Alt av nåde!

Matt 20:1 - 16

   1. For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. 2. Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem av sted til vingården. 3. Da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torvet. 4. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården, og det som rett er, vil jeg gi dere. Og de gikk av sted. 5. Atter gikk han ut ved den sjette og niende time, og gjorde likedan. 6. Og da han gikk ut ved den ellevte time, fant han noen stående der, og han sa til dem: Hvorfor står dere her ledige hele dagen? 7. De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere bort i vingården. 8. Da det var blitt kveld, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall arbeiderne frem og gi dem lønnen. Begynn med de siste og fortsett til de første. 9. De som var leid ved den ellevte time, kom da frem og fikk en denar hver. 10. Og da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver. 11. Men da de hadde fått den, knurret de mot husbonden og sa: 12. Disse siste har arbeidet en time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete! 13. Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett! Ble du ikke enig med meg om en denar? 14. Ta det som ditt er, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg. 15. Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god? 16. Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få utvalgt.

 

   Er det noe vi mennesker ikke forstår, så er det nåden. Hva den er og hvordan den kommer til uttrykk. Vi kan tenke og tro at vi forstår den, men når det kommer til praksis blir den snart for merkelig og «urimelig» for oss.
   Slik tror vi også at Guds rettferdighet faller greit inn med vår forståelse av hva rettferdighet er, i enhver situasjon.
   Ta for eksempel dette med at det i himmelen er et ikke lite antall røvere, alvorlig belastede kriminelle, mens det i fortapelsen er fullt av «bra» mennesker. Hva synes du om det? Rettferdig?
   Vår mangel på forståelse her, har en klar sammenheng med mangel på forståelse for menneskets åndelige situasjon i det hele. Vi er alle fortapt!

   Sett at du hadde et fengsel fullt av dødsdømte forbrytere, og du var den som styrte med dem. En kan si at de i og med sin dom, på et vis allerede var døde. Det er jo hva dommen innebærer - døden. Du er helt uten fortjeneste, du er helt uten rett til liv. Alt godt du da gjorde mot disse menneskene, kunne bare kalles nåde. Da er vi inne på hva det dreier seg om.
   Gav jeg da en fange noe, så var det nåde. Unnlot jeg å gi en fange noe, så hadde jeg ikke dermed gjort ham noen urett. Han fortjente jo ikke noe i utgangspunktet.
   Dette er så vanskelig å svelge for mennesket, fordi det i sin åndelige blindhet nettopp tror at det fortjener noe - har noen rett - endatil overfor Gud! Og så sier man som disse arbeiderne: «- dette er ikke rettferdig!»
   Her er vi så ofte som småbarn - har du lagt merke til hva de er flinke til å si, hvis det er noe de ikke får lov til? Det er urettferdig, sier de. Fordi de mener å fortjene noe annet.

   Disse misfornøyde arbeiderne vi leser om her - et bilde på lovtrelldom - fikk det de var blitt enige med vingårdsherren om - en denar. - Hva hadde de da å beklage seg over, kan en jo spørre.
   Nei, det var da heller ikke dette de beklaget seg over, men de tok anstøt av nåden. At han gav dem som lite eller ingenting hadde fått utrettet, det samme som dem. Her ser vi at det nettopp er menneskets rettferdsfølelse som støter an mot nåden.

   Han kunne jo ha gitt disse sist ansatte det dobbelte av hva de første fikk, og det ville fremdeles ikke ha vært urettferdig overfor dem. For som han sier: «Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil?» (v.15a).
   Og så sier han dem i samme verset, sannheten, men da i spørsmåls form: «Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?» (v.15b).
   Her treffer han fariseeren midt i kjernen. Det var derfor de hatet og forfulgte Jesus - fordi Han var god! Han var nådig og vennlig mot syndere og elendige av alle slag - de som de selv holdt for å være uverdige - og gav dem for intet, det de selv strebet etter, med alle sine forskrifter og gjerninger. Dette var i deres øyne, ikke rettferdig!
   «- salig er den som ikke tar anstøt av meg. og salig er den som ikke tar anstøt av meg,» sier Jesus. Det kan du lese i Matt 11:6 og Luk 7:23.

   Legg merke til hva disse vingårdsarbeiderne sier: «Vi som har båret dagens byrde og hete!» (v.12b).
   Her ligger jo hele trykket på vi. Slik er også disse menneskenes «kristenliv» - nemlig byrde og hete!
Det kan det jo faktisk bli, på grunn av forfølgelse fordi du hører Jesus til for eksempel - men her er det tale om at de bærer kristendommen, og ikke den - eller Han - som bærer dem.

