Jesus taler om å se, og å ikke se. Og det er underlig tale – ikke noe annet menneske kunne si noe slikt. Men Jesus så tvers igjennom døden og ut på den andre siden.
   Han var viss i sitt forhold til Faderen. Han var viss i sitt forhold til loven, altså dette å gjøre Guds vilje. Han visste at Han hadde oppfylt loven, gjort Guds vilje av hjertet i sitt liv. Derfor visste Han også at døden ikke kunne holde Ham fast. Og derfor kunne Han også si dette: «- dere skal se meg igjen.»
   Ellers var jo døden takk og farvel – de som gikk inn i døden, så du aldri mer. Men slik skulle det altså ikke bli med Jesus. De skulle se Jesus igjen, og da skulle nettopp deres sorg bli til glede. Og hva var så deres sorg? Jo, det var jo at Jesus skulle forlate dem – at Jesus skulle dø!
   Det skulle bli deres glede, fordi det var en stedfortredende død - en død til soning av all deres synd, både begått og iboende synd slettet ut for evig ved denne død! Den skulle tilregnes dem! Det vil si, ansees som deres død.
   Ser du herligheten i dette?

   Da forsto de det! Jesus var altså så viss, at Han på forhånd kunne si hvordan det skulle gå Ham. Han var viss på den trofaste Gud! Og da vil jeg stille et spørsmål, som det er viktig at vi kan svare sant på: Er det mulig for oss å bli visse? Er du viss? Eller slår du deg til ro med uvisshet – av bekvemmelighetsgrunner for eksempel?
   Blir veien smal og porten trang, når du skal svare på dette? Men kjenner du noen annen vei?
   Hvordan kan et menneske ha fått sin skatt i himmelen, uten visshet om barnekår i Ham som sitter ved Faderens høyre hånd? Og har du ikke din skatt der, har du heller ikke ditt hjerte der!
   Derfor er det denne verden og dens ting som får fylle hjertet – det som forgår – og følgelig blir kristenlivet en slags forpliktelse, en utøvelse.

   Du vet, mennesker setter penger inn i banken for å sikre sin fremtid her i verden. Det kunne nå vært sagt mye om det også. Det er mange som kan være sterke i troen – det vil si, i eget omdømme – inntil det begynner å minke på kontoen, og det hele skal være avhengig av Guds inngripen.
   Men på samme vis kan en ha det i forhold til dette med kristendom, en sikrer seg, en oppfyller likesom sine forpliktelser, for å sikre evigheten. Det kan være den daglige morgenandakten, daglige bønn, bibellesning, møtegang, givertjeneste, eller bare det å skulle være og opptre kristelig i ulike sammenhenger. Så har en likesom en slik hemmelig konto, ingen andre vet om, men du holder stadig regnskap med hvordan det til enhver tid ligger an.
  Ja, hvordan ligger det nå an?

   Tenk på Jesu nåde: «Dere skal sørge, men deres sorg skal bli til glede!» (v.20b).
   Ved hva? Rett og slett ved Hans åpenbaring! Ved at de fikk se hva Han hadde satt inn på konto for dem i himmelen. Er ikke så sikker på om jeg liker det uttrykket, konto, men likevel, ved Hans innsats altså.
   Da de møtte Jesus igjen i live bak døden, da møtte de i virkeligheten sitt eget liv, det evige – da var de visse på sin frelse, for de visste at Han hadde gått igjennom i deres sted. Den oppstandne Jesus var deres garanti for evig liv – ja, Han var deres liv. Gud tok imot dem bak død og grav i Ham. Og det som åpnet denne livets dør, var ikke noe som skulle skje, men det var nå skjedd i og med Ham. Derfor var de visse!
   Men uten denne åpenbaring, uten å ha møtt den oppstandne, ville de ha forblitt i uvisshet. Mon tro om det holdt det Jesus gjorde? Oppstandelsen ble da det nødvendige beviset - stadfestelsen!
   Men nå var det bare 40 dager Jesus viste seg på det viset, når vi ser bort fra Paulus’ omvendelse. Siden så ingen Ham slik lenger, med sine naturlige øyne, men sier Han tidligere i samme kapittel her – vers 7 og 13-15: «Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende Ham til dere. Men når Han kommer, sannhetens Ånd, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale av seg selv, men det Han hører, skal Han tale, og de kommende ting skal Han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at Han tar av mitt og forkynner for dere.»
   Det er en som er sendt til verden for å salve våre øyne og åpne våre ører, så vi ser og hører Jesus i Ordet – Den Hellige Ånd!
   Jesus taler ikke her om at Han skal herliggjøre Ham ved tegn og under og merkelige manifestasjoner, men gjennom hva Han forkynner! Det vil si, ved Ordets opplysning! Merk deg det!

