Det tales igjen og igjen om en person her i teksten, og all den velsignelse som skal flyte fra den person over alle dem, og hver den som søker Ham. Det er vel ingen tvil i vår sjel om hvem det tales om her, er det vel? Det er Jesus, vår frelser!
   Og da blir det så tragisk å lese hva som står i Joh 1:11: «Han kom til sitt eget, og Hans egne tok ikke imot Ham.» Ja, hvor tragisk? Det kan ikke du og jeg måle, men så tragisk at det fikk Herren selv til å gråte: «Da Han kom nær og så byen, gråt Han over den, og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.» (Luk 19:41-42).
   All denne velsignelse Gud så gjerne ville øse ut over dette sitt folk – som Han lover blant annet gjennom profeten Hosea her – men de viste det fra seg.

   «Jeg vil lege deres frafall. Jeg vil elske dem av hjertet, for min vrede har vendt seg fra dem.» (v.5). « Og jeg tar dette landets misgjerning bort på én dag,» kan vi lese hos profeten Sakarja 3:9.
   Hvor har Herren gjort disse ting? Hvor har Han legt deres frafall? Hvor har Han vist over enhver tvil at Han elsker oss – jøde som hedning – inderlig av hjertet? Og hvor – og her må du for all del ikke ta feil, for det er de som forkynner dette som noe fremtidig, når det gjelder Israel – hvor tok Han landets misgjerning bort på én dag? Hvor skjedde alt dette? - og hvor er dette åpenbart, så ingen av oss behøver å være i tvil? På Golgata!
   Der gjorde Han den fred, som profeten Jesaja taler om (Jes. 53), den fred som skulle bli oss til del – en evig fred kalles den, for den er oss gitt i Ham som lever evig for Gud. Der gav Han oss også den evige legedom, som samme profet vitner om – Han gav oss den ved sine sår.
   La aldri noen få føre deg dit, at du tror det er noe å hente hos Herren, på noen annen grunnvoll enn denne.

   «Jeg vil være som dugg for Israel. Han skal blomstre som en lilje!» (v.6). Det tragiske for Israel, og for ethvert annet menneske som viser Jesus fra seg, er at Han får ikke være denne dugg for dem, og man blomstrer følgelig heller ikke som en lilje. Her er først og fremst tale om åndelige ting. Ved Jesus ble det flyttet fra et land på jorden, en by på jorden, til et åndelig rike, og et Jerusalem som er der oppe, som du kan lese i Gal 4:26, et som er fritt, og er vår mor, står det. Og da sett i motsetning til det Jerusalem som er på jorden, om hvilket det heter at det er i trelldom med sine barn. Videre er det flyttet fra et jordisk tempel av stein, til et tempel av levende steiner – det vil si, av mennesker som ved sin tilflukt til Jesus, har Den Hellige Ånd i sitt hjerte. Uten dette kan ingen blomstre som en lilje, i den betydning det menes her. Dette er i Kristus Jesus!

   «Han skal slå røtter som skogen på Libanon. Hans skudd skal bre seg vidt utover. Hans løv skal skinne som oljetreet, og Han skal dufte som Libanon.» Det er veldige løfter og veldige syner som stiger frem for oss her – og det er alt prediket andre steder i Skriften.
   Hør hva Skriften sier om røttene i 2 Kong 19:30: «Og den rest som har sluppet unna av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.» Og i Jes 37:31: «Og den rest som har sluppet unna av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.» 
   Den rest! Det vil si, de som tross alt tok imot Ham, som gjør det og som kommer til å gjøre det. For Skriften forkynner at Israel viste dette fra seg, da de foraktet Ham som kom, derfor gikk det over til hedningene – men alt tyder på at det igjen skal bli en tid for Israel. Men akkurat nå gjelder det deg som er her i kveld. Nå er det ditt! All åndelig velsignelse i Kristus Jesus, kan vi lese i Ef 1:3.  All åndelig velsignelse i himmelen, kan vi lese! Ikke noe mindre! Det er ikke slik at hedningen har fått del i noen ringere velsignelse enn Israel, men nettopp den samme, og blir altså hver den til del helt og fullt, som mottar den i Ham.
   Dette er gitt oss i Ham! Helt uten persons anseelse! Den mest skitne forbryter, like så vel som det mest rettskafne menneske. Det er ingen forskjell! Ingen! Det er Ham alene som gjør forskjellen! Det er der skillet går. Ikke på jøde eller hedning, ikke på mann eller kvinne, ikke på trell eller fri.

