|
Her opplever profeten
Jeremia det som apostelen Paulus mange hundre år senere skriver om
i 2 Tim 3:12: «Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal
bli forfulgt.»
Du skal legge nøye merke til, at apostelen ikke bare
skriver gudfryktig, for det er de verdslige mennesker, og ikke minst
religiøse, som kan se noe verdifullt og endatil stort i det å leve
et såkalt gudfryktig liv. Eller de kan riste overbærende på hodet
over slike – i deres øyne – dumme mennesker. Men han skriver - gudfryktig
i Kristus Jesus! Og det er noe ganske annet! Det er den som ikke har
noe annet å rose seg av enn Kristi kors. Det sted hvor mine synder
ble sonet! Det sted hele min person med sjel og legeme ble korsfestet
med Kristus, fordi alt i meg og ved meg sto uten ære for Gud! (Rom
3:23). Det vil si, at det alt var under Guds dom! Og dette liker mennesket
dårlig å høre! Derfor har vi også i vår tid fått en frelsesforkynnelse
som går helt utenom dommen over det gamle mennesket.
Gud elsker deg for den du er, sies det. Nei, Gud naglet
deg til korset med Ham, sier Ordet! Han tar ikke imot noe menneske
født på denne jord, uten skjult i Kristus!
Det er klart - Guds strenghet blir åpenbart i dette,
Hans vrede over menneskets synd – men enda mer Hans nåde og kjærlighet
til denne falne skapning. For det er Han som har åpnet denne vei for
oss, at vi kan finne skjul i Hans Sønn! «Lammet, ja, Lammet, dets
vunder og sår!»
Du forstår, profeten Jeremia unnlot ikke å forkynne den
sannhet, at folket måtte vende om fra sine synder til Gud. Men han
unnlot heller ikke å forkynne Guds miskunnhet og nåde, når det gjaldt
dem – hør bare fra Jer 33:8: «Jeg vil rense dem fra all deres misgjerning,
som de har forsyndet seg med mot meg. Og jeg vil tilgi alle deres
misgjerninger som de har gjort mot meg, da de forbrøt seg mot meg.»
Hvilket tilbud til et syndig folk, kunne vi si i dag
– selv om jeg liker dårlig ordet tilbud i denne sammenheng. Det hører
mer hjemme på Rema 1000 og Kiwi. Men altså, problemet var ikke at
han kun forkynte vrede og dom - for det gjorde han ikke – men folket
var ikke enig med Gud i Hans dom! De mente den var feil, at det slett
ikke var så ille som profeten sto der og talte om. Det samme gjelder
vårt folk – både verdslige og kristelige i dag. Det er da ikke så
ille fatt med oss! Og dermed nådde Herren heller ikke frem til dem
med frelsesbudskapet, for hva skal den med nåde som ikke har gjort
noe galt?
Dette er nettopp budskapet om et gudfryktig liv i Kristus
Jesus – at alt ditt må byttes ut med alt Hans! Alt! Alt ditt må ligge
igjen her som et ubrukelig klesplagg, og alt som nå gjelder for Gud,
i ditt tilfelle, det er Hans! Alt!
Ikke bare byttes dette idet et menneske kommer til frelsende
tro, men det kommer aldri en dag eller tid mer etter dette, da ditt
eget kan reises opp igjen til å gå! Også livet du nå lever, lever
du i Ham! Som vi kan lese det så klart i Kol 3:4: «Når Kristus, vårt
liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med Ham i herlighet.»
Kristus, vårt liv! Det som kalles liv i Gud!
Det er ikke hvem som helst dette, vet du - det er Gud
åpenbart i kjød, sier Ordet. (1 Tim 3:16).
Har nå og da blitt stanset av Jehovas vitner, og
de har jo sitt syn på hvem Jesus er, vet du. Jeg pleier å
konfrontere dem med det budskap hos profeten Jesaja som vi særlig
stanser for ved juletider i Jes 9:6: For et barn er oss født, en sønn
er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder, og Hans navn skal kalles
Under, Rådgiver,» - og så må du høre to ting som
nevnes her videre!: «- Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.»
Kan dette sies om et menneske?
Det er altså den som lever her – og altså hevder dette,
som en følge av det – som skal bli forfulgt! Og det står skal – ikke
kan komme til å bli. For det er jo en total dom og tilsidesettelse
av vårt eget dette – og hvem kan høre slikt? Det var jo nettopp hva
som ble sagt – endatil av mange av Hans disipler – da Jesus i Joh.
