5 søndag i treenighetstiden

   Å si til den som lever åpenbart i strid med Guds vilje, slik som den kommer til uttrykk i Hans ord, at det likevel skal gå vedkommende vel - er det ikke nettopp det vi hører så mye av i dag? Fra de øverste lærestoler i kirken, fra frimenigheter - ja, nær sagt overalt: «Dere skal ha fred!» «Det skal ikke komme ulykke over dere!» (v.17).
   Hadde de stått i mitt fortrolige råd ville de ikke ha gjort dette, sier Herren. (v.22). De som sier slikt, det er profeter som jeg ikke har talt til, og ikke sendt til dere, sier Han. (v.21). Med andre ord falske profeter. De har slengt på seg en profetkappe, men de har ikke fått lagt den på seg. Da ville de ha kalt folket til Guds tilfluktsrom, til Guds ark, Jesus Kristus.
   Hva var det Noah søkte tilflukt for i arken? Guds vrede over synd og ugudelighet. Gud ville la sin vrede gå over dem til dom, men ikke uten å gi dem en frelsesmulighet - nemlig i den dårskapens forkynnelse som arken var.
   Det forutsatte tro til Guds ord å gå inn i den. - Det som øyet så var dårskap. Men da dommen kom, fløt arken på toppen av det hele. Det som ble til undergang for alt annet skapt, det fløt arken på. Det kunne ikke ramme dem der.
   Hva søker du tilflukt for i Jesus Kristus? Er det ikke for Guds vrede over synd og ugudelighet, både omkring deg og i deg?
   Hvordan kan noen da hevde at det går greit å bli i det som nedkaller Guds vrede, samtidig som man tar sin tilflukt til Ham som vreden rammet fullt ut?
   Når vi hører om det som rammes av Guds vrede, da tneker vi gjerne umiddelbart på åpenbare synder - og, ja - det rammes av Guds vrede, men det er bare frukten, det er ikke selve roten. Hva er da den rot som særlig rammes av Guds vrede? Vi skal lese fra 2 Tess 2:9-12: «Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under.Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten.»
   Hørte du det? Det som rammes er den falske fremstilling av Gud! Løgn om Gud med andre ord - som vi også hører Guds dom over Jobs dårlige veiledere i Job 42:7-8: «Min vrede er opptent mot deg og mot dine to venner. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job. Ta derfor sju okser og sju værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for dere! Og min tjener Job skal be for dere, bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med dere etter deres uforstand. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.»
   Det står om de falske profeter her: «Hør ikke på disse profetenes ord når de profeterer for dere! De fyller dere med tomme innbilninger. De bærer frem sitt eget hjertes syner, ikke ord fra Herrens munn.» (v.16).

   Hva er så ord fra Herrens munn? Det samme som i Noahs dager. Den som tar sin tilflukt til den «arken,» som Gud selv har bygd - den som ikke tar anstøt av det ytre, men flyr til det på grunn av Guds vitnesbyrd - som lyder: Der er frelsen - der er tilfluktsstedet - der har Han gjort i stand et sted som den elendige kan fly til og bli berget. En dårskap for mennesket riktignok - og der ligger også faren for oss alle - vi kan ta anstøt av det, tro at det må da kreves noe mer enn dette! - Noe du også så ofte hører forkynt i forskjellige former og drakter, men nettopp det skal vise seg, i likhet med arken, d.e. Guds løfte - å være det stedet hvor dommen ikke når.
   Paulus skriver om det: «For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.» (1 Kor 1:17-24).
   Forkynnelsens dårskap! d.e. Kristus korsfestet - punktum! Her er det som om en møter «veggen,» ikke sant? - Det blir likesom en bråstopp for oss! - Det må da være noe mer enn dette!

   Men i og med at Han kalles en tilflukt, er det jo også noe man rømmer ifra. Så lenge man ligger i solskinnsbakken og alt er fred og fordragelighet, søker man jo ikke tilflukt. Det må jo være noe som har skremt deg opp, og overbevist deg om nødvendigheten av å søke tilflukt.
   Kjenner du til dette sukket og ropet når du ser på deg selv - å, jeg kan ikke møte Gud, den tre ganger hellige Gud, slik som jeg er! - Hvor skal jeg skjule meg, eller hva skal skjule meg? Du kjenner på dette inderlige behovet for å bli skjult i noe. Hvorfor? Fordi du er i berøring med Guds hellighet! Derfor står det også om loven, som er en åpenbaring av Guds hellighet, at den er en tuktemester til Kristus. (Gal 3:24). Altså driver den deg til tilfluktsstedet.
   Men hvordan kan du da ønske å bli i det du rømte fra - det som forårsaket denne angsten og smerten, og som ikke minst kostet din frelser så dyrt?

   Det står en fin beretning i Skriften, som illustrerer denne saken godt - det er beretningen om Sakkeus, denne overtolleren og rikmannen. Han som nok fra barnsben av hadde som sitt store mål i livet, å bli rik. Han har nok mange åndsfrender i vår tid også, skulle jeg tro!
   Han siktet seg inn på det og var altså også en av dem som nådde det. Men ble han så lykkelig han hadde tenkt? Nei, ved siden av en haug med penger og gods, lå det en haug med synd og svik og ugudelighet - pluss at tomrommet der inne i dypet av hjertet fremdeles sto utilfredsstilt tilbake. Det var prisen! Den skulle han også bære med seg gjennom livet.

