1 søndag i advent

   Jesu stedfortredergjerning er på forskjellig vis bevitnet ut igjennom hele Skriften, og kanskje kunne vi - du - få et glimt av det her og nå.

   Salmen begynner med å peke på Herren som jordens skaper, menneskets skaper. Og så vet vi hvordan det gikk med mennesket Han hadde skapt - det falt i synd, i djevelens snare - og det er dette du og jeg og hele verden sliter med den dag i dag.
   Verden kan prøve å ignorere det, late som om det ikke er tilfelle - ja, protestere høylydt mot det, men konsekvensene er der allikevel.
   Du kan betrakte disse to første mennesker som falt i snaren, men har du tenkt på dette - hvor mange ganger har du falt i den samme snaren? «- mine misgjerninger har grepet meg, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på mitt hode,» sier David ved ett tilfelle. (Sal 40:13).

   De ble støtt ut av Paradis, ut av Guds samfunn, på grunn av dette fall, og du og jeg er født på utsiden!
   Og da de var støtt ut, ble det lukket en «port» igjen bak dem, og det står slik: «Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte Han kjerubene og det luende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.» (1 Mos 3:24).
   Svingte hit og dit! Det er ikke et sted du gjerne ville nærme deg! Men det er nettopp hva mennesket gjør i sin religiøsitet.
   Men her, som i så mange andre sammenhenger gjelder Jesu ord: «De vet ikke hva de gjør!»

   De klareste skildringene av slike mennesker, har vi i Skriften - nemlig fariseerne og de skriftlærde. Og hør hva Jesus sier - riktig hør det: «- dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.» (Joh 8:24).
   Hører du Jesus tale til deg nå? Tror du dette gjaldt for fariseerne og de skriftlærde, men ikke for alle andre mennesker? Tror du fariseernes rettferdighet kunne få dem forbi dette luende sverd, som svingte hit og dit? - Og tror du din rettferdighet kan? - Tror du at noe som helst ved deg kan?
   Hør hva Jesus sier, igjen: «- dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er -» Her peker Han direkte på porten, den porten vi synger om: «En port til himlen åpen står, Der Jesu kors nå tindrer.»
   En port! Nå skal vi stille oss innfor denne porten som ble slått igjen bak Adam og Eva, og så skal vi se hvem i denne forsamlingen som kan åpne porten og gå inn - test deg selv på det som står skrevet her: «Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på Hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt. Han får velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.» (v.3-5).
   Skyldfrie hender! - Er du her? Hva med et rent hjerte? - Er du her? Aldri en ond tanke eller lyst - ikke én! Aldri en dårlig tanke om, eller holdning til noe menneske, men bare godt! - Aldri en uren tanke eller lyst - aldri noen sinne! - Fordi hjertet er rent.
   «- som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt.» (v.4b).
   Aldri så mye som en liten «hvit» løgn engang! - Og aldri dette å forsøke å fremstille seg selv i et bedre lys enn man faktisk fortjener, eller hva som faktisk er tilfelle, for å innynde seg hos noen! Gi et godt inntrykk, heter det vel. Gjøre seg selv populær - altså, dette som kalles et falskt skinn - fordi det ikke sier sannheten om deg, men er produsert med ett mål for øye - å gi din person en gunstig plass i andres omdømme.
   Kan du åpne denne porten som vi har foran oss nå? - Kan du lure Ham som har lukket den til, slik som du kan lure menneskene omkring deg?

   Men dersom det virkelig kom en slik en til døren, så ble den åpnet - ja, da sto den åpen for ham! - Det er Guds eget løfte i loven, som vi leser det også i salmen her.
   La oss nå ikke være så opptatt av loven og det som avslører vår tilstand - det er en mørk kristendom - er det de som sier, og en ender da i et svært så overfladisk forhold til sannheten. En kommer ikke inn i dybdene, men det hele blir kun føleri og opplevelsestrelldom.
   Men altså, er du her? Ikke? - Ja, men da er jo du fortapt! Eller kan du forandre dette ditt hjerte, så det blir rent?
   Dette spørsmål kommer du ikke utenom. Dersom du går ut fra denne samling om Ordet i dag, uten å ha besvart dette spørsmålet i sannhet, så ville ikke jeg ha vært i ditt sted! Dette har nemlig avgjørende betydning for hvilken vei du går videre, om du en dag skal gå inn gjennom en åpnet dør, eller om du skal møte et luende sverd! Hvilken forskjell! - En åpen favn, og et sverd!
   Tenk nå på det! Å komme til denne porten: Du kjenner da vel meg, Jesus? - Jeg som har tjent kirken i så og så mange år - jeg som har sunget og vitnet om ditt rike osv. Ja, men har du et rent hjerte!

