?: «Og jeg så – og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet.» (Åp. 5,6). Ja, slaktet, Han ble virkelig slaktet her på jord, og det er din frelse, det er din verdighet. Som Paulus sier: «For vårt påskelam er slaktet, Kristus.» (1 Kor. 5,7). Ja, det er slaktet, og du er fri! Ser du ikke det? - Herrens tegn, det Han gav til Davids hus er oppfylt!

Ja, Han gav tegnet til Davids hus - Israel er åpenbaringsfolket - det folk Gud utvalgte seg til å åpenbare seg gjennom, men er det bare for Davids hus dette tegn? Nei, vi leste jo, også det hos profeten Jesaja: «Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene.» (Jes. 42.6).
   Hedningene - det er oss, og alle andre ikke-israelske folk. Jesus, et lys for oss, leser vi. Har Han fått bli det for deg, eller går du ennå og leter etter Gud i ditt eget hjerte, i lover, bud og regler?

   Kom hit, kom til korset, se Frelseren dør,
Foraktet, forlatt og forhånet.
Han sonet all verdens misgjerning.

   Det var dette Israel ikke forsto! - Det var dette som ble stående for dem som en uløselig gåte, dem til evig undergang: Hvorfor henger Han der på forbannelsens tre? 
   «Ved trengsel og ved dom ble Han revet bort. Men hvem tenkte i Hans tid at når Han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff Ham?» (Jes. 53,8). Det var forbannelsen over dem - og oss - som var årsaken.
   «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at Han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.» (Gal. 3,13). «En rettferdig for urettferdige.» (1 Pet. 3,18). Derfor henger Han der på forbannelsens tre. Han tok din plass, så du skulle få Hans!
   Er det for lite for deg, her og nå, å få byttet en evig forbannelse mot en evig velsignelse? Nei, du takker vel Gud for dette plassbytte!