Slik sørger Herren for sine, så lenge de skal være her i verden. Vi kan ta med noen flere vers fra Skriften om dette – fra Sal 27:5: «For Han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, Han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører Han meg opp.» Og fra Sal 91:3-4: «For Han frir deg fra fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest. Med sine vingefjær dekker Han deg, og under Hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.»
   Tenk at det er din situasjon, du som har tatt din tilflukt til Jesus – til Hans vunder og sår. Merk deg det! Det er Guds sanne folk, de som nettopp i Guds sanne lys har innsett sannheten om seg selv – den absolutte uverdighet til himmel og salighet, samfunn med den Hellige levende Gud – og derfor har tatt sin tilflukt til Lammets blod, Jesu blod, som eneste mulige redning. Du – ikke du som finner deg selv syndfri og rett på alle måter, kanskje bare med noen små brist her og der, men pytt pytt, det er vel ikke så mye å henge seg opp i – men du som ser at slik som du nå engang er kan du ikke nå opp til Ham som sitter på tronen uten denne velsignede renselse i blodet, du er skjult under Hans vinger. Han har bredt sine vinger over deg. For et velsignet sted å være!
   Den samme Guds beskyttelse som Jesus var gjenstand for her her på jord. Det var mye lidelse for Ham der Han vandret på syndens jord midt blant sine svorne fiender og Satans mange angrep, men ingenting kunne ramme Ham før Hans time var kommet.
   Dette ser vi også et eksempel på her i teksten, når Han først kommer til denne verden, da sto «ulven» og ventet på ham. Da ble helvete satt i bevegelse. Men Gud førte dem alle tre i sikkerhet – og forunderlig nok, utenfor menigheten – utenfor gjerdet – i et hedningeland, Egypt. Noe å tenke på, ikke sant. Så dypt fallen var Guds menighet Israel på den tiden. Du kan skylde på Herodes – og det gjør du med rette – men han var jo ikke alene om å stå Ham etter livet, det gjorde også presteskapet. Det var et stort og alvorlig frafall. Men slik er det vel ikke i vår tid?

   Disse menneskene som helt hadde gitt seg djevelen i vold – det kan vi se ikke minst av dette forferdelige barnemordet denne kjeltringen var i stand til å gjennomføre for å sikre sin egen maktposisjon – de hadde påtatt seg en større oppgave enn de var klar over, nemlig å kjempe med Gud. De som kun var støv. Og så leser vi så velsignet Guds budskap til Josef når tiden var inne: «Stå opp, ta med deg barnet og dets mor og dra til Israels land.» Og så må du høre hva som nå blir sagt: «For de som ville barnet til livs, er døde.» (v.20). Døde!

 Men Gud var ikke død – og barnet som Guds fylde hadde tatt bolig i, levde i beste velgående.

   Men år Gud er slik mot sine, hvordan kunne det da gå så galt med israelittene, at de endte under Guds dom? Det svarer Jesus på i sin véklage over Jerusalem i Luk. 13,34: «Jerusalem! Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som blir sendt til deg. Hvor ofte jeg ville samle dine  barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke.»
   Der fikk du svaret: De ville ikke! Det var en bevisst handling. De sto Guds ord imot og gjorde opprør mot det. De ville ha det på sin måte.
   En underlig ting, ikke sant – at menigheten ble forstyrret i sitt virke når Han de angivelig tilbad kom inn i den? Det er som vi leser om Laodikeamenigheten i Åpenbaringsboken – en i seg selv alvorlig påminnelse og advarsel både til menigheter og den enkelte troende til enhver tid: «Se, jeg står for døren og banker.» (Åp 3:20).
   Han som er menighetens Herre og frelser sto på utsiden. Og ikke bare det, men også for en lukket dør, i og med at Han måtte banke på i håp om at noen hørte. Og hva skulle de høre? Hva besto denne banking i? Jo, det forstår vi av det vi leser der: «Om noen hører min røst ... »
   Hører min røst. Min tale. Mitt budskap. Mitt ord.

   Men det vi leser i teksten her er et ord om hvordan Herren tar seg av den som har fått lukket Ham inn – den som har funnet ly under Hans vinger. Men det ligger også advarsler her. Og Skriften har flust av dem til meg og deg også. Da Herren talte til Josef om å fly fra Herodes og presteskapet – ja, Israels land, for de sto i virkeligheten dette barnet etter livet – da gjorde Josef som Herren bød og berget også sitt eget liv ved det.

E.K.

