Vi skal stanse for noe nå som er særdeles viktig for oss å kunne skjelne i. Å skjelne mellom to ting er jo simpelthen det, å kunne skille det ene fra det andre Å se forskjellen. Holdt jeg opp to ark for deg nå, et svart og et hvitt, så ville du greit kunne svare meg rett på hva som var hva. Fullt så enkelt - nei, la oss heller si: - langt fra så enkelt er det å skjelne åndelig. Det som bare kan sees med åndelige øyne, eller åndelig forstand. Det er en sans som må gis deg – du må få den ved Den Hellige Ånd.
   Det jeg da faktisk sier nå, er at du vil ikke komme til å forstå det jeg taler til deg ut fra dette ordet i dag, uten ved hjelp av Den Hellige Ånd. Det burde kalle oss til bønn, ikke sant? Profeten Jeremia hadde åpenbart kommet på avstand fra Herren, ved et tilfelle, når det gjaldt dette - slik at Herren taler til Ham på dette viset i Jer 15:19: «Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn.»

   Måtte det da ved Guds nåde skje, at vi kunne se forskjellen – forskjellen på det som i Skriften kalles Johannes' dåp og dåpen i Den Hellige Ånd – det som vanligvis betegnes som åndsdåp, men da vanligvis også helt feil fremstilt.

   Johannes døperen, begynner her i teksten vår med å si: «Jeg døper dere med vann til omvendelse.» Det er Johannesdåpen! Her står det: Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men da må vi spørre – og det er et viktig spørsmål, og dermed er også svaret på dette spørsmålet særs viktig – var de dermed frelst? Vi spør rett og slett: Var det frelse i Johannes' dåp? Vi må svare nei – for Jesus var ikke i den!
   Hva var det så som foregikk i Johannes dåp? Jo, i Mark 1:5, kan vi lese om den: «Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem drog ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder.» Idet de bekjente sine synder! Det er dette som her i teksten kalles omvendelse – det vil si, at de vendte seg fra sine synder til Gud – de bekjente dem for Ham, som hva det i virkeligheten var. De skjulte ikke og unnskyldte det altså ikke lenger. Så dette var mye, om vi skal si det slik. Men igjen: Ble de frelst her? Ble de frelst ved dette! Nådde de til samfunn med Gud, ved en slik omvendelse? Og igjen må vi svare, nei! Nei, de gjorde ikke det! De var like fortapte da de steg opp av dette vannet, som da de gikk ut i det. Men dermed er ikke sagt at dette ikke var en stor og fin ting! Men Guds frelse oppnås ikke ved hva du gjør! Uansett hva det nå er! Da ville det ikke lenger kunne kalles nåde, rett og slett. Og dette gjelder alt i ditt liv med Herren - Han handler med deg, det vil si, behandler deg, i nåde!

   Dette er det samme som det vi så ofte møter på i dag også: Jeg har bekjent mine synder for Gud! Og jeg bekjenner mine synder for Gud! Jeg har bøyd meg for Gud! Jeg har tatt standpunkt for Jesus! Jeg har bestemt meg for å følge Jesus! - og en masse lignende ting kan en høre. Og enhver kristen har gjort dette, og enhver kristen kan vitne dette - en kan ikke ha blitt en kristen uten erfaring med dette - men ikke noe av dette er grunnlag for frelse! Dette er alt sammen på lovens vilkår, derfor er det også noe som går igjen her – det er jeg og meg! Det er noe jeg har gjort! Det er jeg som har bestemt meg! osv. Men bekjente du ikke nettopp at denne Jeg var en synder? Er han eller hun til å stole på i ett og alt?
   Hør hva Guds ord sier om det – om menneskehjertet – i Jer 17:9: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det?»
   Hørte du virkelig det! Ikke bare er det mer svikefullt enn noe annet, men i tillegg kan det ikke leges! Det er hinsides legedom! Og bestemmelser og bøyelser som stammer derfra skal altså forslå for Gud, så Han på det grunnlag tar deg inn i sin himmel? Altså, det som stammer fra et svikefullt hjerte!
   Du må ta imot Jesus, blir det sagt meg. Ja, det er helt rett det – men hvordan går det nå til? Hva gjør jeg helt konkret for å ta imot Jesus? Mange som bekjenner kristennavnet vil le og riste på hodet av et slikt – i deres øyne – håpløst spørsmål, for de mener de vet det så vel, mens sannheten er den at de aldri har vært i nærheten av det engang – derfor vandrer de under loven, det vil si, i loviskhet i alt, i deres såkalte kristenliv.

