4 søndag i fastetiden

   «Lar vi Ham holde på slik, vil alle tro på Ham,» sa de. (v.48). Se den autoritet de gav seg selv! Lar vi Ham, osv. Med andre ord – vi har makt til å sette en stopper for Ham! – den makten ligger i våre hender!
   Så feil tar man, når man har et forvrengt syn både på seg selv, og hvem man har for seg! Her står disse ynkelige, dødelige menneskene overfor Gud selv i kjød, og tror at det er de som har makten!
   Kaifas og resten av denne hopen har hatt sine etterfølgere gjennom hele historien – mennesker som gir seg ut for å være Guds tjenere, men i virkeligheten Guds forfølgere idet de ikke kan tåle dette evangelium som avkler dem all deres religiøse glorie – alt det gode de trodde om seg selv og sin gudstjeneste. Og vi har dem iblant oss vi også!
   Her er det på sin plass med en formaning: Se til at du ikke ender iblant dem du også! – la deg avsløre, la deg avkle alt du måtte tenke deg å ha innfor Gud!
   Ja, tenk om du kunne finne noe der som du også finner hos Paulus for eksempel? – da er det på tide at en varselklokke lyder for da er du ved den dør disse falske hadde gått inn gjennom, og endt opp som Sannhetens bitre fiender!
   Jeg skal vise deg ut fra Paulus’ skrifter hvor du og han er like – først Rom 7:18: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.» Og 1 Tim 1:15: «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.»
   Dette hadde aldri Kaifas og hopen sett – at de var blant dem. Og om Kaifas noensinne hadde sett dette, så hadde han åpenbart aldri bøyd seg for det. Derfor forsøkte han å åndeliggjøre sitt gamle falske hjerte, hvilket ifølge Guds ord i Jer 17:9, er hinsides legedom!
   Men Kaifas hadde likevel en viss autoritet, og vi ser her at det var en mektig autoritet også, men det var ikke grunnet på noe ved ham, men ved et embete han var satt inn i – «- Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk,» leser vi i vers 51. Guds Ånd talte ved ham for dette embetes skyld! Men Kaifas som person hørte Satan til og gikk derfor også hans ærend! Men akkurat som denne forferdelige herren han fulgte uten å være seg det bevisst gikk han i samme felle som han. Nettopp det han sa i profetiske ord – hør!: «Dere forstår ingenting! Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne. - da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket, og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.»
   Dette så ikke djevelen, og det ble han til et evig nederlag! Det samme gjelder alle dem som følger ham på denne veien – å stå Jesus Kristus imot! Og hvem er så denne Jesus Kristus i denne sammenheng? – jo, det er Han som går til korset på Golgata med nettopp dine synder på sitt legeme, til en hel og fullstendig frelse og utfrielse.

E.K.

Du er ikke i behov av noe som helst i tillegg til dette, og skulle du mene deg å ha det, så ser du vel her hvor du ender?

Det var en flokk blant mennesker på den tid som skulle sitte på troner med Ham i himmelen, de var ikke å finne blant disse religiøse Han sto overfor her, men Hans disipler! Og da skal jeg stille et betimelig spørsmål: Hvordan sto det til med dem på dette tidspunkt? Det var ikke rare sakene! Men de kunne Han nå frem til, for de så sitt behov for det Han kom til dem med! Vi trenger forlatelse for vår synd – det Guds ord kaller renselse, og det finnes bare ett middel som kan rense et menneske fra synd, og det er Jesu blod, det som ble utøst på korset til en soning!

   Når vi ser på dette som kalles kristen virksomhet i Norge i dag – så hører vi en gjentagende klage ofte: Det må bli bedre med oss! – og så er det dette og hint som bør bedres om vi skal nå ut og lignende. Men så spørs det da om det ikke skulle være motsatt – at nådehungeren måtte bli stor, da vi innser at vi er så små og uverdige i oss selv?
   Disiplene gikk der så skamfulle i bevisstheten om sitt svik – det var nemlig ikke bare Peter som hadde falt her, men han var i utgangspunktet så høy på seg selv, at han trengte et virkelig dypt fall, kan vi si, det vil si, et sant møte med seg selv, det som bodde i ham!
   Da ville vi naturlig tenkt, at nå var han virkelig stengt ute fra Guds rike, men sannheten var tvert imot den, at dette åpnet ham for Guds rike, som er den velsignede frelser som har steget ned til falne sjeler som oss!
   Det var ikke sviket som åpnet himmelen for ham, men det åpnet ham for himmelen – for Han som steg ned derfra Han sier - Luk 5:32: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
   Til omvendelse! – da skjønner vi hva sann omvendelse er – det er ikke en livsforbedring, det er i tilfelle en frukt av det – nei, det er å bli vendt fra deg selv til Ham!
   Det var det som manglet disse menneskene som her sto Jesus etter livet – de hadde aldri i blinde religiøsitet aldri sett inn i dybden av, at det ikke var noe å hente hos dem selv, men bare – som Per Nordsletten beskriver det i sangen: «Ifra hode til fot, Hjertets innerste rot, Kun en eneste masse av synd!»
   Skulle det være noe Gud kunne gjøre seg bruk av i en slik masse? – nei, det måtte byttes helt ut ved ikke noe mindre enn en ny fødsel ! – du måtte få livet i en annen – det var Han som her sto for retten, hør du! – fordi Han ville være alt for dem!
   Får Han være alt for deg? La det få synke inn: Kaifas profeterte sant, så det er Guds ord til deg du hører i dette: «Jesus skulle dø for folket!» I ditt sted!