Tilbake            
                                               Bots- og bønnedag

 

 

 

 

 

Hør røsten!

Jer. 18, 1 - 10

   1 Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren: 2 Stå opp og gå ned til pottemakerens hus, der vil jeg la deg høre mine ord. 3 Jeg gikk da ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på dreieskiven. 4 Og det karet som han gjorde av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd. Da gjorde han det om igjen til et annet kar, slik han ville ha det. 5 Og Herrens ord kom til meg, det lød så: 6 Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus! 7 En gang taler jeg om et folk og et rike, og sier at jeg vil rykke opp og rive ned og ødelegge. 8 Men dersom det folket som jeg har talt om, omvender seg fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det. 9 Og en annen gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil bygge og plante. 10 Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å gjøre.

 

   De to første ting som faller en inn, når en leser denne teksten, det er først: at det å være en kristen og leve i samfunn med Gud, det er å befinne seg på dreieskiven, - å være under en kontinuerlig bearbeidelse - og for det annet: at Gud ikke gir så snart opp, som vi har så snart for å tro. «Nå har vel Gud gitt opp! - nå er Han nok lei av meg - det blir jo aldri noe utav meg, de samme fall og de samme tendenser!»
   Vi kan tro det går noe bedre noen tid, men så lar Gud det komme en prøvelse av noe slag over oss, og så viser det seg hva som fremdeles bor i hjertet.
   Du kan sminke en byll, så den nesten ikke synes, men så kommer Han og klemmer på den, og det er ikke vakkert det som da kommer ut. Det er mye av hensikten med de prøvelser Gud sender i vår vei, - at vi skal lære oss selv å kjenne mer og mer - at vi ikke skal lykkes i å komme dit hen, at vi begynner å skape og etter hvert tro på, et glansbilde av oss selv - for Gud tar seg ikke av glansbilder, Han tar seg av oss slik som vi virkelig er. Med alle våre skavanker og med all vår synd.
   Hvis vi driver og staser oss opp og pynter oss før vi kommer til Ham - ja, så er det jo ikke egentlig vi som kommer, men nettopp et glansbilde, det vil si, et falskt bilde. Og Han lar seg jo ikke lure av det! Han ser hjertet, Han ser sannheten! - alt ligger nakent og bart for Hans åsyn som vi skal stå til regnskap for. (Hebr 4:13).
   Hvor godt måtte det ikke være, å ha en som allerede har vært der og gjort opp regnskapet! Ja, det forstår iallfall den som har begynt å se noe av seg selv i Guds lys. «Å, om jeg kunne slippe å streve mer med denne materien, som det jo aldri blir noe greie på allikevel!»
   Streve med ja! Ser du bildet som brukes her hos Jeremia? - leiren på pottemakerens dreieskive. Og da kan vi jo spørre: Strever leiren med seg selv? - Ville i så tilfelle ikke det bare virke forstyrrende og vanskeliggjøre pottemakerens arbeid, slik at han ikke fikk det som han ville? - Ligger den ikke bare passivt i pottemakerens hånd og lar seg forme? 
   De gamle lutheranere, de brukte dette uttrykket om den kristne tro: Å komme til Jesus med sin synd. Med sin synd, og ikke med en pyntet fasade. Og hva var det de da gjorde? - jo, de kom til Ham og la seg på Hans dreieskive, det vil si, at de overlot det hele til Ham. «Herre, du fører min sak, og jeg forsøker ikke å skjule noen ting for deg.»

   Men vi er nå ikke myke - vi er som noen slike tørre potteskår - et lite trykk og vi går i stykker. Og så må Han begynne om igjen. 
   Men det er en ting det er viktig at vi er klarer å skille ut her: Det er ikke vår frelse Han begynner om og om igjen på! - den er nemlig ferdig. Og det var ved bruk av en helt annen «leire,» Han gjorde den ferdig for oss - en myk og villig leire. «Vil du Hans navn få visst, Han heter Jesus Krist.»
   Han er den leire Gud tok i bruk, da Han skulle fullføre din frelse - det må du altså aldri miste av syne. Hør hva Han selv sier om det: «Jeg gjør alltid det som er til behag for Ham.» (Joh 8:29b). Alltid! Og Paulus sier om Ham: «Han som, da Han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da Han kom i menneskers liknelse. Og da Han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.» (Fil 2:6-8). Her har du leiren som ble deg til frelse!