   At han (vingårdsmannen) var blitt enig med dem om en lønn, synes de å se helt forbi, for i deres egenrettferdighet er det bare én ting som står dem for øye som soleklart; at de fortjener mer enn andre.
   Her finnes ikke fnugg av nådeliv - som er karakteristisk for Guds rike - å spore. Derfor hører vi også: «Ta det som ditt er, og gå!» (v.14a). Bort med deg!

   Du ser her motsetningen mellom denne herren og disse arbeiderne - de hadde ikke noe felles. Her var ingen samforståelse.
   Vi merker oss også, når det gjelder de andre, de som ble kalt ved den tredje, sjette og niende time, at det da ikke er tale om noen fastsettelse av lønn, men bare: «- det som rett er, vil jeg gi dere.» (v4b). De overlot det til hans vurdering å avgjøre hva som rett var.
   Når det gjelder dem som ble kalt i den ellevte time, nevnes overhode ikke noe som har med lønn å gjøre, - bare: «Gå også dere bort i vingården!» (v.7b).
   Her åpenbares også de første - fremste - i Guds rike, nemlig de som var kalt i den ellevte time.
   Kan du ikke lese deres tanker, der de står og venter på lønnsutbetalingen? Jo, du kan om du selv er iblant dem. «Hva kan vel vi vente oss?» «Hva har vel vi fortjent?» Skal vi få noe, så er det blott av nåde! Og så får de full lønn! De er bilde på synderne som ser seg selv slik i Guds lys at de må si: «Hva har vel vi fortjent?» Og dermed - desto større glede når lønnen utbetales. Denne særegne - forundrede - glede som bare nådelønn kan frembringe. «Den som er meget tilgitt, elsker meget.» (Luk 7:47). Og: «- den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.» (Matt 23:12).

   Men tenk etter hva som står i 1 Joh 1:9 - at Gud er nettopp rettferdig når Han forlater oss våre synder. Fordi de er sonet. Han har gjort soning for dem. Derfor kan de ikke fordømme deg, og derfor får du full lønn - du som idag tar din tilflukt til Jesus.
   De som selv vil gjøre opp sin sak, de får helt klart sin lønn i denne verden - et rettskaffent liv - selv om det er «slitsomt» - har åpenbart sine klare fordeler. Men på den siste dag må de gå bort, med det de allerede har fått!
   Et rettskaffent liv i troen på nåden (Jesus), har løfter og velsignelse både for dette og det kommende liv. For selv om nåden i Kristus er tilstrekkelig til frelse for det mest «haltende» liv, kan likevel «haltingen» føre til mye vondt i dette livet.
   Et rettskaffent liv i stedet for nåden, har kun løfter for dette liv, her hvor Gud «lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» (Matt 5:45). Men ved overgangen til det neste skilles veiene for alltid. Da åpenbares forbannelsen og velsignelsen - at det helt og holdent var knyttet til Hans person - vår frelsers.

   Tenk nå på dette, mens det ennå er tid - at når man står overfor den endelige dom, og må gå inn til den evige pine, å da få høre: «Venn, jeg gjør deg ingen urett! Ble du ikke enig med meg?»
   De fleste vil da si: Nei! - jeg er ikke blitt enig om noe som helst! Guds ord svarer da ganske enkelt: Det ble holdt frem for deg, de to veier og deres utganger.
   Du valgte den ene, og valgte bort den andre, og nå utbetales lønnen helt i samsvar med det du hørte. Du har fått din lønn i dette livet (det du valgte) og nå er det ikke mer å få. Herifra og videre heter det nådelønn alene, og nåden var jo nettopp det som ble forkastet.
   Hør det igjen, dette alvorlige ordet: «Venn, jeg gjør deg ingen urett!»
Hør det som ofte blir sagt: Jeg er jo bare et alminnelig bra menneske - Gud kan da ikke forlange noe mer! Hva sier du egentlig da? Jo, Gud må da gi meg himmel og salighet for mitt gode livs skyld! Hvordan tror du det går? Det vet du vel forhåpentligvis.

   Hvor befinner så du deg, min venn, i forhold til dette? Står du der med en forundring og glede: Tenk at det er slik! Eller må du frykte for oppgjøret? Ikke ut ifra hva du synes og føler, men ut ifra hva som her står skrevet!

   Ja, mange er kalt, men ikke alle får del i den utvalgte.

E.K.