|
«Du som er trett av et liv uten Gud, Du som har syndet mot
alle Han bud, Du som så langt kom i villmarken ut, hør: det
er nåde for deg!»
Et liv uten Gud er et liv uten mål og mening egentlig.
Med andre ord - meningsløst! Det er hva som uttrykkes her,
idet han vitner salmisten: «Dersom Herren ikke bygger osv.» (v.1).
Her møter vi nåden – Guds nåde – slik den virkelig er, og
ikke slik vi gjerne forestiller oss den. Vi tar igjen og igjen Guds klare
ord, og omgjør det til noe det ikke er, og ikke sier.
Vi er flinke til det, dessverre.
Det har fremfor alt sin grunn i at vi vil ha fortjent nåde!
Skulle vi ta for oss disse vi leser om her, og dømme ut fra oss selv,
om hva som var rett og riktig, da ville vi si: De første er de som fortjener
Guds behag og «nåde!» At vi står tidlig opp og setter oss sent ned - det
vil si, står på utover det vanlige - må da gjøre en forskjell for Gud?
Skal den som ligger og sover få det av Gud som vi har slitt for? Kan det
være rett? Berømmer Guds ord latskap? - og så videre, i samme gate,
samme tenkesett
Hør hva Jesus sier med tanke på dette: «Se på fuglene under
himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres*
Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? Og hvorfor
er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan
de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke
Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.» (Matt 6:26; 28-29).
Hørte du hva Han sa? Kanskje du skulle tenke deg om, og lese
det noen flere ganger før du svarer! De fleste vil ganske enkelt si: Gud
tar seg av sin skapning! Og det er fint. Men da har du ennå ikke sett
det virkelige poenget med denne fortellingen. Jesus peker her på hva disse
skapningene ikke gjorde! - ikke på hva de gjorde! Der blir
hemmeligheten åpenbart for oss. Men det er jo nettopp denne hemmeligheten
– evangeliets hemmelighet – som går oss så snart forbi, fordi vi anvender
våre egne tanker på Guds ord, og dermed omfortolker
det. Hør nå hvor likefremt det fremstiller saken: «Ikke sår
de, ikke høster de, ikke samler de i
hus!» Var det vanskelig å se dette? Ja, det er dessverre dette som er
vårt problem!
Det var fuglene – hva med liljene? Hva gjorde de for å bli
kledd av Faderen, i en prakt som overgår Salomos? Hør: «De strever ikke og
spinner ikke!»
Du må ikke la poenget i Jesu tale gå deg forbi!
Du kjenner muligens også Jesu lignelse om arbeiderne i vingården
fra Matteus 20, hvor vi hører om de arbeidere som kom inn i vingården
først i den ellevte time – og knapt hadde rukket å få utdelt arbeidsredskaper
– og likevel fikk den samme lønn som de som hadde arbeidet hele dagen.
De først ansattes umiddelbare reaksjon på dette var: Men de har jo ikke
arbeidet! Hvorfor skal de da få det samme som oss, vi som har båret dagens
byrde og hete?
Spør deg selv nå, om ikke dette ville ha vært din umiddelbare
reaksjon også, i en lignende situasjon!
Men hva sier dette oss? At det ikke er nødvendig å arbeide?
At Gud lønner latskap? Nei, men at det er Guds velsignelse som gjør rik!:
«Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe
til.» (Ordsp 10:22). Hør nå hva Salomo – han som andre steder berømmer
en flittig hånd (Ordsp 10:4) - sier: «-
eget strev legger ikke noe til.» Ikke noe! Absolutt ingenting!
Han kjenner til dette som vi leser i 1 Sam 2:7: «Herren gjør
fattig og Han gjør rik. Han nedtrykker og Han
opphøyer.» Og dette vi leser i Hag 1:6: «Dere sår mye, men høster lite
i hus. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men slokker ikke
tørsten. Dere kler dere, men ingen blir varm. Og den som tjener for lønn,
får lønnen i en pung med hull i.» Dere blir aldri tilfreds! Det er alltid
noe som mangler!
En pung med hull i! Er det ikke dette vi ser i vårt eget
samfunn i dag? Vi får ikke det ut av de enorme inntektene som vi forventer!
