Lysmesse

   Det er jo Jesus, Messias, det er tale om her - og Gud, Faderen, omtaler Ham på dette viset: Min tjener, den som jeg støtter, min utvalgte - altså den som jeg har valgt ut - den som min sjel har velbehag i og som jeg legger min Ånd på. «Det var Guds (Faderens) vilje å la hele sin fylde ta bolig i Ham.» (Kol 1:19).
   Det er altså Ham Faderen har sendt, for å bringe en rett ut til hedningefolkene. (v.1). Det vil altså si, at det var noe som manglet hedningefolkene - det var en rett de var uten - altså en rettighet! Det er på samme vis som at jeg kan gå til norske myndigheter og kreve visse rettigheter fordi jeg har norsk statsborgerskap - rettigheter som en med amerikansk eller kinesisk statsborgerskap ikke har her i landet.
   Og så skal vi legge merke til hva det står: Denne retten skulle føres ut til dem! - Den skulle altså bli dem gitt, og den skulle bli dem gitt ved en bestemt person. Min utvalgte, sier Faderen om Ham.
   Har du ikke lest hva som står skrevet om Ham: «For av Hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde.» (Joh 1:16). «I Ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.» (Kol 1:14). «Dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn.» (1 Joh 5:11). «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.» (Joh 1:4). - Og så dette - og hør hvordan det er formulert, for her er den rett du har fått beskrevet: «Et bedre håp (altså et bedre håp enn loven) blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.» (Hebr 7:19). Jamfør retten som skulle bli ført ut til oss - det er ikke noe mindre enn retten til å leve, retten til det evige liv, retten til å nærme oss Gud, altså en åpen adgang for oss inn til Ham.
   Det er jo denne retten menneskene har forsøkt å oppnå ved alle sine egenproduserte religioner - ved å etablere en egen rettferdighet. Det er altså dette du er i gang med, så snart du vil tekkes Gud ved noe eget.
   Den som vil tekkes Gud, kan bare gjøre det ved tro, står det. (Hebr 11:6). Nemlig troen på den rett som er blitt ført ut til oss! Det er jo dette Paulus beklager så inderlig, når det gjelder hans frender etter kjødet, jødene. De som riktignok hadde nidkjærhet for Gud, men, som han uttrykker det: uten den rette forstand!
   Det går altså an både å søke Gud og ha nidkjærhet for Gud, uten den rette forstand - det kjenner vi vel alle noe til! - Det vil si. at de ikke kjente sannheten, som det videre står i den sammenheng: «Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet.» (Rom 10:3).
   Men hva var så den rette forstand da? - Hva var så sannheten? - Og hva er sannheten her og nå? - Sier Skriften noe klart om det? Ja, takk og lov! - det sier han, apostelen, i det neste vers: «For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.» (v.4). Altså, i og ved Ham er retten ført ut til deg!
   Og så står det - og det kan synes underlig: «Og på Hans lov venter fjerne kyster.» (v.4b). Er det tilfelle? - vekker ikke tvert imot dette budskap motstand, hån og forfølgelse over alt hvor det kommer? Ja, men det er likevel dette hvert eneste menneske i denne verden venter på - det er dette det egentlig lengter etter og søker - men det er så blindt for sannheten, at det ikke kjenner det igjen, når det ser det.
   Israel ventet på Messias, men da Han kom, kjente de Ham ikke. De kunne ikke forstå at det var dette som skulle tilfredsstille deres innerste behov. Mørket - hva er det som trengs i mørket? - Det er jo lys! - Men da lyset skinte i mørket, tok ikke mørket imot det, står det. (Joh 1:5).
   Men de ventet på lys - de ventet på det som kunne føre dem ut og gi dem klarhet. Samfunnet med sine stigende problemer, de leter etter løsningen - ingen vet nøyaktig hva det er, men at de venter på løsningen, det er det ingen tvil om.
   Er det slik for deg? - Har lyset skint for deg, men du ventet noe annet! - Ville ha det annerledes! Ikke i Jesus Kristus og Ham alene! Uten ditt bidrag både før og etter du ble en kristen, helt og holdent grunnet på dette utvalgte Guds lam.