   «Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst.» (v.10a).
   Hvilken røst er det tale om? Det er jo tale om en røst som blir oss til gagn og frelse, dersom vi hører på den - og til fortapelsedersom vi ikke hører på den. Det står omtale av en bestemt person i 5 Mosebok: «En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På Ham skal dere høre – . En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødre, likesom deg. Jeg vil legge mine ord i Hans munn, og Han skal tale til dem alt det jeg byder Ham. Og hver den som ikke hører på mine ord, som Han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.» (5 Mos 18:15; 18-19).

   Du ser igjen hvor avgjørende det er for oss, om vi hører denne røsten eller ikke - det er frelse eller fortapelse.
   Og så kjenner vi Jesu ord, der Han taler om seg selv som den gode hyrde: «...fårene følger Ham, fordi de kjenner Hans røst» (Joh 10:4b), og «Jeg har også andre får, som ikke hører til denne kveen. Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst (Joh 10:16).
   Har vi hørt den her nå? Ja, vi hørte den fra hyrdens munn idet Han sa - og det sa Han altså her og nå, så du hørte det!: «Jeg gjør alltid det som er til behag for Ham!» Jeg gjør alltid! Med andre ord, alt som kreves av et menneske - en fullkommen etterlevelse av Guds vilje; det har jeg gjort.
   Men dette blir deg altså ikke en hyrderøst til frelse, før det begynner å gå opp for deg, hva Jesu gjerning her på jord var for noe. Det var å handle i ditt sted! Da begynner du også å høre hyrderøsten idet Han sier: «Jeg gjør alltid osv.» Han har jo gjort alt for meg! - Det er da jeg begynner å høre på røsten og følge den - det vil si, følge Ham.
   Røsten er altså et bestemt budskap - det er evangeliet! Det er Ordet om Ham, til meg!
   Det er ikke noe annet grunnlag å følge Jesus på. De som holder seg til gjerninger, som det heter, de følger loven og ikke Jesus - for Jesus er Guds nådegave til oss.
   Disse - de som følger denne røsten, det er de som ligger på Guds dreieskive. Det er dem Han tar seg av - de som lever med Jesus på nådens grunn! - på blodets grunn! - Og om dette blod leser vi: «Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1 Joh 1:7). Og så: «Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1 Joh 2:1-2).
   Ja, tenk å få leve der, hvor ingen synd og brist kan fordømme oss, fordi vi har en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den Rettferdige. Og Han er en soning for våre synder! Hører du røsten som kaller på deg nå? Kanskje kaller den deg til fårestien for aller første gang - eller, at det iallfall er aller første gang du forstår, at det er Han som kaller på deg, i dette budskapet - eller kanskje den kaller deg tilbake igjen fordi du har begynt å vike av, og har begynt å regne med andre ting også - eller kanskje budskapet kommer til deg som en bekreftelse: Så skal jeg altså få tro, at det er nok det som Jesus gjorde! - Så er det virkelig sant!: Jesus gjelder i mitt sted, for den hvite trone! - just nå! Og som vi ser av teksten vår: Hele riker står eller faller med sitt forhold til denne røsten! Det er vel noe av det vi ser også i Norge i dag, de uhyggelige følgene av avkristningen: «Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å gjøre.» (v.10). Velsignelsen uteblir, og folket blir overgitt til et sinn som intet duger, og til nedbrytende og ødeleggende krefter som det ikke kan råde med. Bare følg noe med på hva som er de mest populære programmene på TV, og hva slags blader som selger best osv. Folket samles om det ubetydelige og direkte onde. Det er bare Guds evangelium som kan omskape det enkelte menneske, og det er bare et samfunn med mange slike omskapte, som nedkaller Guds velsignelse.

   Så taler Han altså til den enkelte av oss her og nå - og det er dette enkle budskap - Han kaller deg ved navn og sier: «Det er nok for deg det jeg har gjort - så hold deg til det!» - eller: «Det er nok for deg det jeg er - så hold deg til meg! Jesus og Hans gjerning er ett! - Han er evangeliet!


   Kom til din Frelser, oppsett det ei!
Her
i sitt ord Han viser deg vei.
Kjærlig og nådig innbyr Han deg,
Kaller og sier: Kom!

E.K.