|
Dette er en farlig tekst! Går det an å si at noe Jesus har sagt er
farlig? Ja visst! Peter skriver også i sitt brev om noe av det Paulus
har forkynt og skrevet, at det er farlig for noen. Vi leser i 2 Pet
3:15-16: «- og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også
vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham
gitt. Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem
er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede
vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen
undergang.» Det er denne vrangtolkning som fører til undergang!
Var vi oss dette mer bevisst, hadde vi nærmet oss Guds
ord med en større ydmykhet - Herre, lær meg du!
Denne teksten vi nå har lest, den er som kjent elsket
av visse åndelige retninger, som har fokus nettopp på tegn og under,
som om tegn og under i seg selv hadde noen virkelig betydning og var
noe troens bevis. De onde åndsmakter kan også gjøre tegn og under.
Det står om dette, når det tales om den siste tid før antikrists fremtreden,
at «den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt
og tegn og under.» (2 Tess. 2:9). Det vi si, at djevelen - løgnens
makt - kan etterligne dette. Derfor er og blir det selve forkynnelsen
som blir det avgjørende!
Når dette altså kan etterlignes av den onde selv, hvordan
vil du da stille deg til det, du som er fokusert på tegn og under?
Dette bruker djevelen for å føre vrang lære - det vil si, et annet
evangelium inn i menigheten. Korintermenigheten var en slik menighet
hvor dette skjedde - det var særlig dette med tungetale som var i
sentrum der, og Paulus som ikke var imot tungetalen må si til dem:
«Om nå hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler
med tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de
da ikke si at dere er gått fra forstanden?» (1 Kor 14:23). Er det
ikke nettopp dette vi ser så mye av i dag? De oppfører seg jo som
om de har gått fra forstanden, og i mange tilfelle er det nok også
nettopp det som er saken.
Paulus taler til denne menigheten slik, at vi forstår,
det var langt alvorligere ting på gang enn at de ukyndige og vantro
kunne tro de var gått fra forstanden. Hadde det enda bare vært det,
selv hvor ille det var i seg selv, men han skriver til dem dette alvorlige:
«Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik
skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og
rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner
en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får
en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet
evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne.»
(2 Kor 11:3-4).
Det var altså dette som nå var i ferd med å skje i menigheten,
fordi de hadde fått feil fokus! De var i ferd med å gå tapt! For er
det frelse i en annen Jesus, en annen ånd og et annet evangelium?
Nei, det er jo ikke det! Merk deg hvordan apostelen formulerer seg
her: «- om dere får en annen ånd, som dere ikke før har
fått.» Ikke før har fått! Det er jo nettopp slik de kommer
i dag også: Kom hit, så skal du få Åndens fulle fylde! En ånd som
du før ikke har fått, sies det til mennesker som alt er kristne!
Hvor stammet dette fra? Ja, du som er åndelig opplyst, du vil umiddelbart
svare: Fra den onde! Ja visst! Men hvem brakte det inn i menigheten?
Paulus skriver videre i samme sammenheng - og det viser oss dette:
«Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse veldige apostlene
på noe vis!» (v.5). «Disse veldige apostlene!» Er det ikke
som hentet rett ut av vår tid? Det er som forkynneren sier i sin bok:
«Det som har vært, er det som skal bli. Det som er hendt, er det som
skal hende. Det er intet nytt under solen.» (Fork 1:9).
Og så sier Paulus noe mer til denne menigheten, noe som
går tvert imot disse veldige apostlenes forkynnelse, og som vi skal
gi nøye akt på: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus
Kristus, og Ham korsfestet.» (1 Kor 2:2).
Men er det ikke Jesus som sier at disse tegn skal følge dem som tror?
Jo visst - og det gjør det også, når og hvor Gud vil! Men hvor i Skriften
leser du at disse sanne apostlene reiste omkring med noe helbredelsessirkus.