Men det mest skremmende er dette vi leser: «Dere spiser, men blir ikke
mette. Dere drikker, men slokker ikke tørsten. Dere kler dere, men ingen
blir varm.»
Et folk – eller enkeltindivid – uten Gud og Hans velsignelse
blir ikke et lykkelig folk, en lykkelig person. Det blir et jag etter
å stille den hunger og tørst som Gud alene kan stille – og en lengsel
etter den varme ikke noe i denne verden kan gi deg!
|
Tenk om du virkelig ville høre og tro Guds ord: «Dersom Herren
ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke
vokter byen, våker vekteren forgjeves.» (v.1).
Alt er til syvende og sist forgjeves, uten Gud! Derfor forkynner
Jesus oss: «Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere
få alt dette i tillegg!» (Matt 6:33).
La meg få spørre deg som tror denne djevelens løgn, at Gud
står der parat til å ta noe ifra deg: Står det ikke her om å få alt
dette, som du ellers må slite for? Slite for og likevel aldri få noen
sann glede ved! Leser vi ikke i teksten vår om å få det mens du sover,
som du ellers må arbeide og streve for å oppnå?
Hvor er det nå blitt av den Gud som vil ta ifra deg? Nei,
først da kan vi også eie en sann glede ved de materielle godene vi måtte
inneha. Men i dag er også kristenfolket for en stor del forledet inn i
den samme løgn – at de materielle godene i seg selv kan
tilfredsstille deg! Reise, oppleve, kjøpe! Shopping er jo blitt
det helt store for tiden! Men det vil etterlate et tomrom i din sjel,
og dermed et stadig sug etter noe som kan fylle det. Og jo mer du forsøker
å fylle det med noe som helst annet, enn det som i sannhet kan fylle det,
dess større blir dette tomrommet, og dess sterkere
dette suget – denne utilfredshet!
Vi kjenner denne berømte uttalelsen av Augustin: «For du
har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile
i deg.»
Herren taler på mange vis for å overbevise oss om hva nåde
er for noe. Nåde er ikke noe som oppnås som en fortjeneste ved egen innsats,
men noe som gis uten grunn i mottakeren. Grunnen er i giveren, helt og
fullt! Derfor heter det også, som vi kan lese det i Rom 3:24: «- uforskyldt
av Hans nåde!»
Apostelen Paulus setter det hele på den rette plass ved dette
velsignede ordet i Rom 11:6: «Men er det av nåde, da er det ikke mer av
gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde.»
Altså, hvis du legger så mye som et komma av ditt eget til,
så er det ikke lenger av nåde! Da må dine egne gjerninger holde innfor
Guds hellige lov, om du skal få eie himmel og salighet! Men nå hørte du
det så klart du bare måtte ønske, i teksten vår, at dette er forgjeves.
Det er et fåfengt håp! «Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene
forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves. Forgjeves
står dere tidlig opp, setter dere sent ned, eter slitets brød!» (v.1-2a).
Er ikke dette klart nok for deg? Hør
da hvordan Han gjør det: «Det samme gir Han sin venn mens han sover.»
(v.2b).
Slik er det altså for den som vandrer med Herren – han får
alt av nåde! Men det er altså mer enn dette, når det gjelder frelsesinngangen
– hvordan du blir en Herrens venn. Paulus skriver: «For mens vi ennå var
skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For
knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig - skjønt for en som er
god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til
oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.»
(Rom 5:6-8).
Altså, ikke bare sin venn mens han sover, men mens vi alle
sov i syndesøvnen – og altså var fremmede og fiender av sinnelag, i våre
onde gjerninger. (Kol 1:21). Da gav Han oss himmel og
salighet i sin Sønn, Jesus Kristus! «Og de blir rettferdiggjort uforskyldt
av Hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.» (Rom 3:24).
«Ved forløsningen i Kristus Jesus!» Det vil si, at Gud lot
den skyld som lå på oss alle ramme Ham, så vi skulle gå fri! Og så lenge
dette blod – dette Jesu Kristi blod – finnes i himmelen, på alteret der,
er vi frelst ved det!
Er du da frelst nå? Ja, ved blodet! Det er nåde! Uforskyldt!
Vil du bli frelst
ved noe annet - ja, da er du tapt!
|
17
mai
