De er altså ikke spaltet på den måte at de er begge deler på en gang - at det bare er to sider ved samme natur/personlighet, men de er det ene helt og fullt mens det andre bare spilles/hykles.

  Men nå er det slik at det mennesket er i sitt indre, det er hva det virkelig er, og ikke hva det til enhver tid måtte få til i det ytre. Og når ens virkelige indre da er ulvens, så vil det snart kreve sin rett og sin tilfredsstillelse. Det er ganske enkelt ikke naturlig for en ulv å te seg som en sau. Ulven vil ha kjøtt, ikke gras.
   Det er også hva Jesus peker på her - deres indre vil snart komme til å vise seg i det ytre.

   Hva slags frukter er det Jesus taler om her?
   Det kan nok være flere typer ytringer, og vi skal forsøke å komme inn på det. Jesus har like før dette talt om den trange port og den smale vei, noe Han også peker på hva er i Luk 14:33, hvor Han sier: «Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.»
   Det er vel neppe noe som er så imot ulve(rovdyr)naturen som det å oppgi sitt eget. Den har jo tvert imot glupskheten som sitt særlige kjennemerke. Og det er vel først og fremst her de falske profeter avslører seg. De vil ikke oppgi sitt eget. De vil tvert imot tilfredsstille sitt eget. Når det er tale om å oppgi alt en eier, så er det jo tale om villighet til å gi slipp på det som hører denne verden til, om det skulle kreves. Muligheten for en karriere, en god jobb, et vakkert hus og hjem osv. – men det er jo fremfor alt tale om å oppgi sitt eget, det vil si seg selv, og så i stedet motta det som er gitt en i Jesus.
   Det er ganske betegnende at de fremstår nettopp som profeter, lærere, ledere. De vil aldri kunne nøye seg med å være alminnelige kristne. De vil trenge seg opp og frem ved hjelp av list, forførende og smigrende tale og ren maktbruk, alt etter hva som er mest tjenlig og gagnlig for dem i øyeblikket med tanke på å nå deres mål. Hele tiden med blikket festet på de beste seter, der hvor de selv kan ha det største utbytte av menigheten. Og det kan være noe så banalt som det å bli hyllet og sett opp til – gjelde for noe i andres øyne og omdømme. Dette er kjøtt for ulven! Å bli rost! I det hele tatt vil de sikte seg inn mot de mest fremskutte plasser.
   Deres skinn vil kunne være stort og blendende - de vil endatil kunne gjøre kraftige gjerninger i Jesu navn, tale profetisk (til trøst og oppbyggelse), og drive ut onde ånder (sette plagede i frihet). (Matt 7:22).

   Det er verd å merke seg at Jesus sier dette i forbindelse med teksten vår, og det er verd å merke seg at Han begynner med å si: «Vokt dere ..!» Og det nettopp på grunn av fårehammen - skinnet som blender oss så lett. Men han er jo en hyggelig fyr. Kan ikke tenke meg noen så ydmyk som han.

   Disse fremstår som sterke kristne lederskikkelser, som vet hvor veien går til enhver tid. Og når de - i tillegg til å inneha en særlig åndelig myndighet – også gjør mye godt, er de ikke gode å avsløre som den de i virkeligheten er. Og ikke gode å avsløre for dem selv heller, for mange av disse er jo ikke klar over hva de i virkeligheten holder på med. Som i tilfeller hvor Jesus talte rett ut til fariseerne og de skriftlærde, så kalte de Ham besatt, som altså kunne tenke og mene slik om dem. Det stemte jo aldeles ikke med deres eget selvbilde. Og de valgte altså det de selv hadde kommet frem til, fremfor Herrens ord.

   Det vil også være vanskelig i forhold til menigheten å avsløre dem, da de fleste neppe vil forstå det. Det er med tanke på dette viktig å ha for seg det nevnte Jesu ord i Luk 14:33, og for eksempel døperen Johannes' pekefinger som pekte bort fra ham selv, til Jesus: «Se der, Guds Lam som bærer verdens synd.»

   Dette vil være umulig for den falske kristne, stridende mot hans natur - uten da som et trekk i et strategisk spill.
   Men den glupske natur vil altså egentlig ikke kunne skjules, men vil trenge seg frem i alle sammenhenger, for et dårlig tre kan ikke bære god frukt, som Jesus sier.
   Her skal du også merke deg det motsatte, du som selv strever med dette å skulle bære frukt for Gud: «Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt.» (v.18a).
    Din gamle natur er som den er og vil ha sine utslag i deg, men det Jesus har fått lagt ned i deg ved sitt ord og ved sin Ånd, det vil komme til å bære akkurat den frukt Han har tenkt det til.

