Det ble et livslangt vennskap dette mellom Jonatan og David – inntil Jonatan døde i et slag mot filistrene. Det kan vi lese i 1 Sam 31:2: «Filistrene forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan og Abinadab og Malkisua, Sauls sønner.»
   Jonatan var trofast overfor David, selv om hans far Saul hadde lagt ham for hat, og ville drepe ham – for han visste at David ikke hadde gjort noe galt, og at det var av misunnelse Saul forfulgte ham.
   Det samme kan vi lese om hedningen Pilatus, der han står overfor Jesus, som jødene øverste hadde overgitt til ham. Da står det slik: «For han visste at det var av misunnelse yppersteprestene hadde overgitt Jesus til ham.» (Matt 27:18; Mark 15:10).
   Av misunnelse! En lumsk og farlig synd, som får tragiske følger for en kristen, om det ikke kommer til et oppgjør.

   Ved et tilfelle må David likesom rope ut overfor Jonatan, om noe som også enhver kristen kan komme til å oppleve: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd mot din far, siden han står meg etter livet?» (1 Sam 20:1).
   Han vet ikke hva han anklages for. Han vet ikke noe galt han har gjort Saul, som skulle virke et slikt hat. Enhver som holder frem Guds ord i sannhet, risikerer nettopp det samme som David. Hvem er det du tror du er? Men Gud sto med David, så utfallet var gitt på forhånd. Ingen kan ramme en kristen mer, enn hva Gud til enhver tid tillater.

   Men denne pakten mellom Jonatan og David, den ble et forbilde på en mys større og viktigere pakt, som siden skulle sluttes mellom Gud og folket – det som Jesus kaller den nye pakt i Hans blod – det som utgytes for oss til syndenes forlatelse. (Luk 22:20).
   I Rom 11:27, leser vi: «Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.» Har du hørt slikt? Det er Hans pakt med deg, at Han tar bort din synd. Ikke av skrotten din, men «i Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.» (1 Pet 1:19).
   Har du sett det, at det er Hans pakt med deg? Eller har du gått på den lære og forkynnelse at du skal seire over din synd? I Åndens kraft for eksempel. Når skulle du da bli ferdig? Når skulle du da finne hvile? Nei, Jesus har ropt det ut på sitt kors, for all verden: «Det er fullbrakt!» (Joh 19:30). Dine synder er sonet og gjelden betalt! Gud krever ikke noe ut over det av synderen! Ikke annet enn at han tar sin tilflukt til det, og det kan vel neppe kalles noe krav.
   Mennesket er i utgangspunktet fortapt på grunn av sin synd – og det går evig fortapt, dersom det vender ryggen til dette Guds nådebudskap.

   Men se nå hva konsekvenser denne vennskapspakt mellom David og Jonatan fikk for en annen, som ikke var til stede her, og ikke hadde bidratt med noe som helst.
   Siden da Sauls hus var ute av kongemakten, og Davids hus hadde overtatt, kommer David på en tanke – og den kom nok fra vår Herre og Mester. Det står i 2 Sam 9:1-13: «David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan gjøre vel imot for Jonatans skyld? Nå var det i Sauls hus en tjener som hette Siba. Han ble kalt til David, og kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Ja, din tjener heter så. Da sa kongen: Er det ikke ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kunne gjøre Guds miskunnhet mot ham? Siba svarte kongen: Det er ennå en sønn av Jonatan, en som er lam i begge føttene. Kongen spurte ham: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar. Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs, Ammiels sønns hus i Lo-Debar. Og da Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, kom inn til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. Og David sa: Mefiboset! Han svarte: Her er din tjener. David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil gjøre vel mot deg for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake hele den jordeiendommen Saul, din far, eide. Du skal alltid ete ved mitt bord. Da kastet han seg ned og sa: Hva er din tjener, at du lar ditt øye falle på en død hund som meg? Så kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som har tilhørt Saul og hele hans ætt, har jeg gitt til din herres sønn. Du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere. Dere skal høste inn for ham, så din herres sønn kan ha brød å spise – men selv skal Mefiboset, din herres sønn, alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere. Da sa Siba til kongen: Som min herre kongen befaler sin tjener, slik skal din tjener i alle måter gjøre. – David sa: Mefiboset skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner. Mefiboset hadde en liten sønn som hette Mika. Og alle som bodde i Sibas hus, var Mefibosets tjenere. Men selv bodde Mefiboset i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.»

E.K.

   Denne historien kunne det jo holdes mange bibeltimer over – men vi skal kort peke på at alt denne Mefiboset fikk, det fikk han av nåde, uten noen egen fortjeneste. Han fikk det for sin far Jonatans skyld! Med andre ord, på grunn av den pakt han og David inngikk. Eller det vennskap som var mellom dem. David elsket Jonatan, derfor ville han gjøre vel mot Mefiboset.
   Det er også derfor din himmelske Far har gitt deg himmel og salighet i arv, helt uten noen som helst grunn i deg – du som er lam i begge beina likesom Mefiboset, når det gjelder dette å vandre åndelig rett – og likesom ham forblir det livet ut – får ikke til dette kristenlivet som du gjerne ville - du er gitt alt for Jesu skyld, Han som på dine vegne inngikk en pakt med Faderen.
   Du som er her nå, har du sett at Jesus har inngått en pakt på dine vegne – og ene og alene på grunn av denne pakt, har du frelse fra fortapelsen og en evig salighet i eie. Ene og alene av den grunn! Hør det igjen og igjen! Det finnes ikke engang den minste smule av noen annen grunn, enn dette som er gitt deg i Sønnen. Er du da fri? Ja, Gud være lovet! du er kjøpt fri!
   Dersom du går i en forretning og kjøper en vare – betaler det som innehaveren krever for den – da kan ingen ta denne varen fra deg, uten å gjøre deg urett! Fatter du hva det betyr at Han har kjøpt deg, og betalt det som krevdes? Nei, du fatter naturligvis ikke det fullt ut, men det er dette som ligger til grunn for hva Jesus sier i Joh 10:28: «Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» Prisen er jo betalt! Men Han kjøpte oss til en bestemt! Det kan vi lese i Åp 5:9: «Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt.»
   «Kjøpte oss til Gud!» Derfor sier også Jesus dette: «- og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.» (Joh 10:29). Nei, og igjen – fordi de er kjøpt og betalt! Hvem skulle da med noen rett rive dem ut av Hans hånd? Ser du det?
   Og de synger en ny sang, leste vi fra Åp 5:9. Hvem synger den sangen? Det er forhåpentligvis et spørsmål det faller lett for deg å svare på, fordi du selv er en av dem, som synger denne sangen. Du Jesus, ble slaktet og med ditt blod kjøpte meg til Gud! Det er betalt for alle mine synder - de som var, de som er og de som kommer! Derfor tar jeg min tilflukt til deg alene! «Hos deg er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg,» skriver salmisten. (Sal 130:4).
   For at vi skal frykte deg!  For at vi skal frykte deg alene! kan vi si. For det er ingen forlatelse for synd, utenfor Ham! Det er ingen renselse fra synd og urenhet, utenfor dette blod! Det finnes ikke noe annet betalingsmiddel som holder for Gud! Derfor ta din tilflukt til din frelser i dag!

   Denne salige pakt mellom Faderen og Sønnen, som får så veldige konsekvenser for oss, er vennskapspakten mellom David og Jonatan et svakt, men likevel tydelig bilde på.

   Se, se, se og lev! Det er liv i å se på det Golgata kors, Ja, just nu er det liv og for deg!