|
Ja, her taler Han – Jesus – som til fulle vet
hva fortapelse virkelig innebærer.
Så ligger det Ham også så
på hjertet å frelse oss fra dette vi allerede som falne skapninger
har del i. Omvend dere så dere kan få del i det riket som kommer!
«Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn,
kommer dere slett ikke inn i himlenes rike,» leser vi her. (v.3).
Sannelig sier jeg dere! Denne
understrekningen viser at det Han nå sier er svært viktig – ja, avgjørende!
Med andre ord: La dere avkle det gamle menneske som på alle vis står
sannheten imot. Stå ikke Guds ord imot, men bøy deg for det, så du
kan bli av sannheten.
Jesus sier jo nettopp det
i Joh 8:31-32: «Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet
mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre
dere.»
Bli i mitt ord! Har
du lært sannheten å kjenne? Da blir du heller ikke til anstøt, og
fører ikke vill. For dersom du ikke selv har del i sannheten, så kommer
du til å føre vill. Den som farer vill, fører vill! Alvorlig dette:
«Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var
det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket
i havets dyp. Ve verden for forførelser! For forførelser må komme,
men ve det menneske som forførelsen kommer ved!» (v.6-7).
I dette å omvende seg ligger
jo alltid dette å begynne å spørre etter Herrens veier. Det er iallfall
en gryende erkjennelse av sitt eget mørke, som ligger bak. Men det
forstokkede menneske som ikke har hatt med Guds Ånd å gjøre, eller
har lukket seg til for Ham, durer frem etter sine egne tanker også
i Guds rikes arbeid, og spør bare tilsynelatende etter Guds veier
og tanker.
Men Herren sier i sitt ord
i Jes 55:7-9: «Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige
sine tanker og omvende seg til Herren, så skal Han forbarme seg over
ham, og til vår Gud, for Han vil gjerne forlate alt. For mine tanker
er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn
deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.»
Med andre ord: Omvend dere!
Det blir ofte sagt i dag, at det er så lite
syndserkjennelse, så få som strever med å komme i et rett forhold
til Den Hellige Gud. Og det er vel sant nok, skjønt det nok er flere
blant oss enn vi er klar over. Og årsaken ligger i all denne forkynnelse
av fred og ingen fare samme hvordan forholdene enn måtte være i forsamlingen.
Guds hellige vrede over synd blir ikke forkynt. Det er nærmest å betrakte
som uåndelig og uevangelisk å tale om Guds vrede i dag. Men Gud er
vred – ja, en fortærende ild mot all synd – det får du Hans klare
ord om i Hebr 12:29.
Presten og teologen Olav
Valen-Sendstad utlegger Guds vrede over synd slik: Det er ikke utbrudd
av vrede, men en kontinuerlig vedvarende uforanderlig vrede. Med andre
ord, ikke noe som øker og avtar alt ettersom, men konstant og bestandig.
Derfor manet også Jesus til omvendelse.
Tenkte på Herrens formaning
til profeten Jeremia, at han ikke engang skulle be for folket, en
grense var altså passert – da må en tenke videre: hva med vårt folk?
Men hva blir sagt: Du er
Guds utvalgte folk/menighet – du har ingenting å frykte! Slik forkynte
de falske profeter den gang Jeremia og de andre sanne profetene sto
frem også. Og det var også forkynnelsen i Israel, da Jesus sto frem.
Bare bær du dine gaver til templet, så går alt vel!
Men Herren sier noe annet!
– Og døperen likeså: «Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den
kommende vrede?» Dette står å lese både i Matt 3:7 og i Luk 3:7.
Så går det samme spørsmål
ut til deg nå: Hvem lærte deg? Hvem? Det er viktig!
Disse på Jesu tid, de hadde
det klart for forstanden, men å du, hvor feil de tok likevel! De var
ikke blitt hjelpeløse barn ved det de lærte – hjelpeløse barn som
Herren måtte kle og mate – nei, de klarte seg selv. De mente å overvinne
ved sin tilegnede kunnskap. Og slik passet de det hele til, så de
kunne passere gjennom sitt selvlagede nåløye. På sin smale vei på
den brede, om du vil.