E.K.

   Det vil oppstå en uro og en ufred rundt disse menneskene - mennesker vil bli såret, skadet, satt utenfor, mistenkeliggjort, satt opp imot hverandre, skilt fra hverandre og spredt - et tegn som Jesus også peker på i Joh 10:12b som et synlig bevis på at ulven herjer i flokken: «Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre.»
   Hva er det som setter skille i menigheten vanligvis? - jo, nye og falske læresetninger. Noe som går imot det menigheten levde vel med. Nei, nå skal du høre, sies det - og så kommer noe som skaper uro og splid.
   Her nevnes to ting ulven gjør: Han røver dem. Det vil altså si at han ved å bringe inn noe ved siden av eller i tillegg til det som allerede er gitt deg i Jesus - noe som gis en overdreven betydning - etter hvert svekker og fratar dem det de har felles, selve grunnvollen, ordet om Jesus, ordet om korset. Og ved dette «betydningsfulle» han selv fører inn splitter han dem, og de jages fra hverandre.

   Det «betydningsfulle» han fører inn, er i virkeligheten et redskap for å skaffe rom for seg selv og sitt eget. - Noe som ikke lett vises i begynnelsen, idet det gjerne skjules under nidkjærhet for sider ved Guds ord, nød for de ufrelste og lignende, men han tar Jesu plass hos de troende, og avslører seg dermed som en antikrist.
   At de i virkeligheten tar Jesu plass hos de troende søkes ofte skjult under slikt som «hyrdeembetet,» «profetembetet,» «apostelembetet,» og lignende.
   Det er alltid noe skjult og fordekt ved Satans tjenere, som det er det ved Satan selv. Derfor også Jesu «Vokt dere!» i denne sammenheng, idet de nettopp vil komme til å fremstå som noe annet, enn hva de i virkeligheten er. (v.15).

   En ting til som vil gjøre dette vanskelig for oss, er jo at enhver sann kristen vil komme til å skape splittelse - som Jesus selv gjorde det.
   Forskjellen vil ligge i at han aldri vil skape splittelse og vanskeligheter, for å oppnå noe for seg selv, men fordi han vil fremme Jesu ære i menigheten. Fordi han holder frem rettferdiggjørelsen av tro alene, Jesu ære alene, på bekostning av menneskets eget - det som må oppgis for å kunne være Hans disippel - både hva angår frelsen og helliggjørelsen og lignende.
   Dette vil møte motstand fra enhver som ikke har hatt et oppgjør med selvrettferdiggjørelsens ånd, og selv fått nok i Guds usigelige gave, Jesus Kristus, alene.
   Han vil heller ikke - og spesielt ikke i vår tid - oppnå noen fremskutt plass i menigheten, men befinne seg iblant de forfulgte, og helst tilsidesatte. Men han er en gren på det gode tre, Jesus, og bærer derfor god frukt. Først av alt dette, at han holder frem livets ord (Fil 2:16a), og ved dette skinner blant dem (hedningene) som lys i verden. (Fil 2:15b).

   Den falske profet derimot er et irr(falskt/forførende)lys.

   Begge disse har funnets i verden fra Kain og Abel av, og det vil ifølge Jesu ord fremstå mengder av den dårlige sorten i den siste tid, like før denne verdens avslutning i sin nåværende form. Det er djevelens siste rasende fremstøt da han vet han bare har kort tid igjen. (Åp 12:12).

   «Vokt dere!» La nettopp vanskeligheten i å gjennomskue dette - da det er den listige slange som er på ferde - få avkle deg all tro på ditt eget og få drive deg hen til Jesus så liten og hjelpeløs som du i virkeligheten er, i denne sammenheng, så Han kan få gi deg øyne å se med - og da fremfor alt hvem og hvordan Han er, så skal du heller ikke så snart følge den fremmedes røst. (Joh 10:5).

   Vokt meg vel på ferden
Redd jeg er for verden
Redd jeg er for meg!

   Meg! Den falske profet som er deg nærmest, han bærer du i ditt eget bryst. Han skal ikke til himmelen – han ble naglet til korset!