   «Han skal dufte som Libanon,» leser vi i teksten her, og da kommer jo vitnesbyrdet av bruden i Høysangen for en, Høys 1:3: «Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve.» Og apostelen Paulus skriver i 2 Kor 2:14: «Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om Ham på hvert sted.» «- duften av kunnskapen om Ham!»

E.K.

   Ja, det er en salig duft, min venn! Du har vel kjent den? Da Ordet om Jesus går opp for hjertet, og du kan synge med i sangen av hele ditt hjerte: «Han er frelser min! Han er frelser min!»

   Og videre: «De som sitter i Hans skygge osv.» - de skal altså bli velsignelse til del. I Sal 91:1, står jo dette: «Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge.» Og så kan du lese ut over i den salmen alt det som skal bli den til del, som gjør nettopp det.
   Du gjør vel det, du som er her nå – du sitter vel nettopp i Den Allmektiges skygge? «I skyggen av det Kors der vil jeg stå. Der er balsam for min sjel å få.» Du kjenner vel sangen. Der er balsam for min sjel å få! Der gav Han sitt liv for deg – for at ditt liv skulle bestå for evig! Det er det grunnfaste. Ingenting kan omstøte det, vet du. Følelser svinger, opplevelser du har hatt, sier ingenting om hvordan du har det nå, heller ikke bønnesvar, nådegaver, tegn og under. Det aldeles sikre, grunnvollen som Gud selv har lagt, det er Kristus, og det som korsfestet. Du ser vel det? Der henger Han på et kors – Herrens forkynnelse ut til deg: Du er fri! Du er fri ved dette! Men også ved dette alene!

   «Minnet om Ham skal være som Libanons vin.» Underlig å lese dette med tanke på det Han sier ved innstiftelsen av nattverden: «Og Han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg!» Og hva er det vi minnes? Jo, det skriver apostelen i 1 Kor 11:26: «For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil Han kommer.» Herrens død! Og da kan du lese det om igjen, på den bakgrunn: «Minnet om Ham skal være som Libanons vin.» Hans død er mitt liv! Hans død er min redning! Det er altså der Gud har gitt meg det! Der har Han legt meg og deg!

   «Efra'im! Hva har jeg mer med avguder å gjøre?» sier Herren her. (v.9). Nei, vokt deg for avgudene! De er nærmere enn du ofte tenker.

   Og så avsluttes det så fint: «Jeg vil bønnhøre Ham og se til Ham. Jeg er som en grønn sypress, din frukt kommer fra meg.» Derfor sier Jesus slikt til sin Far som i Joh 11:42: «Jeg visste jo at du alltid hører meg».
   Vi kan stille det enkle spørsmål – hvorfor visste Jesus det? Fordi Faderen hadde sagt det! Ser du hva det betyr for deg, når du møter Ordet? Når du møter løftene?
   Hvorfor er jeg så sikker på at jeg skal havne i himmelen ved Jesus Kristus? Fordi jeg har det slik og slik? Fordi jeg har opplevd det og det, og lignende? Nei! - fordi Gud har sagt det!
   Og så kommer siste opplysning, åpenbaring, til den Han taler til her – og til oss som er samlet her nå: «- din frukt kommer fra meg.» Glem aldri det! Det synes å være så mye frukt – det vil si, åndelighet – i dag som neppe kommer fra Ham!
   Jeg hører så ofte sagt om den legedom profeten Jesaja taler om i kap. 53:5, for eksempel: «Ved Hans sår har vi fått legedom,» anvendt på legedom for dette vårt legeme som hører denne falne skapning til, og det er så stort da, at storsaler fylles gjerne opp der hvor det gis utsikter til noe slikt, mens det teksten i virkeligheten taler om, en legedom fra hele dette mitt falne og gudfremmede vesen til et nytt og evig liv i Jesus Kristus – nei, det er nå visst ikke så mye å fly etter. For det er ikke noe du synes å kunne dra umiddelbar nytte av her og nå.
   Det er det gamle menneskes syndige vesen som kommer til uttrykk i dette. Ingen elsker Gud fordi Han er Gud, sier Luther - og serverer oss dermed synderen på et fat – men den nytte du eventuelt kan ha av Ham.

   «- din frukt kommer fra meg, og jeg vil lege deres frafall,» sier Herren.