E.K.

   Det er farlig for et menneske å stå Ham imot, når Han begynner å tale til det! Han er den som forkynner evangeliet!
   Det står om apostlene på pinsefestens dag, at de talte om Guds store gjerninger på de forskjellige folks egne språk! (Apg 2:11).
    Nettopp hva Jesus forutsier om Den Hellige Ånd – Han skal herliggjøre meg!

   Jesus var viss! – kan vi bli det, spurte vi? Ja, vi kan det dersom Den Hellige Ånd får kaste lys over Jesus for oss, for det var for oss. Men for at det skal gå sant opp for oss, må Han først kaste sitt sannhets lys inn over oss - inn over deg!

   Det står om den rike å gå inn i himlenes rike, er som for en kamel å gå gjennom et nåløye. Vi er så ofte – om ikke rike på denne verdens goder – likevel så rike på selvlagd gudsdyrkelse. Og vil ikke du og jeg ta innover oss dommen over det, får Han ikke gi oss det virkelige livet. Det er jo det Jesus kom for å gi.
   Men se Ham i møte med de religiøse i sin tid. De foraktet denne gaven – å få det for intet.
   Men hva skal vi så gjøre med alt det andre? Bare kast det fra dere, og kom til meg å få liv, for det er bare skuespill likevel. Dere er syndere, det er det som er saken, og må fødes på ny.
   Men dette var ikke gode toner for dem, så forkastet de denne veien. Forkastet av bygningsmennene, men utvalgt og dyrebar for Gud, som vi kan lese i 1 Pet 2:4.
   Det er det som er det svære i møtesammenheng, så sant det er Guds ord som lyder, så er det Den Hellige Ånd Jesus har sendt til verden vi møter. Tar da et menneske imot Ordet, går Den Hellige Ånd inn og opplyser det menneske til frelse. Som Paulus skriver til sin venn Timoteus i 2 Tim 3:15, om de Skrifter som gjør vis til frelse ved troen på Jesus Kristus.
   Det kan bli mye skrik og mye smerte da, som det gjerne er ved fødsel! Står du imot, står du Den Hellige Ånd imot, og går fortapt! – Evig fortapt! Så Gud gi nåde til at jeg tar denne smerten her på denne siden!
   Jesus bruker her et bilde i vers 21 i teksten vår: «Når en kvinne skal føde, har hun sorg, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden.»
   Smerte, ja, men det er en løsning, det fører frem til fødsel og et nytt liv. I fortapelsen derimot er det smerte uten løsning. Alt du henger fast ved i denne verden må du likevel gi slipp på, og gå inn der like naken som du kom til verden – men forgjeves!
   «Å synder, som tankeløs ferdes på jord, å, hør dog din Frelsers, de kjærlige ord: Kom hit til meg!»
   «- hør dog din Frelsers!» - Gud har gitt deg en Frelser! «- de salige ord. Kom –»
   Den som kommer til Jesus forlater sitt eget, og tar imot Jesus i stedet. I dag hører vi så mye om dette å gi til Jesus – ditt hjerte, dine evner, dine ressurser osv. Nei, den som kommer til Jesus har forlatt alt dette, for han har innsett at det intet duger, og derfor søker han i stedet Guds gave, til den som ingenting er, og ingenting har.
   Også den som er kommet til liv i Gud, må stadig tilbake hit – ja, må leve der - det vi har det har vi i Jesus!

   Da Saul ble et hode høyere enn andre i Israel også åndelig sett, da gikk det evig galt med ham. Evig galt! Om du ikke vil vite av denne veien, kommer det heller ikke til å gå annerledes med deg!
   Hvorfor tror du Gud har latt det nedskrive? Bare for å fortelle deg en historie om Saul? Nei, for å vise deg og advare deg mot Sauls vei!

   Da apostlene så Jesus, da fikk de visshet om barnekår hos Gud – de så da at de hadde det i Ham! Gjaldt dette bare apostlene? Hva sier Jesus om det? «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler!» (Matt 28:19). Det er for alle folkeslag! – det vil si: Alle mennesker!
   Men det hjelper ikke å vite det, om du ikke ser at det gjelder deg – du er jo en av de alle! Gjelder det alle, så gjelder det deg!

   «Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1 Joh 1:7).

   Søk visheten, mens det ennå er tid. Det kan komme en tid da den ikke er å finne! Utsett det ikke! Det kom en oppvåkning i Esaus liv, og han søkte velsignelsen med tårer – men det hadde gått ham forbi! I dag! Sier Guds ord! Alltid i dag!