|
Herodes den store - en tvers igjennom grusom tyrann. Slike noen har verden
måttet drages med gjennom hele historien.
Du finner den
første utpregete av sorten i Lamek, Kains etterkommer i 1 Mos 4: «Lamek
sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør min røst, Lameks hustruer,
lytt til min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, en gutt
for hver skramme jeg får. For hevnes Kain sju ganger, da skal Lamek
hevnes syttisju ganger.»
Ingen tvil om hvem avguden
er her - Lamek selv!
Kain
skulle hevnes sju ganger, Lamek ville hevnes syttisju ganger.
Tenk da på Peter
som kom til Jesus og spurte om sju ganger var tilstrekkelig å tilgi
sin bror, hvorpå Jesus svarer: «Ikke sju ganger, sier jeg deg, men
sytti ganger sju!» (Matt
18:22). Hvilken forskjell
i ånd og sinnelag!
Av denne onde Lameks ånd var også Herodes. For å verne om sin
egen person og stilling gikk han ikke av veien for det forferdelige
barnemord i Rama (Matt
2:16) - det som vi
har vårt uttrykk - Ramaskrik etter. - Og det i den hensikt å komme
til livs den som Gud hadde sendt til verden. Ingen tvil om
hvems ånd Herodes var av.
Djevelen sier
noe til Jesus under fristelsen i ørkenen som vi skal merke oss i denne
sammenheng - han viser til alle verdens riker og deres herlighet,
og sier: «Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe
meg.» (Matt 4:9).
Han er denne verdens fyrste. (Joh
16:11).
Tilbudet som Jesus forkastet
tar Herodes og hans like imot med begjærlighet, selv om det bare er en smule stykke
land. Makt - og påfølgende maktmisbruk - er djevelens vis.
Tenk da for en
lykke for oss mennesker at den saktmodige og ydmyke Jesus, står frem
og forsikrer: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.»
(Matt 28:18).
Se bare på Herodes og hans
jernhånd, og forestill deg vår skjebne om det ikke var slik! Om ikke djevelen
var en slagen fiende, og hans overmann het Jesus Kristus, lammet som gav
seg selv for våre synder! Har du ikke noe å takke for også i dag?
Herodes var en antikrist!
I den siste tid skal menneskene i sin alminnelighet inntas av en slik ondskap
at de skal hylle og tilbe en slik djevelens utsending, og ved ham djevelen
selv og hans gjerninger.
Endelig får djevelen
den hyllest og tilbedelse fra mennesket han har higet etter siden
sitt falls tid. Men bare for en kort tid, og bare ved all løgnens
makt og tegn og under. (2
Tess 2:9).
Som Jesus har vunnet sine tilbedere ved sannhet, vinner djevelen
sine ved løgn og bedrag - ved skinn!
Men også midt i denne tid - hvor djevelen synes å triumfere - står Jesu
ord fast: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!»
Herodes var en fyrste, en konge med soldater som adlød hans minste vink,
men kom han Jesusbarnet til livs slik han inderlig ønsket? Nei, det var en
som var større enn ham som sørget for det. En som kjente alle Herodes' tanker
og planer.
Og ikke lenge
etter lyder det: «Men da Herodes var død!» (v.19).
En dag, en kveld eller en natt, midt i, og midt imot Herodes' planer, kom en ubuden
gjest til ham og sa: «Nå kreves din sjel av deg!» Hvor var nå Herodes'
makt? Hva hjelp var det i hæren hans nå? Hvem kunne stille opp imot denne utsending?
Å du, om vi måtte våkne opp i tide! Det er Gud som råder!
Og mens makken tok seg av Herodes, forberedtes Jesu gjerning i Israel
helt i samsvar med Guds klokke.
De kalles vismenn disse som kom fra Østerland. Og det kalles
de med rette etter Guds ord: «Å kjenne den Hellige er forstand.»
(Ordsp 9:10).
De la ut ifra sitt
land - ut på en lang reise - noe som kunne være både en farlig og strabasiøs
sak den gang. Og det hadde én årsak: «- vi så Hans stjerne i
Østen.» - Og én hensikt:
«- og er kommet for å tilbe Ham.» (v.2).
Hvor ofte har ikke
vi problemer med å komme opp av godstolen og av sted på møte, enda når
vi vet at det er Guds ord som tales der i sannhet!
De så! Stjernen kom
til dem slik som Ordet kommer til deg. Følger du det - vitnesbyrdet om
Jesus - slik som de fulgte stjernen, får du også oppleve hva de fikk oppleve:
«De gikk inn i huset, og fikk se barnet.» (v.11).
