Tilbake            
                                               Kristi himmelfartsdag

 

 



 

Sett deg ved min høyre hånd

Slm. 110, 1 - 3

   1. Av David. En salme.
   Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! 2. Din makts kongestav skal Herren rekke ut fra Sion: Hersk midt iblant dine fiender! 3. Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag. I hellig skrud kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød.

   Og:

    4. Herren har sverget, og Han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.
 

   Jeg vil først lese et ord fra Galaterbrevet, som kan stå som en inngang og en overskrift over denne timen: «Og loven har ikke noe med troen å gjøre!» (Gal. 3,12a).

   På Melkisedeks vis, leser vi her. Melkisedek, kongen i Salem, det er en mystisk person i Skriften. Han dukker likesom opp av intet, - uten tilknytning til noe av det vi ellers kjenner i Skriften.
   Etter at Abraham kommer hjem fra en seier over noen hedenske konger, kommer denne personen ham i møte, og velsignet ham, står det!
   Og det står også at han tok tiende av Abraham. Og Skriften beskriver ham ikke bare som konge i Salem, men også som prest for den høyeste Gud! (1 Mos. 14,18).
   Altså før Abraham var utvalgt og kalt ut av Ur i Kaldea, og 400 år før loven ble gitt og noe prestedømme ble innført, var han prest for den høyeste Gud!

   Du ser, han svever likesom i lufta for oss - vi får ikke plassert ham inn i systemet, han befinner seg utenfor og over det! Og han er da et forbilde på Jesus Kristus. En ny slags prest, et nytt prestedømme - og merk: Som ikke har noe med det gamle å gjøre!

   I det gamle het det - og heter det fremdeles: «Den som gjør det, skal leve ved det.» (Gal 3,12b).
   I det nye heter det: «Tro på Herren Jesus!» (Ap.gj. 16,31).
   Altså, det gamle er noe som ikke er ferdig, derfor heter det også: «- gjør det!» Det er med andre ord opp til deg å fullføre det - og når du har fullført det, da skal du få livet!
   Men i det nye er det et ord som kommer til oss direkte fra Jesu munn: Fullbrakt! Det er fullbrakt! Det er et ord til tro - til tro på noe som er ferdig!

   Så lenge et menneske åndelig befinner seg under den gamle pakt, er det i trelldom, og da er det alt dette strevet for å oppfylle. Det går fokusert på seg selv og sitt eget - går og måler og veier seg selv, åndelig sett - obs på alle følelser og stemninger og om dette og hint er rett? - Jeg burde vel mer det og mindre det osv. Alt dreier seg om sin egen person, - å få den i en slags rette skikk - å få den til å stemme overens. - Men overens med hva?
   Et menneske som befinner seg i den stilling opplever seg selv under et trykk, hvor det alltid har følelsen av at det er noe som mangler, noe som ennå gjenstår å oppfylle, men har ikke klart for seg hva dette noe egentlig er!
   Det er en åndelig tilstand dette, og dette kaller Guds ord å være under lovens forbannelse - og hvert eneste menneske på denne jord som befinner seg utenfor Jesus Kristus, er under denne lovens forbannelse - men det er først ved Guds nærvær, at dette blir klart for dem.
   Vi kan si: - det er først ved Guds nærvær, at virkeligheten blir virkelighet for dem.

   Før dette Guds nærvær befinner mennesket seg i åndelig mørke, ser rett og slett ikke virkeligheten/sannheten, og før dette Guds nærvær som skjer ved Ordets forkynnelse, er det umulig for et menneske å bli frelst.
   Det er derfor Satan arbeider så intenst på å få Ordet bort i vårt samfunn i dag, så de må forbli i dette åndelige mørke til det er for sent.

   Men har du først kommet inn i dette Guds lys i loven - hva Gud krever av deg, menneske - da kjenner du også mer eller mindre til den trellestand jeg nettopp beskrev for deg: Dette evinnelige: Jeg må! Jeg må oppleve noe - eller: Jeg må yte noe! Jeg må være noe bestemt!
   Det er bare Ordet om Jesu Kristi fullbrakte verk som kan sette fri fra denne tilstanden, idet det begynner å gå opp for deg, at Jesu Kristi fullbrakte verk er et verk fullbrakt for deg!

