|
Vers 1 i denne salmen er også viktig
for forståelsen av teksten – den nød David var i: «En læresalme av
David, da han var i hulen. En bønn.»
Da han var i hulen!
Ved to tilfeller måtte David skjule seg i en hule for forfølgeren,
han som ville ha livet av ham, nemlig kong Saul, som ikke kunne holde
ut at David skulle få hans plass som konge i Israel. Saul maktet ikke
å bøye seg for denne Guds vilje, selv om det var hans egen gjenstridighet
og ulydighet som hadde forårsaket det.
David lyktes også bedre enn
Saul i strid, og vant folkets gunst fremfor ham. Det forårsaket at
det giftige frø som ligger i vår alles natur, nemlig misunnelsen,
begynte å blomstre i Sauls indre – i Sauls hjerte og sinn!
Det er en meget farlig ting!
- Den dukker så veldig snart frem, og den bemektiger seg deg også
så snart – og har den først fått skyte rot og befestet seg noe, så
begynner den å styre deg. Med andre ord, du mister styringen til den.
Mange mennesker er aldeles styrt av den slags lyster og lidenskaper.
Din livsretning viser hvem eller hva som egentlig styrer deg!
Mennesker som er uten åndelig
lys, tror fullt og fast at de selv styrer i eget hus, men det er slett
ikke tilfelle. Derfor ber også salmisten i Sal 139:23: «Ransak meg,
Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker,
se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!»
Led meg bort fra fortapelsens
vei og inn på evighetens vei – det er jo noe som først og fremst skjer
i ditt indre, en Åndens opplysning i ditt hjerte! Og da blir den opplysning
bestemmende for din livsretning!
Din fiende, eller dine fiender,
enten det er i den åndelige verden eller i den materielle, de driver
deg nettopp inn i «hulen,» et sted hvor du ikke kan bevege
deg fritt. Du tvinges inn i en ubehagelig tilstand – et sted det rent
mentalt ikke er godt å være. Du føler deg hjelpeløs overfor baktalelse
og ryktespredning for eksempel, du kan nettopp av den slags årsaker oppleve nettopp det David
taler om her, folk forlot ham og han ble ensom. Han beskriver situasjonen
selv i sin klage til Herren her i teksten: « Før
meg ut av fengslet!» (v.8).
Av fengslet! Hans
fiende hadde ved sin forfølgelse satt ham i fengsel! Tvunget ham inn
i en låst situasjon – men hør du! - ikke bort fra Herren! Ja, David
var i hulen, men også da i Gud! - også da i Kristus!
Det kunne ikke skille ham fra Gud! Gud var
også der i hulen! Det skal du vite – du som kanskje ofte befinner
deg der! Eller er du blant dem for hvem en slik tekst er aldeles fremmedartet?
Du kjenner ikke til noe slikt fra eget liv? En sann kristen kjenner
alltid mer og mindre til dette – fiender som driver deg inn i den
mørke hule, inn i garnet, inn i villnisset,
inn i fengslet. Det kan være ytre reelle fiender i form av ondsinnete
mennesker, det kan være egne syndige tilbøyeligheter, det kan være
tendens til tungsinn, mismot, følelse av egen utilstrekkelighet eller
svak tro – ja, det kan være så mange ting. David beskriver det slik
i Sal 118:12: «De omgir meg som bier!» Men han sier – Takk Gud! -
også noe mer i den forbindelse: «- de slokner som ild i tornebusker.
I Herrens navn skal jeg hogge dem ned.»
I Herrens navn skal jeg!
Ser du? Det var også dit han henvendte seg i den tekst vi leste sammen.
Det var en virkelig situasjon, forstår du! Det var en bestemt dag
i historien, da kong David av Israel opplevde dette! Dette er ikke
bare noe en forfatter har skrevet ned – nei, han opplevde nettopp
dette – han ropte høyt til Herren!
