|
«Herren lot henne bli med barn, hun fødte
en sønn.» (v.13b). «De kalte ham Obed. Han ble far til Isai, Davids
far.» (v.17b).
Hedningekvinnen Rut ble altså
innlemmet i Israel ved ekteskap – og ikke nok med det at hun fikk
borgerrett i Israel, men ble også innlemmet i Jesu ættetavle som kong
Davids oldemor.
Det har aldri vært noen annen
tanke eller vilje i Gud, enn at også hedningene skulle føres tilbake
til Paradis, det vil si, Guds fortrolige samfunn, tillike med jødene.
Merk deg – tillike
med jødene! Ingen forskjell i denne sammenheng! Abraham var den mann
Gud utvalgte fra det hedenske Ur i Kaldea, hvor også han var en avgudsdyrker,
da han tillike med de andre der ikke visste av noe annet eller bedre.
Han ble altså ikke utvalgt fordi han var annerledes enn de andre,
men det var Guds frie valg. Og Gud utvalgte ham for å opprette et
folk ved ham, som Han selv kunne bli født som mennesket Jesus fra
Nasaret i sin tid. Derfor heter det også at «frelsen kommer fra jødene.»
(Joh 4:22). Ikke av og ikke ved, men fra! - for Jesus ble født som
jøde!
Slik også med den hedning
som blir innlemmet i Israel – det vil si, det sanne åndelige Israel
– han skal være klar over denne store nåde, da han før jo var uten
håp og uten Gud i verden, men han blir aldri noen annenrangs kristen
i forhold til den jøde som kommer til tro på Jesus. I Ham, vår frelser,
er denne forskjell mellom jøde og hedning, slettet ut. Araberen, grekeren,
japaneren, nordmannen osv., har fått retten til den samme frelse som
jøden i Ham!
Dette er viktig, da det fører
til fred! Det er en grunn til at Rut kom inn i ættetavlen – Gud ville
noe med det! Det var Hans vilje at det skulle skje! Gjennom det taler
Han nemlig sitt budskap til enhver som hører, både av jøde og hedning,
at også de er regnet med! Som Han taler til sin Sønn ved profeten
Jesaja i Jes 49:6: «Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise
Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil
jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.»
Kan det bli sagt klarere?
Det er da også nettopp hva Simeon i templet har fått se inn i ved
Den Hellige Ånd, og uttaler der han står med Jesusbarnet
i hendene i Luk 2:29-32: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra
i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du
har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene,
og en herlighet for ditt folk Israel.»
«Et lys til åpenbaring for
hedningene!» - hørte du det? Og her uttaler han nettopp dette,
at hans øyne har sett Guds frelse!
Ser du ikke da at du som
i utgangspunktet er en hedning, er inkludert i Guds frelse – ja, har
vært det fra evighet av!
Du vet, i utgangspunktet
var vi alle hedninger, det vil si, åndelig formørkede og fortapte
i synd, etterkommere av de to som falt – Abraham og Sara var som allerede
nevnt kaldeere, men Gud virket et eiendomsfolk ut av dem. Det skilte
dem fra alle andre folk på jord, men ved Jesus Kristus ble dette gjerdet
revet ned. I Ef 2:12-20, kan vi lese et salig budskap for hedningen
– ja, for jøden også selvsagt, men nå er det fremfor alt oss det dreier
seg om: «Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra
Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var
uten håp og uten Gud i verden. Men nå,» - merk deg det! Men NÅ! «i
Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved
Kristi blod. For Han er vår fred, Han som gjorde de to til ett og
brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da Han ved sitt
kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde
Han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte
fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der
drepte Han fiendskapet. Og Han kom og forkynte evangeliet om fred
for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For
gjennom Ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er dere da
ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere
og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og
hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.»
|
Du ser, hvor høyt du er verdsatt her, du som har tatt din tilflukt
til dette Hans korses blod! Der på korset, i og ved Ham som lider
og utånder der, tar Han bort det som skiller oss fra Gud, og det som
skilte mellom jøde og hedning – og du og jeg må ikke bygge dette opp
igjen. Hør hvordan det nå er fatt i Kristus – det står i Kol 3:11:
«Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar,
skyter, trell, fri - Kristus er alt og i alle.»
Hør det, som om du aldri
hadde hørt det før! - Kristus er alt! Alt! Og Han er det alt
for deg!
Gud er ennå
ikke ferdig med Israel, og noen har jo en stor og omfattende teologi
om dette også – dem om det, jeg for min del overlater det til Herren,
hva Han vil utrette med eller ved dem – det som er salig for meg,
og som jeg får glede meg ved, er det budskap om frelseren jeg kan
dele med både jøde og hedning, nemlig hva som har skjedd ved Jesus
Kristus, vår Herre!
Det tragiske for Israel opp
igjennom historien har jo vært at det Gud gav dem del i, ikke førte
til sannhets erkjennelse og dermed en sann tilflukt til Hans offerlam,
men til religiøsitet – en kan nesten si, i høyeste potens, når det
gjelder det folket.
For hedningene har det også
vært religiøsitet, særlig i Østen, hvor de har famlet og fremdeles
famler i en religiøs tåke, og i Vesten fremfor alt verdsligvisdom.
Men alle på en vei med ryggen mot sannheten, så lenge de holder seg
til dette. Det er Satans erstatninger for sannheten, det babylonske
bedrag, og fører dermed i fortapelsen uten omvendelse til Jesus!
Luther skrev i sin tid et
skrift som bar tittelen – Kirkens babylonske fangenskap. Det var altså
en påpekning av hvor kirken hadde slått inn på en annen vei til frelse
og gudssamfunn, enn hva Gud selv hadde åpenbart
i sitt ord – nemlig ved Lammets blod alene!
Da Gud i sin nåde talte evangeliet
til Adam og Eva om Ham som skulle komme og knuse slangens hode, da
var det også et evangelium for oss alle som er disse tos etterkommere.
Du kan si at vi alle var i dem den dagen, og vi hadde da dessverre
del i den samme synd som dem, men også i den samme frelse! Herren
gjorde det på den måten at Han tok alle under ett i fallet, for å
kunne ta alle under ett i frelsen. Da ser du hva frelsen i Jesus Kristus
innebærer – hvor omfattende den er. Den gjelder hver eneste sjel på
jord!
I Gal 3:22, kan vi lese om
dette: «Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at det som
var lovt, ved tro på Jesus Kristus skulle
bli gitt til dem som tror.»
Da Jesus døde på Golgata
kors, da døde Han for hele verdens synd, det vil jo da si, at hele
verden døde med Ham der, eller døde i Ham! Og da står dette forunderlige
ordet i 2 Kor 5:14: «Når én er død for alle, så har de alle dødd.»
Har dødd! Vi er både døde og oppreiste med Ham! Enten tror
du dette Guds ord eller så gjør du det ikke!
Det er Ordet – Guds
ord - du er overlatt til, og i Apg 20:32,
skriver apostelen hva dette Ordet egentlig er: «Og nå overgir jeg
dere til Gud og Hans nådes ord, Han som er mektig til å oppbygge dere
og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget.»
Hans nådes ord! Det
er også hva du er overgitt til, min venn!
At Rut ble inkludert i Jesu
ættetavle, var ren og skjær nåde, som skulle tjene til at hedningene
siden – du og jeg som er her – skulle se at Guds frelse er av ren
og skjær nåde, uten noen skjeling til avstamning eller noe annet du
kan komme på som gjelder som en fordel i menneskelige forhold.
|
4
søndag i advent