3 søndag i åpenbaringstiden

   Vi mennesker - ja, det er virkelig tale om du og jeg - kalles gjerne kronen på skaperverket, og slik er det virkelig også. Det ser vi av denne teksten, hvor Gud selv åpenbarer dette for oss - Han satte mennesket over alt Han hadde skapt! Derfor fikk også menneskets fall så enorme konsekvenser.
   Det er tragisk å se mennesket i dag målt mot dette opprinnelige - som i Guds øyne var «overmåte godt.» I dag makter ikke mennesket å råde over seg selv engang. Det styres av lyster, impulser, grådighet osv., og tankene springer ut av et sinn som befinner seg i et totalt åndelig mørke. Menneskets streben etter å styre seg selv for å oppnå en bedre livskvalitet er blitt årsak til en storindustri i vår tid. Det strømmer ut stadig nye tilbud via bøker, kurs, religioner osv. Og hvordan mennesket har skjøttet sitt opprinnelige oppdrag skulle det ikke være grunn til å bruke mange ord på - det er nok å ta et blikk utover jorden. Mennesket skilt fra Gud! Det er hva vi ser resultatet av.

   Det var Gud som skapte - Han er derfor også den rette eier. Det tragiske var, at dette som kom inn ved fallet, synden, skilte mennesket fra Gud. Han kan ikke forenes med synd, derfor måtte Han gi slipp på det som rettelig tilhørte Ham. Slangens ondskap er større og mer infam enn noen av oss aner!
   Uten Guds lys er mennesket overgitt til mørke og forvirring, det er ikke i stand til å ta de rette beslutninger og handle ut fra det - og dessuten har det med en skapning å gjøre som også ligger under fallets konsekvenser. Resultatet er ikke vanskelig å få øye på, som nevnt.

«Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte Han det, til mann og kvinne skapte Han dem.» (v.27).
   Dette var det som var overmåte godt i Guds øyne! Noen annen livsform er derfor utelukket fra Guds velsignelse! Han velsigner ikke det som er imot Hans egen skaperordning - det som er en følge av den forvirring som er oppstått ved fallet! Selve lysten til slikt samliv med eget kjønn - det som kalles «legning» - er synd! (Se Rom 1:26-27).
   De gode nyhetene her, er ikke at Gud nå tillater dette, men at det finnes forlatelse for det - som for all annen synd - selv om man sliter med det. Men å kalle det godt, det Gud holder for synd, det fører selvsagt aldri frem. Det er et fåfengt håp!

   En annen ting vi skal merke oss i skapelsesberetningen, er at det ikke var noe: Slakt og et! Verken menneske eller dyr tok liv og åt kjøtt! Dette var i Guds skaperverk fra begynnelsen av overmåte godt! Hit skal det også ifølge Guds ord føres tilbake: «Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen.» (Jes 11:6-7). Og: «Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, og ormen får støv til mat. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen skal ødelegge noe på hele mitt hellige berg, sier Herren.» (Jes 65:25).

   Alt skal bli overmåte godt igjen! For selv om Gud på grunn av slangens list måtte gi slipp på det som rettelig tilhørte Ham, så var det bare for en tid. Slangen kunne overliste mennesket og gjøre det til sin hjelpeløse slave, men selv ble Han overlistet av Gud! Ja, til den store ydmykelse for denne hovmodige ånd fikk han selv være med på å fullbringe sitt eget endelige nederlag, da han fikk Jesus anbrakt på Golgata kors! For sent innså han at han bare hadde vært med på å fullføre Guds frelsesplan og forløsning for mennesket - og for sent innså han at han hadde gått i fellen for egen del. Slik er Gud - som en sår får en høste! Han (djevelen) førte mennesket til fall ved list, og falt selv for list! Nå er han endelig beseiret og Guds menighet «går mot fullkommenhetens vår,» som han uttrykker det så fint Ronald Fangen i en sang.

   En bestemt ting har Herren gjort oss oppmerksom på - i den tid da denne fullkommenhetens vår er i ferd med å bryte frem, vil djevelen rase her i verden som aldri før: «- ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» (Åp 12:12).
   Vi ser det hvordan motkreftene - de gudfiendske kreftene - samler seg i dag til det endelige slaget. All slags umoral blir hyllet, Guds ord blir angrepet (også, og ikke minst, i den ytre menighet), ugudelige lover blir ført inn og kalt «overmåte gode» osv., men det de går imot, uten å vite det, er sitt endelige nederlag og den evige fortapelse.
   Guds rike alene er det rike som ikke kan rystes (Hebr 12:26-28), og derfor heller ikke vil rystes av den endelige dom: «Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp.» (2 Pet 3:10).
   Du er vel ikke i tvil om at det haster med å komme til klarhet i sitt gudsforhold - for noen annen frelser og gjenløser finnes ikke! Det er bare én som har kjøpt mennesket fri fra fall og synd ved sitt eget blod - det er Jesus Kristus, Guds Sønn, din Frelser! Han skal sørge for - ja, har i grunnen sørget for - at alt skal bli overmåte godt igjen!

   Gud velsigne deg med denne tro og nåde!