Merk deg hva som
står her: Den «gikk foran dem inntil ...» (v.9).
|
«Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har
mitt øye sett deg,» sier Job i kap. 42:5. Hva ryktet
meldte hadde maktet å frembringe en uklanderlig, rettskaffen og gudfryktig
mann - Job! (Se Job
1:1). Og det er fint.
Job gjorde mye godt, leser vi. Men himmelen fylles ikke av slike!
Himmelen fylles av arme og elendige - slik som også Job ble
- som ser barnet og tilber det. «For Menneskesønnen er kommet
for å søke og frelse det som var fortapt.» (Luk
19:10).
Vi skal stanse,
og bli stille for konsekvensen av slike ord. For Jesus tilføyer
ikke: «- og for det som ikke var fortapt!» Nei, det
var kun for de fortapte!
Denne er
det vismennene kommer til Israel for å tilbe, og denne er det
kong Herodes vil til livs.
Du ser han brydde
seg mindre med yppersteprestene og folkets skriftlærde. Selv om han
nok ikke syntes særlig om dem - slike har nemlig en særlig nese for
hykleri, da de selv er så bevandret i løgn og bedrag - fikk de være
i fred med sin forkynnelse og skriftutleggelse.
Men så snart Jesus
var født brøt det ut uro i djevelens rike, og Han søkes rammet ved
djevelens representant og tro tjener Herodes. Det lykkes ikke, og
snart etter er også Herodes død. Det er djevelens lønn. Han hadde
dødens velde, sier Hebr 2:14. Med andre ord dødens fyrste!
Noen annen lønn har han aldri hatt å gi. Det fikk også Herodes erfare!
Men slik er det ikke nå lenger. Også her seiret Jesus! Livets
fyrste! Det er ikke lenger døden som har siste ordet.
De bar frem gaver til barnet. Gaver som vitnet om det. Konge, prest
og profet. Gull. røkelse og myrra, står det. (v.11).
Å, hvor lite vi stanser opp
for, hvem denne Jesus vi bekjenner i virkeligheten er! Kongenes konge og Herrenes
Herre!
Vismennene lot seg ikke anfekte av det ringe leie, og den fattige, enkle
familie. De bar frem sine gaver, og tilbad.
Hva med oss! Alt som er falskt og menneskebasert synes å gå frem i dag,
mens sann kristendom får stadig trangere kår, og tar seg temmelig puslete ut i
forhold til det prangende verden - det kjødelige menneske - synes om.
Hva om det var som på Noahs tid? Da var de åtte stykker igjen i hele
verden! Men Gud var Gud også da, og det viste seg da tiden var inne.
«Stjernen ble stående over stedet der barnet var,» leser
vi. (v.9b).
All sann forkynnelse,
ethvert sant vitnesbyrd, all sann veiledning fører til - blir
stående over - Ham! Barnet som gikk frem til kors, lidelse
og død for våre synders skyld.
Stjernen var sendt av Gud, og hadde derfor én eneste hensikt, å lede dem
til Jesus - til deres frelse.
Hør hvordan Elias
Blix forkynner i salmen: «Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos
over landet strøymde.» Hva for et «ljos» er det tale om da? Frelseslyset
som Simeon i templet vitnet om: «...et lys til åpenbaring for hedningene»
(Luk 2:32)
- nemlig Jesus selv!
Går dette lyset tilbake, så er det mørket som går frem,
om det sysler aldri så mye med «kristendom.» For all ting tyder på
at det sysles mye med det i den siste tid, sikkert både «liberal»
og «konservativ» «kristendom,» men Skriften kaller det «gudfryktighets
skinn (merk: Satans (løgnens) egenskap i dette), men fornektelse av
kraften.» (2 Tim 3:5).
Det synes å skulle bli en tid uten egentlig tro!
Det var ikke noe skinn vismennene kom til, men den sanne
Guds Messias, som stjernen hadde lovt. «For vi så Hans stjerne i Østen.»
(v.2).
Ikke en eller annen mystisk
stjerne - nei, Hans stjerne!
Slik også når du sitter ned med en Bibel i hånden. Ikke et mystisk religiøst
budskap, men Hans ord, og ordet om Ham.
Du husker - «den (stjernen) kom og ble stående over stedet der barnet
var.» (v.9).
Slik har Gud også sendt sitt ord til vårt land - til deg - for at du skulle
finne Jesus, din frelse!
Rettere blir det vel å si at Ordet er Jesus, som den dag i dag går omkring
iblant oss for å lete og finne!
|
Kristi
åpenbaringsdag
