|
Herren innvarsler
en helt ny tid, med det budskapet Han her har gitt Jesaja å
bringe frem. Det er et slikt «kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke
på fortiden!» rop - for, «se, jeg gjør noe nytt!» (Jes
43:18-19a).
Se, sier Han. Dette «se,»
finner du igjen og igjen i Skriften, der hvor det handler om Guds gjerning for
oss. Han vil altså at du skal se hen til det som Han har gjort - men hva
gjør du? Du ser på deg selv og din egen gjerning og spør:
Kan jeg tro at frelsen er for meg da?
Men legg merke til, at når Han
sier deg hva du skal se hen til - og la oss gjenta det - hva det er Hans vilje,
at du skal se hen til - så sier Han også hva du ikke skal se
på. F.eks. i det vi nettopp siterte: De forrige ting og fortiden.
For nå gjør jeg nemlig noe helt nytt! Og det er altså Han
som gjør det.
Det er som om en bygger et helt nytt hus for deg - kommer og henter deg
og sier: Nå kan du flytte inn, for nå er alt ferdig. Der står det, det er ditt, og du har ikke betalt ett
øre for det, og heller ikke har du så mye som tatt i en murskje
eller slått i en spiker. «Se, jeg gjør noe nytt!»
sier Herren.
Du ser på deg selv, og synden som henger så fast ved deg - men hva
sier Herren om det? Det er de forrige ting, det hører fortiden
til. Hele den falne verden, med
alt som hører den til, tok Han bort ved Jesus Kristus.
Hva ser verden
- ja, hva ser din naturlige forstand - når den ser på Golgata? Den
ser en stakkar, som dør på et kors - en hjelpeløs. Men hva
er det som virkelig skjer der? Jo, hele den falne verden tas bort, for så å
erstattes med noe nytt. Og når Jesus reiser seg av graven, stiger
den nye verden frem.
Dette stiller Herren opp for dine øyne, og sier:
Se! «Nå skal det spire frem. Skal dere ikke kjenne det?»
sier Herren. (Jes 43:19).
Derfor kan også Paulus si noe så underlig
til kolosserne - noe som viser hvor lite du og jeg egentlig forstår
av dette Guds frelsesverk - han sier: «... hvordan kan dere da – som
om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere osv.»
(Kol 2:20).
Jeg vet ikke om du merket
deg den innskutte setningen her?: «- som om dere fortsatt levde i verden!»
Men lever vi ikke i verden da? Nei, dypt sett, så gjør ikke en kristen
det - han er «satt i himmelen i Kristus Jesus» (Ef.
2,6), og der lever han. Har du ikke fått øynene
opp for det, så har du gått glipp av noe vesentlig. Det er jo denne
virkelighet Herren peker på for deg, og sier: Se! Akkurat nå
gjør Han det.
«Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er deres
Gud!» (v.4a). Se, der er deres Gud! Her åpenbarer
altså Herren, gjennom Jesajas' budskap, at en gang skal Han være blant
menneskene på en slik måte, at en kan peke på Ham og si: «Se
der!» Altså synlig for deres øyne.
Og vi kjenner jo døperen Johannes' vitnesbyrd,
når han mange hundreår senere i historien, peker på
Jesus og sier: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh 1:29).
Ja, hvem er egentlig dette Lammet? Jo, det åpenbarte
Han også i dette Jesajas' budskap: «Han kommer selv og
frelser dere.» (v.4). Han var det, som bar din synd! Og dersom
Han bar den, så kan det jo ikke være meningen at den også
skal ligge så tungt på deg! Nei, hør du: Den skal
overhodet ikke ligge på deg! Guds Lam bar den jo! «Akt ikke
på fortiden!» Det er for Gud, fortiden - som hele fallet
og den derav falne verden er det. Det er ikke mer for Gud - Han har
gjort noe nytt.
Hør bare de ting, som nevnes her: «Styrk de slappe hender, og
gjør de vaklende knær sterke!» (v.3).
