Jesus blir døpt el. Jesu dåp! Matt 3:13 - 17
13 Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli
døpt av ham. 14 Men Johannes nektet Ham det, og sa: Jeg trenger å bli
døpt av deg, og du kommer til meg! 15 Men Jesus svarte ham og sa: La det
nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da
lot han det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg Han straks opp av vannet.
Og se, himmelen åpnet seg for Ham, og Han så Guds Ånd stige ned som en
due og komme over Ham. 17 Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er
min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag. |
Å, hvor sent dette budskapet, som her kommer til oss direkte
fra himmelen - direkte fra Faderen - går opp for oss: «I Ham har jeg
velbehag!» Vi tenker jo naturlig, at Gud må ha velbehag i noe ved oss.
Du ser alle verdens religioner og sekter har jo dette med seg, at det
må være noe ved deg som skal tilfredsstille en gud eller noe høyere
ubestemmelig noe. Og så går da det hele ut på å arbeide seg opp til
dette nivået. Også Guds egen lov legger det hele på dette planet. Som Jesus sier til en lovkyndig som hadde henvist til lovens kjerne: «Da sa Han (Jesus) til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve!» (Luk 10:28). Gjør dette, så skal... Det er altså en betingelse. Vi kan også med full rett si: Gjør dette, så skal Gud ha behag i deg! Men gjør du det ikke, da har ikke Gud behag i deg! Altså er det du som må sørge for at Gud skal ha behag i deg! Men når det er sant, det en apostel vitner - og som er blitt åpenbart ham i møte med Gud selv - at «i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt» (Rom 7:18) - hvordan kan du da på noen måte behage Gud? Det onde kan jo ikke bli godt! Men det er slik mange tenker seg kristendommen - at Gud likesom omformer det onde og dårlige til noe godt. Men da har du ikke med kristendom å gjøre i det hele tatt, men en religion som ikke er av Gud. Altså, en villfarelse! Nei, hva vitner Skriften? Jo, at Gud ikke kan gjøre seg bruk av noe ved det naturlige menneske - «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges.» Merk deg: Kan ikke leges! Dette sier Han ved profeten Jeremia. (Jer 17:9). For mennesker er det umulig, sier Jesus til sine disipler - det er som for en kamel å gå gjennom et nåløye. (Matt 19:24; Mark 10:25; Luk 18:25). Merk deg ordet, umulig! Og så kommer da dette som definitivt setter alt vårt aldeles på utsiden: «Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (Joh 3:3). Det må en helt ny fødsel til! Et helt nytt liv! Alt annet - det må gjerne kalles kristendom - er kun en etteraping! Om du er god til å herme, kan du te deg akkurat som en annen person, gjerne så godt at ingen som kjenner vedkommende er i tvil om hvem du hermer etter - men du blir jo ikke den personen for det! Født på ny! Du vet, det er noen som er så sterke på dette med født på ny! Er du født på ny? De vil gjerne være vekkelsespredikanter da, vet du. Hva vil de svare på det selv? Er det noe annet å vise til, for den som er av sannheten, enn «meg til frelse jeg intet vet Uten deg Guds Lam, Ene i din rettferdighet skjules all min skam.» Det har med Jesus å gjøre, ikke sant? Nettopp det som Faderen roper fra himmelen her: «I Ham har jeg velbehag!» I Ham! Har du sett det? Din stedfortreder for Gud, Jesus! Det sies også noe annet i denne teksten, som løser ditt problem for all evighet - så du kan gå døden og hva det ellers måtte være i møte med frimodighet. Det gjelder bare om vi får åpnet øynene for det. Jesus sier noe viktig her, idet døperen vegrer seg for å døpe Ham: «La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet.» (v.15). Hører du hva som blir sagt her? Her tales det om å fullføre all - all - rettferdighet! Og hvem skal gjøre det? «For slik er det riktig av oss å ..,» sier Han. Da lot han det skje, står det. Da så Johannes at dette er en del av Jesu frelsesverk - Han som der skulle ta synderes dåp. Det er jo dette Jesus roper til deg fra korset - og her nå -: «Det er fullbrakt!» Jeg har fullført all rettferdighet! Og det for alt som heter menneske på jord! Jeg vil spørre deg da, du som har tatt din tilflukt til Jesus - ikke for at Han skal lappe på og få satt i stand din drakt - men fordi du ikke ser noen annen redning: Hva mangler du da? Hva mangler du, når din stedfortreder innfor Faderen har fullført all rettferdighet? E.K. |
Svaret gir seg jo selv, ikke sant? Og for et svar: Ingenting!
Jeg har en fullkommen rettferdighet for Gud! Det er hva de gamle lutheranere
kalte, en fremmed rettferdighet! Altså, ikke en som er av deg - og
altså virket ved loven - men en som er gitt deg ved troen, ved din
tilflukt til Jesus. Du skal vite og tro dette, altså! At du som kommer
til Jesus med din synd, du eier dette i sannhet, helt og fullt! Og
altså ikke holde Gud for å være en som er upålitelig! En som du ikke
helt kan stole på - ikke engang når Han taler til deg i helt klare
ord. Hør nå Herrens ord: «Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har
jeg velbehag.» I Ham har jeg velbehag!
Og til sist her - det er så fint å høre hvordan denne teksten begynner:
«Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli
døpt av ham.» (v.13). Dette lille, men å så betydningsfulle ordet
i denne sammenheng - da. Da drog Jesus fra Galilea osv. Det
forteller oss, at nå var tiden kommet, den tid som av Gud var fastsatt
fra evighet av! Nå var tidens fylde! Nå skulle Han begynne sin gjerning,
ved å ta på seg ansvaret for alle synderes synd. Dette lille ordet
da, sier oss altså dette store, at det spesifikke tidspunkt
i historien, fastsatt i Guds evig råd, var nå inntruffet! Og så kom
Han dit til Jordan! |