Salmisten – som jo i dette tilfelle er David kongen – fant vanskelig ord når han skulle tale om Herren. Hvorfor det, mon tro? Det skulle vel ikke stå her i teksten vår?
   La oss høre noen få vitnesbyrd – først av Moses i 5 Mos 33:26: «Det er ingen som Gud, Jesurun! Han farer frem over himmelen med hjelp for deg, og i sin høyhet på skyene.» I 1 Krøn 17:20, hører vi David igjen: «Herre, ingen er som du! Det er ingen Gud foruten deg, etter alt det vi har hørt med våre ører.» Og i Sal 86:8, enda et vitnesbyrd av David: «Ingen er som du blant gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.»
   Hva er det disse vitner om egentlig – eller skal vi heller spørre – i hvilken tilstand? Er det i ærefrykt? Ja, det kan du kjenne på, når det går noe opp for deg hvem Gud er, i sin hellighet og opphøydhet. Denne gudsfrykt er jo nærmest fraværende i dag. Dette som heter age for Gud. Men her er nok noe annet som ligger til grunn. Disiplene hadde vandret med Jesus tre år her på jord, før Han ble tatt bort fra dem ved kors og død – så kommer Han til dem igjen etter oppstandelsen fra de døde, og hva leser vi om disiplene da? Jo hør!: «Da ble disiplene glade, da de så Herren.» (Joh 20:20).
   Da de så Herren – hva skjedde da? Jo, de ble glade! Det sier oss noe om Jesus, ikke sant?
   Og hva leste vi i teksten vår? - slike ting skal du merke deg når du leser: «Herre, min Gud! Mange er de under du har gjort, og mange er dine tanker for oss!» For oss! Det er dette du må få øye på! Og så kommer dette vitnesbyrdet fra salmistens munn enn en gang: «Intet kan lignes med deg.» (v.6).
   Ser du? Det var ikke bare det – og kanskje heller ikke først og fremst det – at Gud var stor og opphøyd og allmektig og lignende, som hadde grepet deres hjerte, men at Han var for oss – handlet til fordel for oss. Hans gjerninger var for oss! Så vi vitner ut fra det kjennskap vi har fått til Ham: Ingen er som du, i nåde, i barmhjertighet, i miskunnhet osv. Han har tålt meg alle disse år – ja, ikke bare tålt meg, men elsket! Finner jeg noen grunn til det i meg selv? Nei, tvert imot! Da må det altså ha sin grunn i noe helt annet – og når det begynner å dages i et menneskes bevissthet, da bryter det samme vitnesbyrd ut som du finner i Skriften: Ingen er som du, Gud! Der finner du den sanne lovprisningens grunn! Som vi også hørte av Moses: «Det er ingen som Gud, Jesurun! Han farer frem over himmelen med hjelp for deg.» Hjelp for deg!

   Ja, det gjaldt vel Israel det, men hva med en slik en som meg? Nå må du høre Guds ord til tro – for Han bedrar ingen! Rom. 2,11: «For Gud gjør ikke forskjell på folk!» Det er bare ett av de mange steder i Skriften som vitner det samme. Til og med Jesu fiender visste dette ut fra Skriften. Derfor kommer de med dette da de vil friste Ham, med hensyn til hvem man skal betale skatt til i Luk. 20,21: «Og de spurte Ham og sa: Mester, vi vet at du taler og lærer rett. Du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet.»
   Ikke forskjell på folk i sin dom, og ikke forskjell på folk i sin frelse! Der kan du og jeg ikke komme og påberope oss noe annet enn Jesus Kristus og Ham korsfestet.
   Hør bare hva som sies i forbindelse med det samme vitnesbyrd i 2 Krøn 19:7: «Så la nå Herrens frykt være over dere! Vær varsomme med hva dere gjør. For hos Herren vår Gud finnes det ingen urett, og Han gjør ikke forskjell på folk – der kom det igjen! - og så må du akte på fortsettelsen her: «-og tar ikke imot gaver.»
   Det finnes altså ikke det middel i tilværelsen ved hvilket du kan kjøpe deg fri fra følgene av den aller minste synd imot Gud – det finnes ikke! Men det er altså en som har kjøpt deg fri! Det gjorde Han på et kors her på jord, for så lenge, lenge siden. Det er betalt for deg!
   Så kan vi lese slike vers som i teksten vår her: «Salig er den mann som setter sin lit til Herren, som ikke akter på de overmodige og dem som gir seg av med løgn.» (v.5).
   «Salig er den mann som setter sin lit til Herren!» Hørte du det? Setter sin lit til hva Han har gjort, med andre ord.