   Du som regner med, om så bare et komma av ditt eget, du kommer aldri til å bli spurt om noe annet: Har du et rent hjerte?
   Det skjer noe i historien - denne port, eller disse porter, de får beskjed om å løfte seg, for det kommer én som skal inn - og Han kalles her for herlighetens konge! Han er ikke bare herlig, denne personen - Han er herlighetens konge! - Han er altså over, og mer enn herlig - Han er over alt vi kan forstå og tenke oss.
   For Ham må disse portene åpne seg. To ganger blir det spurt her, om hvem denne herlighetens konge er, og det blir også svart - men du som kjenner juleevangeliet med englene på Betlehemsmarken og det hele - la dem si det: «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren!» (Luk 2:11).
   Det er også det svaret vi får i salmen her: «Herren, hærskarenes Gud, Han er herlighetens konge.» (v.10b).
   Se nå dette for deg - Han kom og åpnet denne porten, og på den måten ble Han selv porten inn! - Det er derfor Jesus sier om seg selv: «Jeg er døren!» (Joh 10:9).
   Du leser i Skriften om at forhenget i templet, det revnet fra øverst til nederst, da Jesus utåndet på korset (Matt 27:51; Mark 15:38; Luk 23:45) - og da er det dem som tenker seg, at nå står det vidt åpent, slik at alt som kan krype og gå, nå kan gå like inn - men det er altså ikke rett. Sannheten er, at det gamle forhenget ble byttet ut med et nytt.
   Nå skal du høre hvordan Skriften fremstiller det: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er Hans kjød.» (Hebr 10:19-20).
   Han er veien gjennom forhenget - men ved det er Han også blitt «forhenget,» eller døren, som Han selv kaller seg. (Joh 10:9). Ingen kommer til Faderen uten ved Ham (Joh 14:6), eller gjennom Ham. Det finnes bare én vei gjennom forhenget, og det er ikke dine gjerninger, din kristelighet, din åndelighet eller hva du ellers måtte komme på og tenke, men det er Hans kjød! - Så du kan si, at dette Hans kjød er blitt det nye forheng - men i motsetning til det gamle, denne stengte port som vi talte om, er dette en åpnet, en levende vei. - Ikke som et forheng jo naturlig er - nemlig et stengsel som skjuler det som er bak, men et som himmelen (Faderen) stråler ut til oss gjennom. Men altså: «Du kjem ikkje utanom Jesus!» - Han som sier til sin Far i himmelen: «Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre din vilje, Gud.» (Hebr 10:5-7).
   Et sitat til her om den gamle og den nye vei: «Deretter sier Han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast.» Samme vers fra et par andre oversettelser: «Deretter sa Han: Se, Jeg kommer for å gjøre Din vilje, Gud. Han tar bort det første, så Han kan innsette det andre.» Og: «Så har Han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet.» (Hebr 10:9).

   «Dersom dere ikke tror, at jeg er den jeg er,» sa Jesus, «skal dere dø i deres synder.» (Joh 8:24).
   Dette utsagnet av Jesus kan fortone seg som en trussel, når en hører det, men det er rett og slett bare sannheten åpenbart!
   Hva tror du? Han taler jo ikke om noe annet her. - Han sier ikke: Dersom dere ikke gjør slik og slik og lignende - nei, Han taler kun om troen på Ham, som den Han er.

   Du som har stått foran denne stengte porten, og må erkjenne at din eneste redning er Jesu gjerning - du skal ikke dø i dine synder. Det er jo nettopp hva Han sier.
   Jeg tror at Jesus er den som Faderen sendte til jord for å åpne porten for meg - for å sone min synd og oppfylle alt det jeg aldri kunne oppfylle -. «- for å gjøre din vilje, Gud - i (sett inn ditt eget navn) sted!»
   Det er min frelsende tro! - Den har Han gitt meg. - Og det er vel i denne tro, du går frem også? Ikke den tro som tror på seg selv - ikke den tro som er knyttet til noe vårt eget - men den som tror at Han er den Han er! I den tro står du renset for all synd! Det vil si, med et rent hjerte!
   Hvordan har du det, du som er en sann troende, lært av Faderen, undervist av Den Hellige Ånd? - Jo, du sukker over deg selv, men ikke over Jesus. - Han tror du på. - Han henvender du deg til i din nød, timelig og åndelig og Han er blitt ditt eneste - ditt eneste! - håp.
   På grunn av dette Jesu blod som rant for meg, og oss alle, har jeg frimodighet til å gå inn i helligdommen, vitner apostelen. For dette blod renser fra all synd! - Der har du det rene hjerte du trenger for å gå inn gjennom porten! Det er jo dypest sett Jesu hjerte!
   «Jesus gjelder i mitt sted For den hvite trone!» - som det så sant heter i en sang.