Tilbake            
                                               For kristen enhet

 

 

 



Er dere mer for meg enn andre?

Amos 9:5-7

Og Herren Herren, hærskarenes Gud, Han rører ved jorden. Da smelter den, og da sørger alle de som bor på den. Hele jorden hever seg som Nilen og faller som elven i Egypt. 6 Han har bygd sine høye saler i himmelen og grunnfestet sin hvelving over jorden. Han kaller på havets vannmasser og øser dem ut over jorden. Herren er Hans navn. 7 Så sier Herren: Dere Israels barn, er dere mer verd for meg enn etiopiernes barn? Har jeg ikke ført Israel opp fra landet Egypt og filistrene fra Kaftor og syrerne fra Kir?

   Stanset i første rekke for dette spørsmål: Er dere mer for meg enn andre? Det er den overskrift denne teksten har fått i kirkeårets tekster. Det er et direkte spørsmål fra Gud til israelittene – men står der like gjerne som et spørsmål til den enkelte av oss!

   Det første Herren gjør her, er å presentere seg for israelittene i sin opphøyethet og allmektighet – sin velde. Og det gjør Han ofte som vi kan se i Skriften – Han presenterer seg på denne måten, Han peker på hvem Han er, så det også forhåpentligvis ut fra det skal gå opp for dem hvem de er. Det vil da selvsagt si – hvor små og ubetydelige i seg selv de i virkeligheten er, så de må spørre som salmisten i Sal 8:5: «- hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!»
   Altså målt imot allmaktens Gud får vi iallfall noe av det rette perspektiv her, og frykten, det vil si redselen for Gud kommer inn i et menneske – Gud blir overveldende! Presten Olav Valen-Sendstad talte om Gud i Hans lysglansherlighet, og talte til rette disse som helst ville ha Gud i Hans allmakt og helst så bort fra Gud i Hans fornedrelsestilstand, det vil si, Jesus i Hans menneskeskikkelse, der Han overgav seg til lidelse, kors og død!
   Dette vitner nemlig om en dyp skade i mennesket, det banesåret det fikk på fallets dag, for det var virkelig et banesår, et dødens sår, mennesket fikk den dagen. Vi kan lese om det i 1 Mos 2:17: «- men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø.»
   Visselig! Smak nå litt på det ordet! Er det da noen vei utenom? NEI!
   Jeg har vært inne på det ofte, når jeg har talt rundt omkring, for det synes å være en glemt kunnskap midt i kristenflokken, selv om en kjenner til det fra Ordet, så er det likesom som om det ikke har noe med oss å gjøre i dag! Jo visst har det så! I høyeste grad! Ennå står dette Guds ord til oss fast – urokkelig fast! - det hviler over deg fra unnfangelsen av: Du skal visselig dø! Og det burde jo ikke være vanskelig å registrere at denne dommen ennå gjelder fullt ut, både i ditt personlige liv og i verden forøvrig! Han som regjerer i denne verden kalles regelrett dødens fyrste. Det står i Hebr 2:14, at han hadde dødens velde! Og her i dette ordet – hadde – skinner lyset frem for oss. Vi ble på grunn av synden overgitt til ham - dødens fyrste! Han vant seg retten ril oss!
   Men hør nå hvordan døden i første omgang i det hele tatt kom inn – for mennesket ble ikke skapt som dødelige vesen, men tvert imot som evige – det står i 1 Mos 3:4-5 om dette – djevelen kom til dem og sa det stikk motsatte av hva Gud hadde sagt – bare det burde vært nok til at hun fløy for sitt liv bort fra ham, men det gjorde hun altså ikke – hun gav seg i prat med ham, og hørte på hva han sa – og hør!: «Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.»
   Dere vil bli! Det kan du kjenne denne falske åndelige veien igjen på! Og du finner mye av den ånd iblant oss i dag, at mennesket kommer mer og mer i sentrum og er en så fantastisk skapning at Gud ser med velbehag på oss av den grunn og lignende! Det er løgnen! Mennesket er tvert imot evig fortapt i seg selv på grunn av sin synd og åndelige urenhet!
   Det er viktig å ha det klart for seg – ikke minst for sitt personlige kristenlivs skyld, men også fordi menigheten bærer betegnelsen «sannhetens støtte og grunnvoll,» som vi kan lese av apostelens ord i 1 Tim 3:15 – og dette er sannhet!