   Sakkeus, denne følelsen av urenhet - den minste tanke på Gud medførte følelse av dom, og rikdommen han hadde skrapt sammen kunne ikke kjøpe ham fri fra dette. Hvor skal jeg finne skjul? Hvor skal jeg gjemme meg? Hvor skal jeg finne fred og ro og hvile? Hvor skal jeg finne det som mitt innerste higer etter?
   Så hører han om Jesus. Sakkeus' hjerte er åpent som en låvedør for Ham allerede, men han har ennå ingen tro på at Jesus, denne hellige utsending fra selve Faderens trone, vil gå inn der hos ham. Det finnes nok en del slike iblant oss!
   Men han ville nå gjerne se Jesus i det minste. - Ser du, hvordan han dras mot tilfluktsstedet som Gud har opprettet i Israel, for dem som har ondt? Og så klatrer han opp i dette berømmelige morbærtreet, som ethvert søndagsskolebarn har hørt om.
   Så ser du hvordan Jesus likesom «smelter seg vei» inn i Sakkeus' hjerte. Bryter ned alle bommer og stengsler og innvendinger. Han stanser under treet, ser opp og sier: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus.» (Luk 19:5).
   Må! - Tenk da dette begynner å gå opp for Sakkeus' hjerte, at Han, Herren som var sendt fra himmelen, til frelse for Israel, Han måtte ta inn hos ham!
   Vet du det, at Han må frelse deg som roper til Ham? Kan vi virkelig bruke et så dristig ord om det? Ja! - Det er jo derfor Han er kommet til jord!
   Vil Han som ikke sparte noe i sitt liv her på jord for å fullbringe frelse for deg, nå søke å gjøre det vanskelig for deg å nå frem? - Nå sitter Han i sin himmel og setter opp hinder for deg? - Det ligner lite på Ham som var her på jord! Det hele avhenger nå av om du tigger nok og roper høyt nok! - Nei, Han fjernet jo hvert hinder før du ropte - ja, før du kom til verden! Den hellige vei er en ryddet vei, står det om den i Jesajaboken. Jesus er denne Veien og det mangler ikke noe ved Ham!
   Og jeg som bare har gjort synd, tenkte Sakkeus, og så har jeg hatt en frelser i himmelen hele tiden! - Nå er Han kommet hit til meg, og hva sier Han? - Kan det være sant, det Han sier? Jeg må ta inn hos deg! - For derfor er jeg kommet til jord, for å ta inn hos slike som deg. Han som har sendt meg har pålagt meg det, og jeg går villig Hans ærend - ja, det er min mat å gjøre Hans vilje, som Jesus sier det i Joh 4:34, til disiplene ved Sykars brønn, hvor Han nettopp hadde talt med den samaritanske kvinnen.
   Slik finner Sakkeus skjul, og det er ikke noe annet skjul gitt under himmelen som vi mennesker skal bli frelst ved ifølge Apg 4:12.
   Men hva sier Sakkeus da? Når jeg nå har en slik frelser i himmelen, kan jeg jo bare fortsette i min dårlige forretning, svindle folk osv., så nå skal jeg finne glede i det som før ble en byrde for tung å bære for meg? Nei, hør hva han sier: «Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger ut av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen.» (Luk 19:8). Og da sier Jesus: «I dag er frelse blitt dette hus til del, siden også han er en Abrahams sønn.» (v.9).
   Frelsen var kommet til huset, ja, men her var mer: Frelsen var blitt dette hus til del. Og så følger Jesus opp med å si dette så velsignede ord: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» (v.10). - Derfor måtte Han ta inn hos Sakkeus. Han kan ikke avvise en synder som kommer til Ham. - Det ville være å svikte sin oppgave, noe som i seg selv er en bespottelig tanke om Jesus. - Likevel tenker og lever vi så ofte, som om det er nettopp det Han kan - avvise en synder. Jesus vil ikke det, Han har jo betalt for deg allerede før du kommer. - Han har gjort i stand et tilfluktssted for deg. Derfor må du aldri legge øret til disse som krever noe mer, nemlig for å fange deg og sko seg på deg - lydighetshandlinger osv, som om ikke Jesu verk alene er nok. Falske profeter!

   Sakkeus var åpenbart ikke av den verste sorten - hør bare hva han sier her: «Og har jeg presset penger ut av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen.»
   Han var altså ikke sikker på om han hadde gjort det, men det kunne vel ha skjedd. Slik er det med oss syndere som er blitt vakt - noen ser sine synder så svarte de er, en er seg dem høyst bevisst, fordi man har levd åpenbart i dem. Andre igjen har levd et finere liv, men kjenner bare på dette at det ikke er i orden med tanke på forholdet til Gud, en indre uro. En slik en var tydeligvis Sakkeus - og så dette at han var i okkupasjonsmaktens tjeneste.

   «Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at han så og hørte Hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det?» «Hadde de stått i mitt fortrolige råd, ville de la mitt folk høre mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger.» (v.18 og 22).
   Altså, hvem er du som kan peke på noe annet tilfluktssted? - Som hevder at Guds nåde også er blitt den til del, som ikke vil/må fly til Jesus med sin synd! Nei, «de fyller dere med tomme innbilninger. De bærer frem sitt eget hjertes syner, ikke ord fra Herrens munn!» (v.16b).

Den som har stått i Herrens fortrolige råd, han bringer dette budskapet til dem som forakter frelsen i Jesus, eller vil bli i sin synd fremfor å fly til redningen: «Se, Herrens storm, Hans vrede farer ut, en virvlende stormvind. Den virvler over hodet på de ugudelige. Herrens vrede skal ikke vende tilbake før Han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker. I de siste dager skal dere forstå det helt.» (v.19-20).

I de siste dager! - er det ikke nettopp der vi er, mon tro? - da skal dere forstå det helt, leser vi her.