Nyttårsdag / Jesu navnedag

   «Født av en kvinne, født under loven.» (Gal 4:4).
   Så sier Skriften om Jesus, og Hans kår her i verden.
   Han ble en av oss, og underla seg de samme kår. Han måtte frelse sitt liv ved sin lovoppfyllelse. Det vil si, ved sin absolutte samsvarhet med Guds fullkomne og hellige vilje i alle deler.

Har det gått opp for deg dette, at Gud krever det av hvert menneske på denne jord - også deg? Uten dette, ingen frelse for din sjel!

   Vi mennesker lever og tenker, som om det var vi som hadde noe å kreve av Gud! «Hvorfor gjør ikke Gud slik og slik, når jeg jo ber Ham om det?»
   Men sannheten er at vi ingen rettigheter har, i vårt eget navn. Det vil si, ut i fra oss selv og vårt eget.
   Men det vil altså ikke si at vi står uten noen rettigheter overhode - for vi har rettigheter, langt utover det noen av oss til vanlig kan fatte - gudgitte rettigheter.
   Ikke rett til å få alt det du til enhver tid måtte ønske og peke på, men retten til frelse, retten til liv, det evige liv - ja, retten til himmelen.
Den kan et menneske kreve av Gud. Mange vil nok synes det er både freidig og formastelig å hevde noe slikt, men det er sannheten - en sannhet som kan hende må sies på denne måten for at dette riktig skal gå opp for oss. Dette er nemlig et krav Gud elsker at mennesket kommer med, og et krav Han mer enn gjerne oppfyller. Det er nemlig en rettighet Han selv har gitt deg, før du gjorde noe krav på den.
   Derfor skjønner vi at det ikke er et krav som settes frem i freidighet og frekkhet - som om vi hadde noe å kreve for egen fortjenestes skyld - men det er å komme til Ham i tro på det Han selv forkynner oss: At Han har gitt oss alt dette i Jesus Kristus.

«Født under loven,» og bare åtte dager gammel begynner Han å ta konsekvensene av dette, ser vi av teksten vår her. - Ja, men teksten i galaterbrevet fortsetter og sier noe mer. Hva hensikt hadde Hans lovunderleggelse?: «For at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.» (v.5).

At vi skulle få barnekår - få være Guds barn - har dypest sett ikke noen grunn i oss - at vi har tatt et standpunkt for Jesus og annet slikt som vi gjerne støtter oss til, men det er gudvillet, som vi ser av dette verset i galaterbrevet.
Johannes uttrykker det slik, i sitt brev: «Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi.» (1 Joh 3:1).

Så kan du altså få slippe dette krampaktige kristenlivet ditt, med alle sine bestemmelser, beslutninger og forsetter, og i stedet få takke Gud for Hans vilje for deg - det evige liv. (Se bl.a. Joh 6:4 og 12:50).

Mennesker tenker gjerne umiddelbart på lovens krav til mennesket, så snart det blir tale om Guds vilje - men Guds vilje er - som Jesu sendelse og åpenbaring viser - fremfor alt at du skal ha det evige liv!

«Dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn.» (1 Joh 5:11).
Kan du ennå ikke ha frelsesvisshet? Det må da være fordi du leter etter frelsens visshet i ditt eget hjerte og følelser, eller i gjerninger (manifestasjoner/frukter) i stedet for i Ordet.

«Dette er vitnesbyrdet,» leste vi. Hvems vitnesbyrd? Fremfor alt Guds! Og så den troendes idet det er gått opp for hans hjerte, at dette virkelig er Guds vitnesbyrd: «Han har gitt meg evig liv i sin Sønn!»

   Han fikk navnet Jesus, «som Han var kalt av engelen før Han ble unnfanget i mors liv,» leser vi i teksten vår.
   Dette navn var altså tatt ut, og bestemt for Ham i evigheten, og det englebudskap teksten viser til kan vi lese i Matt 1:21: «Du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
   «Hans navn skal kalles Jesus, det er et frelsernavn,» heter det i en kjent nyttårssang, og ja, Hans navn betyr frelse - Guds frelse - fra våre synder. - Ikke ved at Han tar dem bort fra oss, men ved at Han legger dem på Jesus - og dermed frelse fra Guds vrede over oss for vår synds skyld, og fra utstøtelsen og skilsmissen fra Gud.
   I stedet har vi fått Guds velbehag, velvilje, velsignelse og samfunn, i Ham!
   Og dette navn fikk Han altså i evigheten!

Da blir det rett det som Lina Sandell uttrykker i en sang: «Og når du alt er nådig, så kjem mitt strev for seint.»

Selve Hans navn er altså en mektig evangelieforkynnelse. Hver gang du nevner dette navn, nevner du i virkeligheten alt dette - Guds fulle og hele frelse!
Den er nemlig ikke i deg - i dine bestemmelser og forsett, standpunkt, viljebeslutninger eller hvor kristelig du måtte ha blitt etter hvert - den slags trøstegrunner vil tvert imot utelukke deg for evig fra Hans frelse - men i Ham!

Han skulle altså, etter Guds vilje fra evighet av - som det uttrykkes gjennom engelens budskap - hete Jesus. Og her i teksten bekreftes det helt enkelt - at da «fikk Han navnet Jesus.»
Så kraftig forkynnes og stadfestes evangeliet gjennom enkle ord, for den som har fått åpnet sine øyne for det.

Men mengder av mennesker, har hatt - og mumlet - dette navn i sin munn - ja, prester og predikanter har forkynt det, uten å fatte innholdet.
I et TV program hvor en katolsk gudstjeneste ble overført hørte jeg en filippinsk prest si til menigheten: «Gode gjerninger renser vår sjel.» Jesu navn ble jo selvsagt nevnt i massevis, men hvor var det blitt av dets faktiske innhold, for hver den som hørte og virkelig trodde dette prestens ord?

   Guds vilje var fra evighet av, å gi deg alt du trenger i Ham. Hans vilje er at du skal få ta din tilflukt til, og eie alt i dette navn.
   Dette er den rettighet Han selv har gitt deg, hvem du så er - i hva stilling du enn måtte befinne deg - og hvilke synder som enn måtte tynge din samvittighet.
   Alt for Jesu skyld! Det er Hans eget ord til deg i dag!