Hva er det som er årsaken til de skavanker, som nevnes her? - Er
det ikke synden? Hør videre i teksten: De urolige hjerter - de
blindes øyne, de døves ører, den lamme, de stummes
tunge, ørkenen, ødemarken, det glødende sandhav,
det tørste land, rovdyr, sorg og sukk. Er det ikke alt sammen
en følge av fallet? Og nettopp dette peker Han på Herren,
og sier: Jeg tar det bort og setter noe nytt i stedet.
|
«Det skal være en
ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei. Ingen uren skal gå på den,
men den hører Hans folk til. Ingen veifarende, ikke engang dårer, skal
fare vill. Der skal ingen løve være, intet rovdyr skal komme opp på den,
de skal ikke finnes der. Men de gjenløste skal ferdes der.» (v.8-9).
«Det skal være en ryddet vei.» Det skal altså ikke
være en vei, hvor du etter beste evne eller ved Guds hjelp, skal rydde deg
vei frem etter hvert. Slik kan vel ofte ditt «kristenliv» fortone seg, kan
hende. Men det er ikke kristenliv - kristenliv er det du har hørt om nå
- det Gud har satt i stand for deg, og gitt deg i sin Sønn, Jesus Kristus.
En ryddet vei! Og den
skal kalles den hellige vei. Hva er hellig, annet enn det som hører
Gud til! Dette er altså Guds vei! Og så spør du fryktsomt
om den er trygg å gå på - bærer den helt frem, mon tro?
Nei, det er ikke det som er problemet, sier du kanskje - men om jeg slik
som jeg nå engang er, kan gå på den - ingen uren skal
jo gå på den! Nei, men det er fordi inngangen til denne veien heter
Jesu sonende og rensende blod. Jeg går jo på denne veien i kraft av
Han soning og forsoning.
Er jeg uren? Nei, sier Guds ord - det hører
det forrige til, det som jeg tok bort.
Det var dette som ble åpenbart for Peter, da han
skulle kalles til hedningen Kornelius' hus - ved duken som ble senket
ned fra himmelen, full av urene dyr. «Og en røst kom til ham: Stå
opp, Peter, slakt og et! Men Peter svarte: På ingen måte, Herre! Aldri
har jeg spist noe vanhellig eller urent.» (Apg 10:13-14).
Det var altså noe Peter ennå ikke hadde sett. Han får svaret:
«Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.» Det var myntet på
hedningene. Hvorfor kaller da du deg uren og syndig? Fordi jeg ser på meg
selv og registrerer det som et faktum, sier du. Ja, men var det det Herren ba
deg se på? Er det det nye Han har skapt?
«Ingen
veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill.»
(v.8).
«Der skal ingen løve være, intet rovdyr skal komme opp på den, de skal
ikke finnes der. Men de gjenløste skal ferdes der.» (v.9).
Ikke noe av dette som angriper og truer deg altså
- de skal ikke finnes der. Der er du trygg! De går langs veien
og brøler og lokker, alt ettersom, men de kan ikke stige opp
på den, for veien er Jesus Kristus selv. (Joh 14:6).
De gjenløste skal ferdes
der, Herrens forløste. (v.9b-10a). De som er
kjøpt og betalt. De som er kommet til Jesus det Guds lam, som bærer
verdens synd. «Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede skal de nå, sorg
og sukk skal fly.» (v.10b). Har
Han fått «løftet ditt blikk, over jorderiks grus, oppad mot
de evige høye?» Og disse «høye» ser du ikke ved å
løfte blikket mot himmelen der ute, men ved å skue inn i budskapet.
Der er nemlig Jesus - og hvor Jesus er, der er himmelen.
Å nei, Gud er ikke høyt der oppe, men «Ordet
(Jesus) er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord,
det som vi forkynner.» (Rom 10:8).
Så har du altså hatt med Jesus å gjøre i denne stund.
Han kom til deg i sitt ord og talte med deg. Og hva sa Han?: «Kom ikke i hu
de forrige ting, akt ikke på fortiden.» Og nå vet du, at det
ikke bare gjelder det som ligger tilbake i tid, men også det, som er
høyst nærværende i ditt gamle menneske - altså det som gjaldt før Han gjorde
noe nytt!
«Styrk de slappe
hender, og gjør de vaklende knær sterke! Si til de urolige hjerter: Vær
frimodige, frykt ikke! Se, der er deres Gud!» (v.3-4a).
|
3
søndag i advent