Kanskje du er av dem som har gjort en bestemt
erfaring – spesielt hvis du er en av dem som har blitt omvendt og
frelst ut av verden, som vi gjerne kaller det, når ikke-kristne kommer
til tro på Jesus – nemlig den erfaring at du blir fremmed for dine
tidligere omgivelser. Plutselig er mennesker som du har kjent og har
hatt omgang med hele livet – til og med nærmeste familie, blitt så
annerledes overfor deg, selv om du ikke nødvendigvis er av den typen
som overøser dem med Bibelsitater. Det åpenbarer seg likesom en skyhet,
når du står overfor dem, og for enkelte kan det til og med gi seg
det utslag som vi leser om i teksten her – de legger deg regelrett
for hat. Hvem er det han tror han er, heter det gjerne da. Vi kjenner
jo ham! Vi vet hvordan han har vært osv., i samme gate.
Du er blitt en som avslører
deres sanne forhold til Jesus! Vet du det? Å ja, de kan gifte seg
i kirken, de kan døpe sine barn, de besøker kirken julaften og ved
andre festlige anledninger, kan vi kalle det, og de vil til og med
ha korset som symbol, i sin dødsannonse og på sin gravstein for eksempel
– ja, i noen tilfeller kan de til og med være dels eller svært aktive
på bedehuset eller i andre forsamlinger, men når de møter deg som
har hatt et sant møte med Jesus i Ordet, møter de Jesus selv, forstår
du, og da stiger sannheten frem fra mørket. Og hva består den sannheten
i? Jo, nettopp det Jesus peker på her – de kjenner Ham ikke! De kjenner
ikke Ham som har sendt Jesus til jord, som vi også leser om det i
det 21 vers i teksten her. Det oppstår en uro i dem - de kjenner
ikke deg, fordi de ikke kjenner Han som er i deg! Og de prøver
gjerne å overbevise både seg selv og deg om, at dere har
del i det samme, men det er ikke tilfelle, og før eller senere
vil det sprekke og sannheten åpenbare seg! - helst før!
I Joh 8:19, sier Jesus til
noen jøder Han sto overfor: «Dere kjenner verken meg eller min Far.
Hvis dere kjente meg, da kjente dere også min Far.»
De kjenner ikke Jesus, derfor
kjenner de heller ikke Faderen, og derfor kjenner de heller ikke deg
nå!
Det er ikke frelse i å være
aktivt med i menigheten, det skal du vite, så du ikke går feil på
den veien – det er frelse kun i Jesus selv! Det er frelse kun i Jesu
blod alene - som det synges i en gammel musikklagssang - veien hjem
til Gud går jo om Golgata! Kjenner du Ham?
Jesus gir deg svaret her
i teksten, du som måtte undre deg på, hvorfor enkelte nå er annerledes
overfor deg enn hva de var før: «Men alt dette skal de gjøre mot dere
for mitt navns skyld!» For Navnets skyld! Frelsernavnet – det
som synderen roser så høyt og klynger seg til som den eneste redning
gitt på jord!
Tar du det så alvorlig?
Er du blitt fanatisk? Kan du ikke henge med oss litt slik som før?
Og når du står på ditt – om det så er i den mildeste form og ånd,
så lyder det gjerne: Er det bare du som er en kristen kanskje? Er
det bare din form for kristendom som er god nok? Er ikke vi også kristne
kanskje, selv om vi ikke er så nidkjære som du? Men jeg er jo ikke
nidkjær - iallfall ikke på den måte de mener - jeg
klynger meg bare til det kors som er blitt meg åpenbart!
Hør det, min venn! - så blir
det lettere å forsone seg med: Jesus har sagt deg hvorfor! Hva det
skyldes!
Tenk deg en situasjon hvor
du nå treffer en tidligere kamerat, en tidligere venn, og du vitner
for ham: Jeg er blitt frelst! Jesus har møtt meg! Neimen så fint for
deg da! Ja, så igår tømte jeg vinflaska i vasken! Oi! - så det har
fått følger for deg altså? Ja, det har fått følger, så i kveld skal
jeg ikke på puben men på møte på bedehuset!
Da skifter gjerne stemningen
fort!
Nå skal vi stanse for noe.
Det har skjedd noe her – det er noe verden ser, og det er noe verden
ikke ser, men bare aner. Den ser de følger det får i livet ditt, at
du nå lever med Jesus, men det er ting de like gjerne kan finne hos
fariseeren, som slett ikke har noe liv i Gud, men kun har en ytre
kristelig drakt han eller hun prøver å holde sammen så godt de kan,
men hos en levende kristen er det noe mer, men det kan de ikke riktig
definere hva er for noe. De bare aner det. Det er en forandring hos
deg de ikke riktig kan forstå.
