|
Du har nok hørt begrepet ramaskrik – det skal beskrive et høyt
skrik i forferdelse og sorg – og hva kan virke det mer enn at ditt
barn blir slått i hjel?
Det var dette som skjedde
i Israel ved Jesu fødsel, da denne onde kongen Herodes søkte å drepe
dette barnet som ble født. Vi kan lese om det i Matt 2:16-18: «Da
Herodes så at han var blitt narret av vismennene, ble han meget vred.
Han sendte folk og lot drepe alle guttebarn i Betlehem og alle bygdene
i omegnen, de som var to år eller yngre, i samsvar med det han hadde
fått vite av vismennene om tiden.» - og så kommer det en direkte henvisning
til profetien hos Jeremia. Det vil si, det var dette Jeremia talte
om! – «Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia, som sier:
En røst ble hørt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråt over sine
barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer.»
Her kan en tenke som så:
Hvordan kunne Gud være så grusom mot disse menneskene? Han visste
jo hva som skulle ramme dem fra denne onde åndsmakt som regjerte Herodes
– ja, Han hadde forutsagt det ved sin profet. Og i tillegg ber Han
dem tørre tårene og ikke gråte over det som er skjedd.
Nå er det dette å si til
det: Bare Gud selv kan si noe slikt til et menneske. Du og jeg kan
ikke – nei, må ikke finne på – å si noe liknende til et menneske som
har opplevd noe så grusomt som det å miste et barn. Men Gud kan! Og
det har en helt spesiell årsak – Han er Herre over både liv og død,
Han er Herre over både levende og døde, som vi kan lese det i Joh
5:21: «For likesom Faderen oppvekker de døde og gjør levende, slik
gjør også Sønnen levende dem Han vil.»
Han har som menneske vunnet
en makt, en nøkkel til å lukke ut av døden, som salmisten vitner i
Sal 68:21: «Gud er for oss en Gud til frelse, og hos Herren Herren
er det utganger fra døden.» Fra døden!
– Hørte du det?
Men dette kunne Han med all
sin makt ikke gjøre for oss uten å ha overvunnet og gjort opp med
det som forårsaker vår død – nemlig synden!
Det var det Jesus var her på jord og gjorde – Han vant oss i sin person
den renhet, rettferdighet og hellighet som var nødvendig for å kunne
bli stående for Gud! Dette er i Ham! – gitt oss i Ham! Men vi er i
bunn og grunn så dennesidige, og særlig vi nåtidskristne
har jo nærmest mistet evighetsperspektivet helt av syne!
Han åpenbarer seg for apostelen
som satt fanget på øya Patmos, og apostelen faller ned som død, da
dette mektige synet står for ham. Da kan vi lese der hva som videre
skjer – og å om det virkelig kunne sive inn i det dypeste av oss,
for det er ufattelig herlig det som blir åpenbart her i likefremme
ord: «- Men Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er
den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er
levende i all evighet. Og jeg har nøklene til
døden og dødsriket.» (Åp 1:17-18).
Hørte du hva Han sa? Ja,
dersom du virkelig hørte det, da skjønner du også at dette er det
viktigste et menneske kan få innsyn i her i livet. Alt annet blir
smått i forhold! Han har nøklene til døden og dødsriket! Han kan låse
deg ut! Noen større makt på jord enn døden finnes jo ikke! – ingen
kan bekjempe den! Men Jesus Han har all makt! Det er det Han sier
i Matt 28:18, og som vi er så trege til å høre og tro, dessverre:
«Meg er gitt all makt i himmel og på jord!»
Det ordet som det er om å
gjøre å fatte her, er det lille, men altavgjørende og altomfattende
ordet – ALT! Også døden med andre ord! Den er ikke det siste!
E.K.
|
Grunnen til at vi tenker så feil om mange ting i Ordet, skyldes
nettopp dette at vi er så sene og trege til å fatte, tro og regne
med Gud! Vi kjenner Ham så dårlig fordi vi har så lite kunnskap om
Ham. Dette apostelen Paulus ba om for efeserne i Ef 1:17: «Jeg ber
om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms
og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg,»
Herren avslører jo mer i denne profetien hos Jeremia, enn vi
kan lese i Matteus evangeliet – Han gir dem en grunn til at de kan
tørre tårene og ikke gråte mer – bare hør!: «Du skal få lønn for ditt
arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land. Det
er håp for din fremtid, sier Herren. Barna skal vende tilbake til
sitt land.» (v.16-17).
Barna skal vende tilbake
til sitt land! De levendes land! Det er det vi trenger å forstå her,
for å få et rett syn på dette i menneskers øyne så tragiske
– at døden ikke er noe hinder for Ham, det er ikke det endelige for
Ham!
Men vi må altså ikke komme
dit hen, at det likesom skal være noe ukristelig å sørge – vi skal
ikke legge den byrden på oss i tillegg – døden er en hjerteløs fiende
som er kommet inn i tilværelsen og sliter brutalt og nådeløst over
de ømmeste bånd, men vi skal samtidig få høre at det til syvende og
sist ikke er noen reell grunn til sorg, for vi har en Herre som har
makt til å reise opp fra de døde! Denne tro, denne overbevisning,
denne visshet, er det eneste som kan stanse ramaskriket! Vi er ikke
uten håp og uten Gud i verden, om vi har Jesus!
Men vi skal være klar over
en ting, som vi skal ta med her til slutt – hva er årsaken til at
det er en åpen dør inn til denne herlighet, liv som bare fortsetter
og fortsetter, i en tilværelse som kalles salighet?
Jo, det var noe som stengte
denne døren, noe som måtte ryddes av veien, og dette noe, det bærer du i ditt eget bryst, i ditt hjerte, det vil si, i
ditt innerste vesen, det som i bunn og grunn er deg! – Dette noe er
synden! Ditt opprør imot Gud, imot sannheten,
og de følger det har fått i ditt liv, følger som har døden som kronen
på verket!
Dette kunne ikke du gjøre
noe med! Du har vel prøvd, men det lar seg ikke gjøre! Derfor henger
Han der på forbannelsens tre, fordi dine – dine
– synder er der!
Vil du ikke være synder,
så vil du ikke være salig heller – for det er bare syndere Herren
saliggjør! Hver den som kommer til Ham med sin synd!
Mødrene i Rama gråter ikke
mer! – Det er det Herren lover i sitt ord her. De fikk tjene som et
tegn på Guds sannhet, men enden på det var evig liv! Herodes - denne
djevelens tjener, kunne ikke skille dem for evig, for det er en annen
som råder for evigheten - din frelser Jesus Kristus! Han som
kjøpte deg til Gud med sitt blod!
Så hør til slutt hva som
venter deg som dag for dag tar din tilflukt til Ham – det står å lese
i Åp 21:3-5, disse sannhets ord: «Fra tronen hørte jeg en høy røst
som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og
de skal være Hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres
Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke
være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer.
For de første ting er veket bort. Og Han som satt på tronen sa: Se,
jeg gjør alle ting nye! Og Han sier til meg: Skriv! For disse ord er troverdige og sanne.»
|
Stefanusdag
/ 2 Juledag