   Vi ser også her, når han ble kalt tilbake av Herren da leser vi: «Men da han fikk høre at Arkelaus var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, var han redd for å dra dit. Varslet av Gud i en drøm, drog han til Galilea.» (v.22).
   Han holdt seg borte fra dem som sto Jesus etter livet. Nå var visstnok ikke denne Arkelaus så brutal som sin far, men ikke mindre farlig for det. Her så Josef noe veldig mange kristne ikke ser, og derfor står de også i fare for å miste livet – om de har noe.

   Vekkelsespresten som de kalte ham – Wilhelm Beck i Danmark – han skriver om denne Arkelaus, han var en slik «det får da være måte på» mann. Alt med måte! Kjenner du tonen? Det er bare det at det nye livet kan ikke blomstre der, det visner og dør. Du må ikke ta det så nøye! Du må ikke bli fanatiker! Altså: Det får være måte på!
   Nei, Guds ord er radikalt det! Har du ikke lest Hebr 4:12: «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.»
   Dømmer hjertets tanker og råd! Det er altså ikke dine tanker og vurderinger som er høyesterett her, det er Guds ord.

   Og da skal jeg si deg noe fint – noe du nok har bruk for høre mer enn en gang, du som klynger deg til Jesus i all din elendighet – Han vil ta seg av deg som Han tok seg av dette barnet vi leste om her. Du er som Jesus i Hans øyne og omtanke. Er du klar over det? Hvert hår på ditt hode er holdt regnskap med (Luk 12:7), hver tåre du har grått enten inne i deg eller i det ytre, har Han gjemt i sin flaske (Sal 56:9). det vil si at ingen av dem har gått upåaktet hen, eller er glemt. Er du klar over det? Eller er det nå det oppstår et «det får da være måte på?»
   Men dette lærer altså Skriften deg! Han vil at du skal være klar over det, og ha den tillit til Ham, at Han står bak sitt ord. Han har satt all sin ære i å holde det. Men det som først og fremst er grunnen til alt dette, lar Han deg få vite gjennom Jer 31:3: «Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved.» Med en evig kjærlighet – det er hva du er gjenstand for. Alt for Jesu skyld – Han du har tatt din tilflukt til. Aldri på grunn av noe i deg. Aldri Guds gunst på grunn av noe godt i deg – aldri Guds mishag på grunn av det onde i deg – nei, alt for Jesu skyld!
   Lever du der da kommer du også til å bære frukt som er omvendelsen verdig. Men det er Jesus og og ikke frukten du skal være opptatt med. Det blir vanskelig å synde, når du er deg bevisst at Jesus er deg så nær som i ditt eget hjerte, og du i Hans, ikke sant? Jeg sier ikke at det ikke kan skje – for det gjør det, dessverre – men det blir ikke lett, og det fører til en snarlig omvendelse når fallet først har skjedd. Du må tilbake til forlatelsen, renselsen, det salige samfunnet med din frelser og den gode samvittigheten. Den gode samvittigheten og den frihet i ånden du opplever, når du vet deg renset i Lammets blod fra all synd og urettferdighet.
   Derfor skje deg som Josef her – bli redd og reis utenom Arkelaus, der du måtte lukte ham. La Guds ord få nå helt inn og tale ut med deg – det er frelse Han vil for deg, om dine synder er røde som purpur og skarlagen skal de bli hvite som snø og ull. (Jes 1:18). Det er atter et Guds løfte til deg som i Ham og ved Ham, Jesus Kristus, har fått sitt ja og sitt amen.

   «Da Herodes så at han var blitt narret av vismennene, ble han meget vred.» (v.16). Det minner oss om Guds ord i Åp 12:12: «- ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» I stor vrede for Han ser at han er blitt narret. Da han ved sine håndtlangere brakte Jesus til korsets tre for å gjøre endelig ende på Ham, endte han nettopp opp med å sikre vår frelse og sin endelige dom.
   Derfor er han her i stor vrede! Den verste gangsterboss eller diktator du kan tenke deg er som en vits i forhold til ham. Det er ikke noen lek vi er med på – så fly til den fristaden skjønne, frelserens vunder og sår. Og gjør det i dag, om du hører Hans røst, sier Ordet.

   Når Herren åpenbarer noe, eller seg selv ved Ordet, da er det Hans kall til deg. Så får du spørre om det har skjedd her nå. I så fall er det jo deg Hans øyne hviler på. Du er bestemt for himmelen. Må nå ikke det gå deg forbi på grunn av ett eller annet her på jord, eller i ditt eget bryst.