|
Det er evangelium
det vil leste sammen her: «Han skal oppsluke døden for evig. Og Herren
Herren skal tørke tårene av alle ansikter. Sitt folks vanære skal
Han ta bort fra hele jorden. For Herren har talt.» (v.8).
Evangelium sier vi, fordi dette jo alene handler om hva
Herren skal gjøre. Hva gjør vel du her? Ingenting! -
Du hører bare om et bord som dekkes med det beste og fineste som finnes.
Men det gjør det ikke til et evangelium for deg. At
Gud har gjort alt - det er ikke nok å vite det. For kanskje hadde
Han dekket dette bordet bare for jøder, eller bare for en annen folkegruppe
enn den du tilhører! - Dette er ikke noen fremmed tanke, se bare på
all denne tale om kristendommen som vestens religion for eksempel.
- Da var det jo et evangelium for den gruppe det gjaldt, men ikke
for deg.
Eller kanskje det bare var for bestemte grupper i samfunnet.
- Det var jo blant annet fariseernes og de skriftlærdes syn på det
- de som hadde det «slik og slik.» Slik kan det jo dessverre ofte
høres ut, når du hører mye av forkynnelsen i dag også. Hørte du da
ikke til - eller vi kan si: passet inn under - disse
eller denne bestemte gruppen - ja, så var det jo ikke noe evangelium
- det vil si, godt budskap for deg, men bare for dem.
Slik tenkte også apostelen Peter og mange med ham om
evangeliet, lenge etter at han selv hadde opplevd frigjørelse
ved det. Han begrenset det til en bestemt gruppe og satte dermed gjerder
omkring det - gjerder som stengte ute dem det faktisk var tiltenkt.
Det var ikke av noen ond vilje, men av mangel på lys.
Men en dag sitter Peter i bønn på taket til garveren
Simons hus, og der får han et syn - en henrykkelse kom over ham står
det. (Apg 10). Og han så noe som lignet en linduk bli senket
ned fra en åpnet himmel. Og der hvor himmelen er åpnet, og noe kommer
direkte til oss derfra, der har vi med sannheten å gjøre, vet du.
Denne duken var full av firbente dyr, kryp og fugler, og Peter får
beskjed om å stå opp og slakte og ete. Men da åpenbarer Peter hvor
han står - og det er der sannheten har mulighet til å nå oss - ikke
der hvor vi selv mener vi hører hjemme, men der hvor det kommer frem
i dagen, hvor vi virkelig står! - han sier: «På ingen måte,
Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.»
Her åpenbarer Peter at han hadde en svært begrenset forståelse
av evangeliet - det han selv var blitt frelst ved! Da får Herren mulighet
til å tale sannhet inn i Peters villfarelse: «Det som Gud har renset,
skal ikke du kalle urent.» Dette gjentok seg tre ganger, står
det. Det var virkelig en tale av den treenige Gud dette. Evangeliet
ligger Ham sterkt på hjertet, forstår du. Kan du se Ham som henger
der på korsets tre, og likevel være i tvil om at din frelse ligger
Gud tungt på hjerte?
Det var hedningene
Gud talte om ved disse dyrene, som var urene for jødene. Det var en
hendelse som gikk forut for noe Peter snart skulle oppleve. Mens Peter
var i villrede med seg selv om hva dette synet skulle bety, banker
det på døren nede og han får innbydelsen til å komme til hedningen
Kornelius' hus.
Kornelius hadde fått et budskap fra en engel, og det
lød slik: «Send bud til Joppe etter Simon med tilnavnet Peter! Han
skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt
hus.» (Apg 11:13-14).
Hva var det for et ord i Peters munn? - Dette
frelsesbringende ord? At det Gud hadde gjort ved Jesus Kristus,
det hadde Han gjort for Israels folk alene? Nei, hvordan skulle hedningen
Kornelius' hus kunne bli frelst ved det? Nei, han skulle tale om det
som Gud hadde renset, slik at ingen lenger hadde noen rett til å kalle
det urent. Hvem kan med noen rett kalle det urent, som Gud kaller
rent! Har du bedre forutsetninger for å vurdere det rett, enn den
tre ganger hellige?
Hemmeligheten åpenbares i det Peter forkynner - og han
så det nok da: «Ham (Jesus) gir alle profetene det vitnesbyrd at hver
den som tror på Ham, får syndenes forlatelse ved Hans navn.» (Apg
10:43). Hver den! - Jøde som hedning! Og dette var det som gikk opp
for hedningene der: Dette har Han gjort for meg! Og dette ble
også lynende klart for Peter, da han så at de fikk Den Hellige
Ånd. Det reneste og helligste av alt som finnes til, tok bolig i dem.
Kunne Gud på noen klarere måte forkynne Peter - og også oss -
at de var rene i Hans øyne disse?
Men hør hva som står skrevet om det: «Og alle de troende
som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet
over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene.»
