Tilbake            
                                               For forfulgte

 

 

 

 

 

Derfor hater verden dere

Joh 15:17-21


   17 Dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre. 18 Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere. 19 Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. 20 Kom i hu det ord som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt mitt ord, så skal de også holde deres. 21 Men alt dette skal de gjøre mot dere for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner Ham som har sendt meg.

   Kanskje du er av dem som har gjort en bestemt erfaring – spesielt hvis du er en av dem som har blitt omvendt og frelst ut av verden, som vi gjerne kaller det, når ikke-kristne kommer til tro på Jesus – nemlig den erfaring at du blir fremmed for dine tidligere omgivelser. Plutselig er mennesker som du har kjent og har hatt omgang med hele livet – til og med nærmeste familie, blitt så annerledes overfor deg, selv om du ikke nødvendigvis er av den typen som overøser dem med Bibelsitater. Det åpenbarer seg likesom en skyhet, når du står overfor dem, og for enkelte kan det til og med gi seg det utslag som vi leser om i teksten her – de legger deg regelrett for hat. Hvem er det han tror han er, heter det gjerne da. Vi kjenner jo ham! Vi vet hvordan han har vært osv., i samme gate.
   Du er blitt en som avslører deres sanne forhold til Jesus! Vet du det? Å ja, de kan gifte seg i kirken, de kan døpe sine barn, de besøker kirken julaften og ved andre festlige anledninger, kan vi kalle det, og de vil til og med ha korset som symbol, i sin dødsannonse og på sin gravstein for eksempel – ja, i noen tilfeller kan de til og med være dels eller svært aktive på bedehuset eller i andre forsamlinger, men når de møter deg som har hatt et sant møte med Jesus i Ordet, møter de Jesus selv, forstår du, og da stiger sannheten frem fra mørket. Og hva består den sannheten i? Jo, nettopp det Jesus peker på her – de kjenner Ham ikke! De kjenner ikke Ham som har sendt Jesus til jord, som vi også leser om det i det 21 vers i teksten her.
   I Joh 8:19, sier Jesus til noen jøder Han sto overfor: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hvis dere kjente meg, da kjente dere også min Far.»

   De kjenner ikke Jesus, derfor kjenner de heller ikke Faderen, og derfor kjenner de heller ikke deg nå!
   Det er ikke frelse i å være aktivt med i menigheten, det skal du vite, så du ikke går feil på den veien – det er frelse kun i Jesus selv! Kjenner du Ham?

    Jesus gir deg svaret her i teksten, du som måtte undre deg på, hvorfor enkelte nå er annerledes overfor deg enn hva de var før: «Men alt dette skal de gjøre mot dere for mitt navns skyld!» For Navnets skyld! Frelsernavnet – det som synderen roser så høyt og klynger seg til som den eneste redning gitt på jord!
   Tar du det alvorlig? Er du blitt fanatisk? Kan du ikke henge med oss litt slik som før? Og når du står på ditt – om det så er i den mildeste form og ånd, så lyder det gjerne: Er det bare du som er en kristen kanskje? Er det bare din form for kristendom som er god nok? Er ikke vi også kristne kanskje, selv om vi ikke er så nidkjære som du?
   Hør det, min venn! - så blir det lettere å forsone seg med: Jesus har sagt deg hvorfor! Hva det skyldes!

   Tenk deg en situasjon hvor du nå treffer en tidligere kamerat, en tidligere venn, og du vitner for ham: Jeg er blitt frelst! Jesus har møtt meg! Neimen så fint for deg da! Ja, så igår tømte jeg vinflaska i vasken! Oi! - så det har fått følger for deg altså? Ja, det har fått følger, så i kveld skal jeg ikke på puben men på møte på bedehuset!
   Da skifter gjerne stemningen fort!