   Gi seg av med løgn, står det her. Hvor fryktelig løgnen er, ser vi først når vi blir gjort oppmerksomme på, hvor den har sitt opphav. Som Jesus sier i Joh 8:44: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.»
   Løgnens far! Altså den i hvem løgnen har sitt opphav, sitt utspring.

E.K.

   Det er mange slags utslag av denne tilbøyelighet til løgn i oss – men her er det tale om en helt bestemt form. Vi kan si det så enkelt som, at all tale om noen annen frelse eller grunn til samfunn med den levende Gud, enn hva som ble fullført ved Jesus Kristi liv og gjerning på jord, er nettopp løgn! All tale om noe i tillegg for eksempel. Evangeliet er nettopp et ord om hva som allerede er fullført – noe Gud har gjort ferdig for deg!

   Ved at dette budskap begynner å gå opp for et menneske, inntil høylys dag, skjer nettopp det David vitner om her i salmen: «Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, Han gjorde mine trinn faste. Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud.» (v.3-4).
   I min første tid som kristen trodde jeg at Han skulle styrke mine ben – at jeg skulle få sterke ben, så jeg ble i stand til å gå på denne Herrens vei, etter hvert. Mye av forkynnelsen i vår tid går da også ut på det. Men nei, min venn, Han satte mine fortsatt så svake ben, på en klippe – og så lenge jeg ved Guds nåde får stå på denne klippen, er mine trinn faste. Da bæres jeg nemlig til målet, av Ham som har ben sterke nok til det. Bli i meg, sier Jesus oss! Ja, bli i min kjærlighet! (Joh 15:4 og 9). Og hvor er Hans kjærlighet til deg åpenbart? Fremfor alt på korsets tre, ikke sant? Der hvor Han gjør soning for din synd. Hør det som om du aldri hadde hørt det før: Han har gjort soning for dine synder! Som Herrens apostel vitner i Apg 13:38: «Derfor skal dere vite, brødre, at ved Ham (Jesus) forkynnes syndenes forlatelse for dere.»

   Det er så mange som strever i forhold til evangeliet – for det slår deg ikke. Nå tenker jeg ikke på disse som aldri har vært i nærheten av å bli syndere innfor Gud – de som teksten får beskriver som de overmodige – mange av dem iblant oss. De som kommer og sier så freidig: Glem det med korset – det er ikke hva det dreier seg om nå – etter at vi er blitt kristne, som de sier. Men et slikt forhold til Golgata viser jo bare at de aldri har vært kristne. Eller de sier: Glem nå det der med synd, vi er jo ferdige med det! Og lignende ting kommer fra den kanten. Nei, jeg tenker på disse som lever i trelldom under bud og formaninger.
   Du vet en hest eller en hund som er vant til å bli pisket og slått – et liv i frykt for neste piskesnert – om de skulle få en ny eier som ikke slår dem, så ville det bli så fremmed for dem at de ville beint frem bli nervøse av det. Iallfall til å begynne med. Å, om jeg bare kunne få et slag – da ville jeg være trygg på at alt er i orden. Derfor elsker disse menneskene såkalte alvorlige taler. De føler seg utrygge på evangeliets grunn.
   Hør evangeliets ånd synge i en våre kjente bedehussanger: «Lov, pris og ære, min Frelsermann kjær, takk for forsoningens nåde! Takk at du elsker meg slik som jeg er, vil meg ledsage og råde! Takk for den bitre smerte du led, takk at du aldri på meg er vred! Takk, pris og ære, du slaktede Lam, takk for din dyre forsoning!»
   Takk at du aldri på meg er vred! Går det an å tro noe slikt? Ja, av en eneste grunn – vreden rammet Guds Sønn, det Guds Lam. Ham som vi derfor gjerne omtaler som det blødende Guds Lam! Han har gjort opp din sak! Og om du på grunn av det trellesinn du er født til denne verden med, føler du er på tynn iss – om noen is i det hele tatt – når du skal begi deg ut på evangeliets grunn alene, så hør Guds ords vitnesbyrd om det: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.» (Rom 1:16).
   Nettopp det er en Guds kraft! Så ikke skam deg over det du heller. Det er ikke noe som behager Gud, at du blir stående skjelvende på stranda, i denne sammenheng. Be Gud om nåde til å tro, nettopp evangeliet! Det finnes nemlig ikke noen annen Guds kraft til frelse!

   «Herre, min Gud! Mange er de under du har gjort, og mange er dine tanker for oss! Intet kan lignes med deg.» (v.6). Måtte du se det, så det også kan være sant om deg: «Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud.» (v.3b). Ikke fordi du kan se på deg selv, og se noe bedre enn før der, men fordi Han har fullført verket for deg! Hør Jesus ord til nå: «Det er fullbrakt!» (Joh 19:11).