(Apg 10:45). At Den Hellige Ånd tok bolig i disse i deres øyne
urene hedningene, det forferdet dem. «Forferder» det deg på
noen måte at Den Hellige vil gjøre deg til sin bolig, eller
synes du bare det er en naturlig ting?
|
Men de
måtte jo bare bøye seg for den åpenbarte sannhet - og ingen av dem
kunne si imot når Peter sier: «Kan vel noen nekte dem vannet, så de
ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi?»
(Apg 10:47). Sier du imot? Hvorfor tviler du på
at Han også har frelst deg, ved sin gjerning i Jesus Kristus, når
du for eksempel leser - som vi gjør det hos Jesaja her: «Herren, hærskarenes
Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk.» (v.6a).
Alle folk! - Du kan da ikke være utenfor det! Eller når du
hører budskapet som vi stanset for i apostlenes gjerninger. Det er
jo akkurat det samme budskap! Nå åpenbares det for all verden, det
som Jesaja hadde forutsagt. Først nå ser Peter hva Jesaja egentlig
forkynner.
Kanskje det må sies
til deg her og nå: Hvorfor kaller du det urent som Gud har renset? Når Han
sier at Han har renset deg ved det blod som fløt på Golgata - hvorfor sier
ikke du da bare: Takk Gud! - og hviler i det? Å hvile i det, er jo ikke
minst dette, å ikke søke noen annen renselseskilde - dine egne gjerninger
og ditt eget kristenliv for eksempel.
Hva
ser verden, når den ser Ham som henger der på korsets tre? Det er
ikke verd å gjenta det i detalj - men det står skrevet om dom og straff
«for alle de hårde ord som de har talt imot Ham, de ugudelige syndere.»
(Jud 15).
Jesus har måttet tåle mye spott og hån, nettopp på grunn av den gjerning Han gjorde
for oss, og vi har ikke sett slutten på det ennå. - Ifølge åpenbaringsboken vil det bare øke på og tilta i styrke og intensitet imot den siste dag.
Men hva ser så den troende, når han ser på det samme? Jo, nettopp det som Jesaja
taler om her: «Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud
for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin
– med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin.» (v.6).
Hvorfor ser han det der? Hva er det som skjer der på dette fjell - hodeskallestedet
- Golgata? Jo, der «på dette fjell skal Han tilintetgjøre det slør som tilslører
alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene.» (v.7).
Der ser du himmelen åpnet! - Der ser du himmelens port! - Der ser du adgang til
himmel og salighet, nettopp for deg!
Du tror at Han er verdens frelser,
sier du kanskje - ja, men tror du at Han er din? Han er alle folks
frelser, sier Guds ord - og Han gjør dette gjestebud for alle folk! Ser
du hva det innebærer for deg? Det er dette jeg gjerne vil peke på for deg i dag.
Det er så mange røster som vil sette deg utenfor dette. Jeg taler ikke til den
som står Guds ord imot, og er fornøyd med sin egen kristendom eller sin egen rettferdighet
da - men til den som gjerne ville tro.
Selv om dette Herrens gjestebud også er
satt i stand for de førnevnte, i og med at det jo er for alle folk - og
da må vi ikke tenke folk, som en masse, men menneske, det
enkelte individ - så
er de aldeles ute av stand til å motta det, i den tilstand av løgn og bedrag de
befinner seg i. Du vet, den hedning som sier: Denne Guds renselse har jeg ikke
behov av og vil jeg ikke ha, jeg klarer meg bra med det jeg er i meg selv - han
har jo satt seg selv utenfor denne renselse, ved denne sin vantro. Men den som
har lært å takke Gud for blodet, han har fått øynene åpnet for den faste grunnvoll
- den som ikke rokkes av noe.
«Han skal oppsluke døden for evig. Og Herren Herren skal tørke tårene av
alle ansikter.» (v.8a). Han skal altså
føre oss inn i en lykksalig stand utover all beskrivelse. Det disse ord innebærer,
er jo at alt som volder møye og lidelse av noe slag, skal være borte, og i stedet
skal det være en fylde av liv, sier Ordet.
Tenk deg bare - for å tale menneskelig
om det - de beste og fineste følelser i ditt liv forøket i det uendelige
- helt uten begrensning og forstyrrelse av noe ondt og nedslående i all evighet!
Nei, vi kan egentlig ikke forestille oss det engang. Her i verden kunne vi ikke
ha levd med det, men der skal vi altså kunne romme det. Vi skal kunne se Gud og
leve!
Det er jo dette også Jesaja forsøker å beskrive med menneskelige ord
i teksten her: «- et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin –
med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin.» (v.6b).
Det er dette Han har åpnet oss adgang til. Han kjøpte oss dette med sitt eget
blod. Og det rekkes deg nå uforskyldt av nåde!
Hva sier du da? Du sier vel som disse i teksten vår: «Se, der er
vår Gud, Ham som vi ventet på, at Han skulle frelse oss. Dette er Herren
som vi ventet på. La oss fryde og glede oss i Hans frelse.» (v.9).
«Se, der er vår Gud!» Hvor der? Først og fremst på et kors
ute på Golgata. Der frelste Han oss! Der frelste Han
deg!
|
3
søndag i treenighetstiden