E.K.
|
Djevelen forkynner også et evangelium i dag, men det er et
evangelium som ikke virker omvendelse – det vil si, forlater eller
forkaster sitt eget – sine egne tanker og meninger, og dermed tillater
mennesket å bli i sin synd. Det er et evangelium som sier: Gud vredes
ikke lenger over synd!
Jo, sier Jesus – omvend dere
og søk tilflukt nettopp for dette! Riv ut ditt høyre øye og hugg av
din høyre hånd, om du fristes! Det er en bokstavelig talt livsfarlig
tro som er ute og går. Gud skjuler og tilgir synd – ja, det er sant,
men Han skjuler ikke den synd du vil beholde! All synd som
ikke er utlevert til Ham – dette som du vet er galt – det vil møte
deg på dommens dag, og det vil føre deg i fortapelse, om du påberoper
deg Jesus aldri så mye. «Tilgi meg mine lønnlige synder!» ber David
i Sal 19:13 – eller «hver ubevisst synd!» - som det heter i nyere
oversettelser. Altså dette som du selv ikke er deg bevisst!
Den Hellige Ånd vil alltid
kalle deg til omvendelse fra synd. Jeg får det ikke til, fristelsen
blir meg for sterk, sier du. Vet du ikke at Herren er en tilflukt
for den arme? Til Ham flyr den arme med sin synd. Her kommer dine
arme små, sang vi i julesangen før - nå heter det
- Jesus, dine små. Arme er tatt bort! Om denne – de armes
Gud – står det i Sal 34:23: «Ingen av dem som tar sin tilflukt til
Ham, dømmes skyldig.»
Ingen av dem! For
Han har betalt løsepenge for synderen. Men Han spør: Hvor er du, Adam?
Hvordan er det fatt med deg? Hva har du gjort? Hvorfor skjuler du
deg?
Hvem er det som ikke dømmes
skyldig? Du hørte det: De som tar sin tilflukt til Ham! Men den som
skjuler sin synd, tar jo ikke sin tilflukt til Ham, og dømmes skyldig
på den siste dag.
De friske trenger ikke til
lege. Det er altså en alvorlig sak å se seg frisk i denne sammenheng,
for Jesus er lege – sjelelege! En som er kommet for å lege de som
har ondt.
Jeg vet ikke hva du ser,
når du ser på deg selv – har du ondt? Kanskje du har det – men det
er i seg selv ikke noen gudvelbehagelig tilstand i seg selv. Han vil
at den plagede skal få se legedommen i Jesus.
Mange går iblant oss nedtrykt
over seg selv, men Herren vil lose deg ut i, eller rettere sagt inn
i, friheten! Omvende deg! – Motta Ordet både når det dømmer og når
det frikjenner deg! La Gud få ha rett! – for det er nemlig hva Han
har!
«Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender
dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.»
(v.3).
Dere kommer ikke inn – nei,
slett ikke inn! Det er Jesu ord! Hvem er det barn som taler imot sine
foreldre? Å du, hvor mange taler ikke imot Gud! Hvor mange er det
ikke, som ikke vil la seg overbevise om synd, så de kunne bli frelst
– men står Gud imot! Vil ikke være en fortapt synder fullt ut! Vil
ikke være et umyndig barn!
Har du fått nåde til å legge
din sak i Herrens hånd? Er det Han som avgjør hva som er rett og hva
som er galt for deg? – eller avgjør du fremdeles det selv?
Jeg er redd vi er midt inne
i det store frafallet som er forutsagt, og da er dette avgjørende
spørsmål til oss.
«For Menneskesønnen er kommet for å frelse
det som var fortapt,» leser vi i det ellevte og siste verset i teksten
vår, og – å du, hvor godt at det er sant. Frelsen er ikke i hva jeg
har gitt Gud, men i hva Gud har gitt meg.
Den som dette skurrer for, som
vi gjerne kaller det, han eller henne er ikke rett omvendt!
|
Mikkelsmesse