E.K.

Til toppen

   Men så utvalgte Han seg og bygde opp et folk, i hvilket Han ville bli født som denne frelser, nemlig jødene. Men i og med at også de hadde del i det samme fall, som alle oss andre, falt de igjen og igjen for denne slangen, som sa: Dere er ekstraordinære! - dere har Gud utvalgt fordi dere er noe mer enn andre mennesker osv., og mange av dem falt for dette! De så ikke lenger hvor små de i virkeligheten var, derfor ble også sannheten borte for dem – nemlig denne, at det ikke kunne være for deres egen skyld de var utvalgt!
   Abraham hadde del i den samme synd som kongen av Sodoma! Isak hadde del i den samme synd som Ismael! Peter og jomfru Maria hadde del i den samme synd som Judas osv. Det var ikke der skillet gikk! Og det var noe Herren måtte minne dette folket på igjen og igjen, og det samme med oss: Det er ikke fordi det er noe spesielt ved deg, som er grunnen til at du er en kristen i dag! Svaret er alltid å finne i Gud, og det vil si i Hans nåde!
   Så får vi dette verset i teksten vår: «Så sier Herren: Dere Israels barn, er dere mer verd for meg enn etiopiernes barn? Har jeg ikke ført Israel opp fra landet Egypt og filistrene fra Kaftor og syrerne fra Kir?» (v.7).
   En kraftig påminnelse for Israel det! Men det som er nyttig og godt for oss her, er den påminnelse det er for oss! Vi er ikke satt utenfor! Vi er ikke et folk som må stille i annen rekke innfor Gud! Han elsker oss på lik linje med ethvert annet folk – også Israel! Det er som det står i Rom 2:11: «For Gud gjør ikke forskjell på folk!» Det gjelder både dom og frelse! Og som vi kan lese i Rom 3:28-30: «For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. Eller er Gud bare jøders Gud? Er Han ikke også hedningers? Jo, Han er også hedningers Gud, så sant Gud er én, Han som rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.»
   Ser du? Men så må vi ikke snu det hele om, som det også har vært gjort i historien, at vi hedninger likesom skulle ha noen forrang fremfor jøden. Det blir ikke noen mindre feil! Nei, det er som apostelen skriver i Gal 3:28: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.»

   Ja, du er noe helt spesielt for Gud – det skal du få lov til å regne med! - men det har ikke sin grunn i deg selv, men alene i Ham som etter sin frie vilje valgte å la Jesus gå i ditt sted! Det er eneste grunn til at du får leve! Hør det! - eneste!
   Men, å du, for et budskap! Du skal få leve! På ditt dødsleie – om du faller sammen ute på veien her, eller ligger i din seng, kommer Han til deg og sier: Du skal ikke dø, du skal leve! - ja, med meg til evig tid! Er det lite? Nei, det er så visst ikke lite, men mye større og mer herlig enn noen av oss kan forestille oss – og tenk også på det motsatte! - den evige død!
   Men ikke gjør deg høye tanker om andre enn Gud! Det er farlige tanker, for de fører deg bort fra sannheten og inn i den løgn som Satan plantet i menneskeslekten – og fanges du inn av den, da går du fortapt! Du er opphøyd til nådestand! - det er hva du har fått å rose deg av! Du står i nåde hos Gud for Jesu skyld, og kan gå inn og ut hos Ham med frimodighet, som et barn av huset!
   Jesus har åpnet deg vei ved sitt utøste blod, hvem du så er – men det er også den eneste åpnede vei!