   Denne presten etter Melkisedeks vis - når Guds Ånd profeterer om Ham - om Hans komme, så heter det: «Se, jeg gjør noe nytt!» (Jes. 43,19).
   Noe nytt! - Det er det viktig for deg å få tak i! Det vil jo si noe som aldri har vært der før! Og hva er så det? - Og hva da med det gamle?
   Jeg skal bare lese noen vers ifra Hebreerbrevet: «Dersom det nå hadde vært mulig å nå fullkommenhet ved det levittiske prestedømmet - som folket jo var lovbundet til - hvorfor var det da behov for at det skulle framstå en annen prest etter Melkisedeks vis, og ikke en som ble kalt prest etter Arons vis? For dersom prestedømmet blir omskiftet, da skjer det jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven. For Han som dette blir sagt om, tilhørte en annen stamme, og ingen fra den stammen har hatt noe med altertjenesten å gjøre. For det er en kjent sak at vår Herre er runnet av Juda, og Moses har aldri sagt noe til den stammen om prestedømme.

Og alt dette blir enda mer klart når det framstår en annen prest, som er lik Melkisedek. Han er blitt prest, ikke etter en lov om legemlig avstamning, men ifølge et uforgjengelig livs kraft. Han får jo det vitnesbyrd: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. Et tidligere bud blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig. Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.» (Hebr. 7,11-19).

   Merk deg hva som står: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet.»
   Altså, med andre ord, lovens etterlevelse, utøvelse av visse gjerninger, oppnåelse av en viss åndelig kvalitet, kan ikke berge deg! Det er jo hva som blir sagt her!
   Du vet, om du led av en alvorlig, dødelig somatisk sykdom, hvor du tok visse medisiner for dette - og så kommer legen til deg, en som er spesialist på denne sykdommen, og sier: Men disse medisinene kan ikke lege deg - fortsetter du med dem vil du likevel dø.
   Hva ville du gjort da? Jo, du ville spurt ham: Men hva kan da berge meg?
   Du fikk svaret her: «Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.» Ved det! Hva er det for et håp?
   Det er kommet en som har tatt bort og satt til sides disse «medisinene,» som nok kunne åpenbare din sykdom for deg, men ikke lege den - og så har Han brakt inn en helt ny medisin, nemlig Jesu Kristi dyrebare blod, som renser oss fra all synd!

   Men du må ikke tenke at dette blod tar synden ut av deg, for da er du straks på lovens vei igjen - men det har tatt din synd bort fra Guds åsyn, så Han ikke ser det mer. - Det er gjort soning!
   Slik sier Han det selv: «Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter disse dager - så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu. Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd. Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er Hans kjød.» (Hebr. 10,16-20).

   Hvem er Han så, Han som kunne gjøre dette? - En soning for all verdens synd!
   «Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!» (v.1).
   Jesus tok dette opp med fariseerne og de skriftlærde, ved et tilfelle. Messias ble jo kalt Davids sønn, i og med at Han var en etterkommer av David - så spør Han dem: «Men Han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn? For David selv sier i Salmenes bok: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! David kaller Ham altså Herre. Hvordan kan Han da være hans sønn?» (Luk. 20,41-44).
   De svarte ikke noe på det - for det er jo bare ett mulig svar: - Denne etterkommeren av David, som skulle fremstå på jorden som et menneske, Han var Gud selv! Han var Herren!

   Disse åndelige lederne i Israel, de sto der ansikt til ansikt med Gud selv uten å ane hvem de hadde for seg!
   Det viser oss at studier i Guds ord ikke er nok i seg selv - Den Hellige Ånds åpenbaring må komme til.

   Men Han er det som har gjort soning for din synd! - Han er det som har betalt løsepengen! - Han er det som ikke ønsker at du skal gå der engstelig, uten fred, men tvert imot - bare hør: «Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.» (Jes. 53,5b).

   Så har Han altså gitt deg fred og legedom! Men du på din side må se å få unna disse gamle medisinene - de hjelper ikke! Det er ved nåden i Jesus Kristus alene, at mennesket er hjulpet, at mennesket er frelst!


   Av nåde alt jeg får
Hos Gud fra først til sist,
Av nåde leges mine sår
Av legen Jesus Krist.

   Nådefulle Gud, synd du sletter ut,
Jesus tok all synd som sin, og derfor også min.

E.K.