«Dere er mine vitner!» - sier Herren her i teksten.
   Vi hører så mye om vitnetjeneste iblant oss i dag, om evangelisering og team som reiser ut fra bibelskoler osv., og det er så vel ment alt sammen. Man sitter gjerne på en bibelskole, eller en høyskole eller et fakultet og leser og lærer om kristendom, og så skal man ut og vitne. Men hvor overbevist er du egentlig om at det du har lest og lært er virkelighet! Tror du det du forkynner for andre? Det kan være greit nok når du er i en kristenflokk, og det er sang og musikk og stemning på bedehuset og lignende, men hva med når du kommer for deg selv, når uværet bryter løs over deg, når du blir stilt til ansvar for det du forkynner? Tror du det da?
   Hvorfor kan det komme inn nærmest all slags lærere i kristenflokkene i dag, og dra disipler etter seg? Kunne det skjedd om Herren hadde talt til dem?- til lederne ikke minst!
   Du vet du kan skifte politisk standpunkt, det er mulig - for du kan se noe som du ikke så før ved de forskjellige politiske standpunkt - men det går ikke an å skifte standpunkt til sannheten! - Enten er du for den, og da bøyer du deg, eller du er imot den, og da reiser du deg imot den. Årsaken til at mennesker trekkes hit og dit av forskjellige lærdomsvær er at de ikke kjenner sannheten som sannhet, kan vi si - altså noe fast og urokkelig!
   I Efeserbrevet uttrykkes dette slik: «Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til Ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til Ham som er hodet, Kristus.» (Ef 4:11-15).
   La du merke til hvordan apostelen begynte? Han begynte med å vitne om Herrens gjerning: «Han er det som gav noen til apostler osv.» Disse som skulle ha denne oppgave å oppbygge menigheten, de var opplært av Herren selv - det vil si, de hadde ikke lært seg, men var lært. - De var altså opplyst ved Den Hellige Ånd, gitt en nådegave, og så gitt til menigheten. For Herren lærer alltid sine ved åpenbaring! - Og skal det skje noen åpenbaring, må Den Hellige Ånd være der og virke, og skal Den Hellige Ånd være der og virke, så må Guds ord - sannhetens ord - være der. Det er en absolutt forutsetning!
   Med andre ord, dersom menigheten lever i den villfarelse, at de selv kan lære og forstå dette som har med Guds rike å gjøre, er den aldeles overgitt til seg selv, overgitt til det den selv stoler på og holder seg til. - Det er rettferdighet ute og går forstår du! - Og så er menigheten også redningsløst fortapt.
   Men nå er situasjonen den - og det skal hver den som en dag når himmel og salighet aldri bli trette av å takke og love Herren for - at Herren ikke kan sitte rolig og se på en slik ulykke, så Han reiser seg til hjelp, Han sender sine vitner, og taler til menigheten.

   Her i teksten vår er vitnet profeten Jesaja - og merk deg hva som skjer her - det er ikke en som vitner for disse om Gud og lærer dem, men det er Herren selv som taler til dem: Jeg, sier Han! Han åpenbarer seg altså for dem! Og det er på den bakgrunn Han sier: «Dere er mine vitner!» Det går ikke an å være vitne om Herren, uten et møte med Herren!
   Jesus vandret sammen med sine disipler disse år Han var her på jord, og resultatet leser vi om, da Han engang spurte dem like ut: «Hvem sier dere at jeg er!» (Matt 16:15; Mark 8:29; Luk 9:20). Da svarte de det som Den Hellige Ånd hadde overbevist dem om i omgangen med Jesus: «Du er Messias den levende Guds Sønn!»
   Peter og de andre disiplene hadde åpenbaringen, de hadde vitnesbyrdet i seg, men de kunne på det tidspunkt ikke gjøre rede for det, hva som hadde skjedd eller hvordan - men de hadde det! Og så sier Jesus dem, hvordan det hadde gått til: «Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.» (Matt 16:17). Åpenbart! - merk deg det!
   Det hadde skjedd gjennom en daglig omgang med Jesus - og det er også hva som kan skje på en kristen skole, men det skjer aldri gjennom dette å ta til seg lærdom alene - det skjer alltid ved åpenbaring, ved at Gud legger det inn i ditt hjerte! Skaper og gir behov for det.
   Faren ved denne kunnskapstilegnelsen er faktisk at du kan ende opp oppblåst, sier apostelen. Altså, du fylles av en tro og tillit til all den kunnskap du har tilegnet deg, og så tror du at du er det du bare vet!
   Du kan også lese om hvordan Jesus førte disiplene videre i sin skole: «Da åpnet Han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.» (Luk 24:45).
   De fikk det de trengte til - de fikk det! Det er ingen som en dag skal stå for Guds troneog si: Jeg! For den tronen vi alle - vi som blir frelst - skal stå for en dag, den heter Guds nådetrone! Alt av nåde! Det er den veien du er kalt til å gå på, min venn! Og da må du virkelig stanse opp for dette spørsmål: Hvem - hva slags mennekser - er i behov av, og lengter etter nåde?