   Nå skal vi stanse for noe. Det har skjedd noe her – det er noe verden ser, og det er noe verden ikke ser, men bare aner. Den ser de følger det får i livet ditt, at du nå lever med Jesus, men det er ting de like gjerne kan finne hos fariseeren, som slett ikke har noe liv i Gud, men kun har en ytre kristelig drakt han eller hun prøver å holde sammen så godt de kan, men hos en levende kristen er det noe mer, men det kan de ikke riktig definere hva er for noe. De bare aner det. Det er en forandring hos deg de ikke riktig kan forstå.
   Jesus sier til rådsherren Nikodemus i Joh 3:8: «Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»  

E.K.

      Slik er det med hver den som er født av Ånden! Det er dette kommer i berøring med! Det er skjedd noe med han! Han er blitt annerledes! Kan ikke riktig sette fingeren på det, for han er jo som før også, men det er noe annet likesom!
   Dersom du virkelig er en levende kristen, en Jesu Kristi venn, et Guds barn født av Ånden, som Skriften kaller det blant annet, så kan du få en veldig motstand mot deg – ja, endatil hat, som Jesus peker på her, men ikke det som den egenrettferdige fariseer, det vil si, han som kun er religiøs og har en del ytre gjerninger han overholder, nemlig avsky! Verden avskyr slike noen! - og det gjør de sanne kristne også! De avskyr dette vesen både hos seg selv og andre. Ja, også hos seg selv, for de må smertelig erfare at dette er noe av det som befenger deres gamle menneske – dette å ville være noe annet og bedre enn hva man faktisk er. Dette falske og uekte i en, med andre ord.

   Det er altså ikke fordi du lever annerledes at du opplever det Jesus beskriver her, men fordi du er annerledes! Det er Jesuslivet i deg som ikke blir tålt. Det er Ham verden ikke kan ha med å gjøre, uten at Den Hellige Ånd ved Ordet har fått gjøre sin forunderlige gjerning i dem.

   Jeg er en kristen, og jeg dømmer ingen, for det å være en kristen innebærer nettopp å ha tatt dommen inn over seg selv, og derfor ikke vet seg noe annet til frelse enn Jesus Kristus, og det som korsfestet! Min eneste redning er Lammets blod! Den renselse som der har skjedd for Gud! Men du tar avstand fra verdens vis, det som er ondt, synden som henger så fast ved deg osv., og det vesen – den sorg over synd og ondskap – som der kommer til uttrykk, kan verden ikke tåle, for det dømmer dem utenfor, det setter dem utenfor, og stilt overfor den nødvendighet Jesus pekte på for Nikodemus i Joh 3: Du må bli født på ny! Du kommer ikke inn i Guds rike – nei, du kan overhode ikke nærme deg Gud i Hans hellighet, slik som du er! Dette er dommen de opplever rett og slett ved at du bekjenner deg som en kristen – for ved det bekjenner du også at denne verden i sin nåværende tilstand er overgitt til dommen. Slik som det heter om Noah i Hebr 11:7: «Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett.» Og så må du merke deg nøye, hva som videre sies: «Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro.»
    Ved den fordømte han verden! Ikke at han sto og ropte fordømmelser ut over dem for deres livsførsels skyld og lignende, men ved at han søkte redning!
   Enhver som hadde kommet til sannhets erkjennelse i den tid, og kommet til Noah: Jeg ser det du ser! - Kan jeg få være med? Han hadde fått være med! Men det var ingen! Bare nærmeste familie.
   Men på samme måte nå – den som kommer til sannhets erkjennelse, og så søker den ark som nå står der, nemlig Jesus selv, han eller hun skal få høre Jesu ord i denne stund: «Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» (Joh 6:37).
   Kommer til meg! Ikke til bedehuset! Ikke til en ny livsstil! Ikke til en følelse eller opplevelse! Nei, til meg! Men da må du høre Ordet, vet du – for det er der Jesus er åpenbart som din frelser og forsoner. Der møter du nemlig det forunderlige budskap, at din frelser og forsoner er ikke noe Han skal bli, rett forstått, men noe Han allerede er! Han er din frelser og forsoner gitt deg av Faderen! La nå Jesus få være det for deg som Han nå engang er – din frelser og forsoner! Det Guds Lam som sonet din synd der på Golgata kors!