Hva skulle han si om seg
selv da? Jeg er jo bare en sauegjeter! Slik kan også vi komme til
å se på oss selv: Jeg er jo bare en elendig osv. Og da kan motet snart
svikte, vet du. Hva bryr vel Herren seg om en slik som meg? En som
har sviktet Han så mang en gang – ja, mer enn du kan telle! Farlig!
David så nok bare en sauegjeter, da han så på seg selv, men Herren
så den fremtidige kongen av Israel, profeten og forbildet på Messias
selv!
|
Ser du forskjellen? Hva ser du når du
ser på deg selv? Jeg taler nå til deg som har måttet ta din tilflukt
til Jesu sår og vunder! Men hva ser Herren? Er det mulig å vite det?
Ja, takk og lov! - det er det. I 1 Pet 2:9, kan du lese: «Men dere
er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk
til eiendom.»
Kongelig, hellig, Herrens
eiendomsfolk! Ikke lite, hva? Men det er bare den stilling du er i.
Det er mer! I 1 Joh 3:1-2, leser vi: «Se, hvor stor kjærlighet Faderen
har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner
verden ikke oss, fordi den ikke kjenner Ham. Mine kjære, nå er vi
Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli! Vi vet at når Han åpenbares, da
skal vi bli Ham like, for vi skal se Ham som Han er.»
Davids
stadium der i hulen, var altså en sauegjeter, men med destinasjon
å bli konge, profet og forbilde på ingen ringere enn Kristus selv.
Vi er svake syndige mennesker i oss selv, men i Jesus og for Jesu
skyld, Guds barn, med destinasjon å bli Ham lik!
Det er din fremtid å bli
likedannet med Ham slik Han er i sitt evige rike! Det har Gud bestemt
for deg! Garantien for at det skal lykkes er Jesu Kristi blodige offer,
som aldri kan miste en smule verdi for Gud! Derfor skal du og jeg
alltid gjøre som David her,når fienden har drevet oss inn
i hulen, eller truer med det, rope høyt til Herren! Han som sier deg
i denne stund som alltid før: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg
utfri deg, og du skal prise meg.» (Sal 50:15).
Hørte du hvordan David avsluttet
sin salme: «Før meg ut av fengslet, så jeg kan prise ditt navn!» (v.8a).
Han vitner noe fint i Sal
119:32: «Dine buds vei vil jeg løpe. For du frir mitt hjerte fra angst.»
Ja, et hjerte fritt for angst,
det er et glad og lykkelig hjerte! Da vil du gjerne, som David vitner
der, gjøre Guds gjerninger. Det er dette trellen aldri kan forstå!
Og hvordan frir Herren så
et menneskes hjerte for angst – åndelig angst – jo, Han åpenbarer
seg som den Han er i evangeliet, som din stedfortreder, som din venn,
som din frelser, som din velgjører – ja, rett og slett som den som
er for deg og ikke imot!
Gud er imot så mye som henger
ved deg, Han kan aldri forsones med synd eller noe urent, derfor kan
du snart komme på den tanke at Han også er imot deg! Nei, Han har
tvert imot skilt deg fra alt det Han er imot, i Kristus!
Du har vel hørt så ofte fra
juleevangeliet at Maria, Hans mor, svøpte Ham og la Ham i en krybbe,
slik har Han svøpt deg i Kristus og lagt deg i Gud! Merkelig ting
å si, kanskje du sier – men hør nå fra Hans eget ord, hva som har
skjedd - Kol 3:3: «Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus
i Gud.»
Det er dette profeten Jesaja
vitner om i Jes 61:10: «Han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens
kappe har han svøpt meg -.»
Svøpt deg! Dekket deg helt
til!
Nei, det er ikke fienden
som har seiret – seieren er allerede vunnet, og det er Jesu Kristi
sier, den Han vant for oss, så salmedikteren kan skrive helt sant:
«Jesus vant, og jeg har vunnet!»
Nå kan du gå og være glad,
for Jesus har seiret! Går du glad i denne striden av noen annen grunn,
da skal du tidsnok få lære at fienden er for mektig for deg – men,
sier Jesus: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!» (Matt 28:18).
|
For
rettferdighet og fred