   Synes ikke det å være en salig vei da? - Alt av nåde! Og at det aldri blir noen annen vei - det er veien for deg nå, og det er veien helt hjem! - Alt av nåde! Hvordan skal du leve som en kristen? - Alt av nåde! Hvordan skal du tjene Herren? - Alt av nåde! Hvordan skal du bli et vitne? Alt av nåde! Hvordan skal du bli frelst, og ikke mindre - hvordan skal du bli bevart? - Alt av nåde! - Og slik kan vi fortsette! Er du med nå! Har Herren kommet til deg? Og i tilfelle, var det fordi du var blitt en så god kristen? - Eller var det fordi du var en fortapt synder? Skal du bli en god kristen - ja, så må du jo i sannhetens navn først bli en kristen! Altså kan du umulig bli en kristen fordi du er så og så god! Alt av nåde! - Det er ikke bare et slikt ord vi slenger omkring oss, det er Guds åpenbaring!

   Han ser i nåde til deg, der du sitter nå, det er din redning! - Og det blir aldri noen annen redning. Om du skulle sitte her igjen om femti år, og alle disse år var blitt bevart som en kristen - om du var blitt værende i sannheten, så ville vitnesbyrdet ditt også da bli: Alt av nåde! - Det er mitt eneste håp!

   «Jeg, jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser!» (v.11).
   Hvorfor kaver du da med å frelse deg selv? Gjøre alle de riktige ting! - Tro nok og bra nok, overbevise ditt eget hjerte osv. - Hør du: «Jeg, jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser!» Påkall Ham! - La nå Han få være det for deg, som Han jo er, nemlig din frelser. Så kan du vitne om Ham!

   Du hørte vel hva Han sa til disse i teksten vår - Han sa ikke: «Dere skal bli mine vitner!» - men: «Dere er mine vitner!» - For nå har jeg talt til dere!
   Det er jeg som henger der på Golgata kors i ditt sted - og det er ingen annen gud som frelser deg! - Har du hørt det - ja, så er du også mitt vitne!
   Du skal høre hva apostelen forkynner romerne: «Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv.» (Rom 6:22).
   Først må vi spørre - for om ikke dette er vår forståelse, så har vi ingen forutsetning for å se videre: Ved hva ble du frigjort fra synden? - Var det ved at du selv la den av deg, eller var det ved å se, at Gud la den på Jesus Kristus, og naglet den til korsets tre? På samme måte ble du tjener for Gud! Idet dette ble klart for deg, ble du både frigjort fra synden, et Guds barn og et Guds vitne!
La du merke til hva Herrens ord vitnet om sann helliggjørelse hos de som levde i Jesus? - de har helliggjørelse som frukt! Som frukt av at du lever med Jesus! Så det endatil sies i 1 Kor 1:30, at Han er blitt oss helliggjørelse! Det er ikke noe du skal arbeide frem, det er noe som er gitt deg i Ham!
   La oss forfølge dette litt mer inngående til slutt: Gud vitnet om noe for sin tjener Abraham, og Han sier, flere ganger: «I din ætt skal alle jordens folk velsignes!» (Bl.a. 1 Mos 26:4).
   Alle jordens folk - og altså da, du inkludert, skal velsignes! - Det er Herrens inderlige ønske og vilje, at du skal stå under velsignelsen! - Det skal altså ifølge Herrens vitnesbyrd og løfte til Abraham strømme velsignelse ned fra himmelen, men denne velsignelse skal strømme ned gjennom en helt bestemt kanal, på et helt bestemt sted: «I din ætt!» Hvem er så denne ætt? Det forkynner Paulus galaterne: «Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus!» (Gal 3:16).
   Der strømmer velsignelsen ned til oss! Der er himmelstigen som Jakob så i ørkenen, hvor Guds engler steg opp og steg ned. (1 Mos 28:12). Vi møter det samme igjen i Det Nye Testamente, og nå er det Jesus selv som taler: «Og Han (Jesus) sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.» (Joh 1:51).
   - Over Menneskesønnen! Der strømmer Guds velsignelse ned til oss, ned over oss, og disse slusene åpnes der på korsets tre, på Golgata! Derfor også Paulus' alvorlige formaning: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.» (1 Kor 2:2).
   Bli der, så har du Hans velsignelse over hele ditt liv, alt i ditt liv! - Det er hva Herren forkynner deg i sitt ord: «Fly ikke hit og dit, men bli værende her!» - For det er der Han møter deg, som vi leser om Moses allerede i den gamle pakts tid - Herren taler til ham om et møtested, og sier: «Kjerubene skal holde vingene utbredt og oppløftet, så de dekker over nådestolen med vingene. Og ansiktene skal vende mot hverandre, mot nådestolen skal kjerubene vende ansiktet. Så skal du sette nådestolen oppå arken. Og i arken skal du legge vitnesbyrdet som jeg vil gi deg. Og jeg vil komme sammen med deg der. Fra nådestolen mellom begge kjerubene som er på vitnesbyrdets ark, der vil jeg tale med deg om alt det jeg vil pålegge deg å si til Israels barn.» (2 Mos 25:20-22).
   Dette er det apostelen vitner om Jesus, Han som står for deg i påskebudskapet i disse dager: «Ham stilte Gud til skue i Hans blod som en nådestol ved troen!» (Rom 3:25).
   Der vil jeg komme sammen med deg, sier Herren.

   Gud, tal til meg så mine ord
En tone bringe kan fra deg,
At de som vill i verden fór,
Kan atter finne livets veg!

E.K.