Jesus sier til rådsherren Nikodemus i Joh 3:8: «Vinden blåser
dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra
og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
E.K.
|
Slik er det med hver den som er født av Ånden! Det er dette
de kommer i berøring med! Det er skjedd noe med han! Han er blitt
annerledes! Kan ikke riktig sette fingeren på det, for han er jo som
før også, men det er noe annet likesom!
Dersom du virkelig er en
levende kristen, en Jesu Kristi venn, et Guds barn født av Ånden,
som Skriften kaller det blant annet, så kan du få en veldig motstand
mot deg – ja, endatil hat, som Jesus peker på her, men ikke det som
den egenrettferdige fariseer, det vil si, han som kun er religiøs
og har en del ytre gjerninger han overholder, nemlig avsky!
Verden avskyr slike noen! - og det gjør de sanne kristne også! De
avskyr dette vesen både hos seg selv og andre. Ja, også hos seg selv,
for de må smertelig erfare at dette er noe av det som befenger deres
gamle menneske – dette å ville være noe annet og bedre enn hva man
faktisk er. Dette falske og uekte i en, med andre ord. Hykleren -
skuespilleren - som bor der inne! Han som vil berge seg ved å
spille noe han egentlig ikke er!
Det er altså ikke fordi du
lever annerledes at du opplever det Jesus beskriver her, men
fordi du er annerledes! Det er Jesuslivet i deg som ikke blir
tålt. Det er Ham verden ikke kan ha med å gjøre, uten at Den Hellige
Ånd ved Ordet har fått gjøre sin forunderlige gjerning i dem.
Jeg er en kristen, og jeg
dømmer ingen, for det å være en kristen innebærer nettopp å ha tatt
dommen inn over seg selv, og derfor ikke vet seg noe annet til frelse
enn Jesus Kristus, og det som korsfestet! Min eneste redning er Lammets
blod! Den renselse som der har skjedd for Gud! Men du tar avstand
fra verdens vis, det som er ondt, synden som henger så fast ved deg
osv., og det vesen – den sorg over synd og ondskap – som der kommer
til uttrykk, kan verden ikke tåle, for det dømmer dem utenfor, det
setter dem utenfor, og stilt overfor den nødvendighet Jesus pekte
på for Nikodemus i Joh 3: Du må bli født på ny! Du kommer ikke inn
i Guds rike – nei, du kan overhodet ikke nærme deg Gud i Hans hellighet,
slik som du er! Dette er dommen de opplever rett og slett ved at du
bekjenner deg som en kristen – for ved det bekjenner du også at denne
verden i sin nåværende tilstand er overgitt til dommen. Slik som det
heter om Noah i Hebr 11:7: «Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en
ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av
Gud om det som ennå ikke var sett.» Og så må du merke deg nøye, hva
som videre sies: «Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten
av tro.»
Ved den fordømte
han verden! Ikke at han sto og ropte fordømmelser ut over dem for
deres livsførsels skyld og lignende, men ved at han søkte redning!
Enhver som hadde kommet til
sannhets erkjennelse i den tid, og kommet til Noah: Jeg ser det du
ser! - Kan jeg få være med? Han hadde fått være med! Men det var ingen!
Bare nærmeste familie.
Men på samme måte nå – den
som kommer til sannhets erkjennelse, og så søker den ark som nå står
der, nemlig Jesus selv, han eller hun skal få høre Jesu ord i denne
stund: «Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» (Joh
6:37).
Kommer til meg! Ikke
til bedehuset! Ikke til en ny livsstil! Ikke til en følelse eller
opplevelse! Nei, til meg! Men da må du høre Ordet, vet du –
for det er der Jesus er åpenbart som din frelser og forsoner. Der
møter du nemlig det forunderlige budskap, at din frelser og forsoner
er ikke noe Han skal bli, rett forstått, men noe Han allerede er!
Han er din frelser og forsoner gitt deg av Faderen! La nå Jesus
få være det for deg som Han nå engang er – din frelser og forsoner!
Det Guds Lam som sonet din synd der på Golgata kors!
Når
jeg sa at du ikke blir frelst ved å komme til bedehuset - aå
vil jeg lekevel oppfordre deg sterkt til å komme sammen med
de troende, for å høre Guds ord - om det da virkelig
er Guds ord som blir forkynt der - og Gud velsigne deg!
|