E.K.

   Det er en som glimrer med sitt fravær i alt dette, og det er Han, den levende Guds Sønn, som en dag kom til Jordan, hvor alle disse hadde vært ute i og bekjent sine synder, så langt de så, og sier til Johannes som vegret seg for å døpe Ham, for han visste at Han ikke hadde noen synder – det vil si, egne synder – å bekjenne: «La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje.» (Matt 3:15).
   Riktig av oss å fullføre all rettferdighet! Du må merke deg det: «- av oss!» Det skulle nå skje som ikke noe annet menneske kunne fullføre – nemlig fullføre – hør! - all rettferdighet! Hva står da tilbake for deg å fullføre, når nå all rettferdighet er fullført? Enkelt svar på det, ikke sant? Det er derfor det heter i Jes 35:8, at «ikke engang dårer, skal fare vill.»
   Det brukes et noe haltende, men likevel fint bilde om Jesu dåp i Jordan, hvor all denne urenhet hadde blitt bekjent. Du kan tenke deg all denne folkets urenhet som lå og fløt som et dekke i dette vannet – og så stiger Han ned i det, og suger det alt opp i seg – Han som bar verdens synd på sitt legeme opp på korsets tre. Der, i Jordan var også din synd! - der tok Han også din synd! - og på korsets tre, på dette konkrete sted som kaltes Golgata, hodeskallestedet, naglet Han denne din synd!
   Det er når dette dages i et menneskes hjerte, i ett nu, eller over en tid, likesom solen som stiger inntil høylys dag, at dette mennesket døpes i Den Hellige Ånd og ild! Det skjer ved Åndens åpenbaring av Jesus! Ikke bare som en historisk person, men Guds egen Sønn som din frelser og forsoner! Han som gikk for deg en blodig sti, så du som er skyldig skulle gå fri!
   Du glemmer det ikke igjen – nåden i Kristus blir det største for deg! Du avskyr all annen åndelig mat, for du vet av erfaring at det er gift for det nye menneske! Du vil kun ha Hans kjød, og Hans blod! Hør hva Jesus selv sier det i Joh 6:55: «For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.»

   Kan du nå skjelne mellom Johannes' dåp og åndsdåpen? Om ikke dette er på plass, vil du ta feil i alt annet i Guds ord! Dette er skjelningen mellom lov og evangelium, selve nøkkelen til forståelse av Guds ord!

   Hør til slutt bare et ord jeg nylig leste i Salme 119 – det salmisten som i vers 133, ber til Herren i sin nød: «Gjør mine fottrinn faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over meg!»
   Ja, hvor mange ganger har ikke den arme synder bedt slik til Herren, i sin uro over egen vaklevorenhet? Gjør mine fottrinn faste! Å ja! Men hvordan? Jo, det sier jo salmisten her: «- ved ditt Ord!» Ikke ved noen inngytt kraft, så du likesom i deg selv blir en mer og mer super kristen! Nei, ved Ordet! - som er Jesus selv! - som er evangeliet! Som Han sier det i Joh 15:5: «Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.»
   Den som blir i meg! Og da er det de som tenker seg dette som hauger av synlige frukter som både de selv og alle andre kan se – men det er ikke minst å vokse i nåde og kjennskap til Ham som Peter peker på i sitt 2 brev (2 Pet 3:18), og det vil føre til at andre mennesker ved deg vil oppleve Jesu nærvær, som Paulus skriver det til sin unge medarbeider Timoteus i 1 Tim 4:16: «Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.»

   Gi ikke opp fordi du erfarer å være en synder – men alt dette lovstrevet vi ser iblant oss i dag – å, at de måtte gi opp! At de måtte se hvilken himmelropende synd dette er mot Ham som har kjøpt dem til Gud med sitt blod – Han som gir – og det kun – av nåde!
   Hør alvoret i v.12 her i teksten på denne bakgrunn: «Han har sin kasteskovl i hånden og skal rense sin treskeplass. Hveten vil Han samle i låven, men agnene skal Han brenne opp med ild som ikke kan slokkes.»
   Hveten – det som er av Gud! Agnene – det som er av mennesket! Hveten kastes ikke på ilden, men agnene brenner opp!