   Når det står at fjerne kyster venter på Hans lov, så er det ikke tibudsloven det er tale om, men den «livets Ånds lov» som apostelen vitner om i Rom 8:2. - Det er altså tale om den retten som skal føres ut til hedningefolkene.

   Det er en herlighet over all måte, når et menneske først har fått se inn i denne evangeliets hemmelighet. - Samme hvor du vender deg hen så er det nåde, du er omsluttet av nåde, du er skjult med Kristus i Gud! - Som vi også leste det fra Johannesevangeliet: «- av Hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde!» (Joh 1:16).
   Han skal føre rett ut til hedningefolkene - som Han sa, Jesus, på sin dåpsdag der ute ved Jordan, da døperen vegret seg for å føre denne hellige person inn under synderes dåp: «La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet.» (Matt 3:15).
   Ser du Han som skulle føre retten ut da? Han skulle vinne retten til livet, som menneske, ved å fullføre all rettferdighet, og dette skulle Han gjøre som en representant for oss alle, slik at det Han gjorde blir tilregnet oss alle. Du har retten i Ham, ikke i deg selv - det er her det tas så feil, så ofte - men likevel en hel og full rett for din person! Du behøver ikke engang å reise deg fra den stolen du sitter på nå, for å få del i dette - det er allerede vunnet deg i Ham!
   Det er dette Gud regner med, derfor er det så over all måte viktig, at det også er dette du regner med! Da først er du ett med Gud, og det er ikke noe annet gitt, som du kan være ett med Gud ved - for i alt annet vil din synd stå i veien, men i Kristus Jesus er den tatt bort - i Ham har du forløsningen, syndenes forlatelse!

   Det står i Skriften om en som ble fratatt det som var gitt ham, og han ble kastet ut i mørket. - Det var noe som særpreget denne personen - det står også i teksten om ham - han så på Herren som en hård Herre! - Ja, det var ikke bare noe han fryktet for skulle være slik, men han sier rett ut: «Jeg visste at du er en hård mann!» (Matt 25:24). Han kjente altså ikke sannheten.
   Er det en hård mann, Faderen har sendt oss? Hva leste vi i teksten vår? «Han skal føre rett ut til hedningefolkene.» (v.1). Han er altså kommet for å bringe oss en rett. - Og videre: «Han skal ikke skrike og ikke rope, og Han skal ikke la sin røst høre på gaten. Det knekkede rør skal Han ikke knuse, og den rykende veke skal Han ikke slokke. I sannhet skal Han føre retten ut til dem.» (v.2-3).
   Han skal altså ikke komme som en slik voldsom person, men stille og fredelig går Han inn til deg, som nettopp er et slikt knekket rør som aldri får rettet deg opp til å stå på egenhånd - bristen er så stor, at du alltid bryter sammen igjen! - Nettopp en sånn rykende veke - osende tande, som det het tidligere - selve flammen er gått ut, det bare oser. Hva skal Han gjøre med en slik en som deg? - Han skal ikke knuse og ikke slokke - nei, det står: «I sannhet skal Han føre retten ut til dem!» - I sannhet skal Han føre retten ut til deg! Det er det som får veken til å blusse opp igjen, og - som David sier: «- gjør mine trinn faste.»

   Og så leser vi videre om Ham: «Han skal ikke bli utmattet, og Hans kraft skal ikke bli knekket før Han får grunnlagt retten på jorden» (v.4a).
   Han skal altså ikke spare noe. Han skal ikke gi seg, før Han har fått dette til! - Og da faller Hans «Fullbrakt!» fra korset på rett plass.
   Vi er samlet om et fullbrakt verk, mine venner - og den som ikke vil ha det fullbrakte, han har ikke noe i Guds forsamling å gjøre, det er det som er så alvorlig. Den som legger noe til her, han utestenger seg selv for tid og evighet!
   Den friske trenger ikke til lege - det vil si, han trenger ikke Jesus! - For det er nettopp hva Jesus er, en lege for de syke, Han er den som tar seg av knekkede rør og rykende veker, som vi leste her.

   Kan du lese igjennom denne teksten vår hos profeten Jesaja, og si til Jesus eller Faderen: Jeg visste at du var en hård mann? Nei, måtte du ha fått åpnet øynene, om ikke før så her og nå - så du selv kan leve i, og gå ut og bringe et sant vitnesbyrd om Herren!