6, forkynte dette på denne måte: «Sannelig, sannelig sier jeg dere:
Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har
dere ikke liv i dere!» (Joh 6:53).
Hva sier de da? «Dette er hårde ord! Hvem kan høre dem?»
(Joh 6:60). Og så kommer de forferdelige følgene av at dette Hans
budskap ikke blir tatt imot og trodd: «Etter dette trakk mange av
Hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med Ham.» (Joh
6:66).
E.K.
|
Ikke utenkelig at flere av disse en dag sto for landshøvdingen Pilatus
og ropte: Korsfest! Korsfest! Heller ikke utenkelig at flere av disse
plukket opp sine steiner, da den første kristne martyr Stefanus stupte
under steinregnet!
Dette var det profeten erfarte mange hundre år før Mesteren
hadde vært her på jord, og fullført sin gjerning for oss.
Motstanden mot hans budskap til folket møtte en slik
motsigelse at Han endte opp med dette han beskriver her i teksten:
«For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må rope om vold og ødeleggelse.
For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen.» (v.8).
Når han forkynte dem sannheten, slik Gud hadde åpenbart
den for ham, lo og hånte de ham, for de trodde det rett og slett ikke.
Har du hørt på maken til galskap! Dette stemmer jo ikke i det hele
tatt! Du tar dette altfor alvorlig, Jeremia! Du er gal! osv.
Mange hundre år senere står Han som er Sannheten overfor
nettopp det samme, og må si til dem: «Men fordi jeg sier sannheten,
tror dere meg ikke.» (Joh 8:45).
Hør det!: Fordi jeg sier dere sannheten! Nettopp derfor
trodde de Ham ikke – fordi det var sannheten! Snakker om åndelig mørke!
Profeten gav seg over og rømte inn i «sin hule,» kan
vi si. Gud fikk ham riktignok ut derfra igjen, men Han som var – og
er – selve Sannheten, Han rømte ikke unna, og dette vitnesbyrdet om
Ham ligger igjen til oss i Fil 2:6-8: «- Han som, da Han var i Guds
skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav
avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da Han kom i menneskers
liknelse. Og da Han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret
Han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.»
Hør det du som aldri har fått til dette å være kristen
– Han som kom for å fullføre din frelse, Han gav aldri opp, men gjennomførte
det til siste trevl. Han kan rope ut til deg også i kveld: «Det er
fullbrakt!» (Joh 19:30). «Alt er ferdig!» (Matt 22:4).
Hører du det? Ja, men da har du også hørt og trodd apostelens
ord til deg i 1 Kor 15:50: «Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod
kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet.»
Vi må gå inn der på Hans regning! På Hans kjød! På Hans
blod!
Hør denne ondskapen profeten møtte, og det fra dem som
han hadde hatt fred med, det vil si, tidligere venner – og alt for
Herrens budskaps skyld!: «Jeg hørte mange baktale meg - redsel fra
alle kanter. De sa: Meld ham! Vi vil melde ham! Alle de menn som jeg
levde i fred med, lurte på om jeg skulle falle. De sa: Kanskje han
lar seg lokke, så vi kan få ham i vår makt og ta hevn over ham. Men
Herren er med meg som en veldig kjempe. Derfor skal mine forfølgere
snuble og ikke få overtaket. De skal få stor skam fordi de ikke fór
frem med visdom - en evig vanære, som aldri blir glemt.»
Få hevn over ham! For hva? Hva var det de ville hevne?
Jesus sto overfor det samme i sin tid, og måtte si til dem som hevdet
at de var Abrahams barn: «Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn,
da gjorde dere Abrahams gjerninger. Men nå søker dere å drepe meg
- et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av
Gud. Det gjorde ikke Abraham.» (Joh 8:39-40).
Altså, er du et Abrahams barn, da viser det seg i at
du gjør som din far, du tar imot sannheten og tror den! Og du blir
et Abrahams barn, ved det samme, du som ikke allerede er det! Altså
ikke ved at du gjør slik eller slik, legger vinn på det ene og det
andre osv., som gjerne går for å være kristelig og åndelig, men ved
at Hans sannhets ord finner rom i deg!
Du kan synge med profeten: «Syng for Herren, lov Herren!
For Han har fridd den fattige sjel ut av ugjerningsmenns hånd.» (v.13).
Og fremfor alt ut av hånden på den største av alle ugjerningsmenn
– djevelen!
|
For
forfulgte