E.K.
|
Opptrådte de med giftslanger i hendene,
og drakk de giftbeger for å bevise sin tro? Nei, de gjorde ikke det!
De forkynte evangeliet! Og så hendte det at Guds Ånd også viste seg
på denne måten, som da Paulus ble bitt av en giftslange på Malta,
ristet den inn i ilden og ikke hadde det minste ubehag av det. Men
han stilte seg ikke frem og ropte, se her, nå skal jeg ta disse giftslanger
i hendene, og bevise min tro!
Vi har noen slike «veldige apostler» også i vår tid -
helst fra den anglikanske delen av verden, med en del avleggere her
i Norge også. Dersom de nå har en så fantastisk stor tro som de hevder,
er så opptatt av disse ting, og bruker det imot andre kristne - hvorfor
gjør de ikke dette da? Hvorfor tar de ikke giftslanger i hendene og
drikker gift for å bevise sin tro? Hvorfor har de bare plukket ut
noe?
Hør du!: Om Gud ville at jeg skulle reise de neste ti
år og forkynne Hans ord, og jeg ble bitt av en slange, så ville ikke
det ha skadet meg, for en giftslange kan ikke hindre Guds vilje. Da
Paulus kom i denne veldige stormen, som førte til at de strandet på
Malta, da visste Paulus at han ikke skulle gå under der i havet, for
Gud hadde sagt ham, at han skulle til Rom. Og han kom til Rom!
Den Ånd Gud gir sine bærer flere fine navn, og ett av
dem er sindighets ånd. Sindighet er vel ikke det første begrepet
som slår deg, når du ser en del av åndsretningene i vår tid, dessverre.
Jeg kjenner til atskillige tilfeller hvor mennesker er
blitt helbredet på forunderlig vis, men det er farlig å lage en slik
blest om dette, som det enkelte gjør, for det er evigheten det gjelder
fremfor alt. Og likesom alt annet, er dette bare godt, i den grad
det tjener dette formål. Og det blir det ikke alltid, altså, men det
blir noe i seg selv, som tvert imot skyver selve evangeliet til vår
sjels frelse i bakgrunnen. Det er slik forførelsen er. Den er ikke
alltid plump og vulgær og lett gjennomskuelig, men Skriften taler
tvert imot: «Han (Jesus) er det som gav noen til apostler, noen til
profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at
de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse
av Kristi legeme, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds
Sønn og i kjennskap til Ham, til manns modenhet, til aldersmålet for
Kristi fylde» - og så kommer dette som vi særlig skal merke oss! -
«for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive
omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens
listige knep.» (Ef 4:11-14).
«Kløkt i villfarelsens listige knep.» Merk deg det, du
som ikke vil gå deg vill underveis!
Det er særlig en ting du skal merke deg i denne teksten,
for det er hva som er virkelig viktig her: «Gå ut i all verden og
forkynn evangeliet for all skapningen!» (v.15). Forkynn evangeliet!
Evangeliet er ikke for dem som har stor tro! Evangeliet
er ikke for dem som kan gjøre tegn og under i Jesu navn! Mange av
dem skal jo bli forkastet på den siste dag, som mennesker Herren aldri
har kjent. Det er Jesu egne ord! (Matt 7:22-23). Evangeliet er ikke
for dem som får til noe kristenliv, de kan ha noen trøst i. Nei, evangeliet
er for dem som mangler alt!
Tegn og under fulgte apostlene - ved enkelte tilfelle
reiste de til og med opp døde - men innfor Gud manglet de alt. De
hadde ett håp og én tro: Jesus Kristus og Ham korsfestet! «Kristi
dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.» (1 Pet
1:19).
Jeg har ikke kalt deg til tvil på Herrens ord nå, min
venn - men at du må be Herren om sindighets ånd. Det skal du få! «For
at du ikke lenger skal være umyndig og la deg kaste og drive omkring
av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens
listige knep.»
Be til Gud, i Jesu navn, og du skal få!
|
Kristi
himmelfartsdag
