«La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes.»

   Her taler Jesus om mennesker som trær. For Han taler om den frukt et menneske bærer. Og så taler Han da om gode og dårlige trær. Og når det gjelder dette, så er Herren  - i motsetning til oss mennesker - kompromissløs. Han forkynner det like ut, at det som skjedde på fallets dag førte til at du som en etterkommer av disse første, er født ond. Resultatet av denne forkynnelsen beskriver Han i Joh 7:7: «Verden kan ikke hate dere. Men meg hater den, fordi jeg vitner om den at dens gjerninger er onde.»
   Det var dette som skjedde på fallets dag, for å bli i bildet om at det gode tre Herren hadde plantet, ble et dårlig tre, som bar dårlig frukt.

   Og mennesket fikk også et forråd den dagen. Det står det om her i teksten «- et ondt menneske bærer frem onde ting fra sitt onde forråd.» Og Han sier det så sterkt her Jesus, at «dere kan ikke engang tale godt."

   For det hjertet er fylt av, det må nødvendigvis munnen flyte over med.

   Et slikt menneske kan allikevel si mange gode ting, men ikke av hjertet! Det er ting som det har hentet annetsteds fra - for eksempel ut ifra kunnskapen om hva som er godt og rett. Og dette er hva Guds ord stempler som hykleri. Ja visst har du kunnskapen om hva som er godt og rett, men du må også gjøre det helt og fullt. At du har kunnskapen, men allikevel ikke gjør det, det taler jo ikke til din fordel. Det åpenbarer tvert imot hykleriet - dette at hjertet ikke er med i det.

   Vi sier at Jesus var kompromissløs her, og det er Han fordi Han visste, at hvis mennesket ikke fikk del i og bøyde seg for denne sannheten, ble det heller ikke frelst. Men Han forkynte ikke dette hardt og rett på, som vi i vår uviselighet så ofte kan gjøre, men som også Paulus sier et sted: «Men vi var milde iblant dere som en mor når hun varmer sine barn ved sitt bryst.»
   Dette sier en som tidligere var en voldsmann og ubarmhjertig forfølger, i nidkjærhet for det han mente var sannheten. Han er ikke blitt noe mindre nidkjær for sannheten nå, og taler ikke mindre klart og like ut om saken, men nå finner vi et annet sinnelag! Jesu Kristi sinnelag! Slik er Jesus, Han visste når Han skulle være streng og når Han skulle være mild, og i begge deler var det kjærligheten som drev Ham.
   De som var i vanskeligheter, i mørke, som gjerne ville følge Ham, men ikke forsto så mye av hva det ville si, de tok Han seg varsomt av og førte dem frem til fullt lys. Se bare på Hans forhold til sine feilende og skrøpelige disipler. Slik vil Han også ta seg av deg som er i denne situasjonen, såfremt du holder deg til Ham.
   Men til disse egenrettferdige talte Han strengt. Og det viste seg da senere, at også blant dem var det noen som vendte om.

   Men Han vek aldri tilbake på sannheten - Jesus. Denne skrekkelige sannhet, at vi er onde i den grad at vi ikke engang er i stand til å tale godt! Fordi vårt hjerte er fylt av et ondt forråd fra fødselen av, og dette kan ikke bli godt. Nei, la det dårlige treet være dårlig og dets frukt dårlig. Søk ikke å forandre på det, for det blir som å henge glitter på et dødt tre. Det kan se fint ut der det står, men bare vent en tid, så kan heller ikke glitteret og pynten skjule at treet er dødt.

   Her vil nok mange innvende: - Ja men, det er jo så mange vennlige, snille, forekommende og oppofrende mennesker. Så omsorgsfulle og fine at de er som engler iblant oss, enkelte av dem. Det synes ikke som om dette bilde av et ondt og dårlig tre stemmer på dem. Nei vel, men da er det en ting du bør prøve - be dem omvende seg til Herren, fordi deres hjerte og gjerninger er onde for Gud, så skal du se om ikke «slangen» der inne våkner allikevel! Da kan det plutselig fra slike mennesker slå imot deg en dødens duft og kulde.

   «For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.» Denne tale tåler ikke verden - at noen skal bli fordømt. Men dette er ord fra Hans munn som er sendt til verden for å vitne for sannheten. (Joh 18:37).
   Så store konsekvenser får altså de ord som vi taler! Hvordan kan det være slik? Jo, det er nettopp dette Jesus peker på her. Det åpenbarer kilden! Hjertet! Er vannet beskt, så er det fordi kilden er besk. Du kan dømme kilden på vannet som stammer derfra. Du behøver ikke oppsøke selve kilden.

   Ormeyngel! Det er et forferdelig uttrykk, men det er helt i tråd med det som berettes om fallets dag, nemlig om slangen som sådde sin sæd i menneskehjertet.
   Gikk det virkelig opp for mennesket der det vandrer mer og mindre ubekymret gjennom jordelivet, at det bar denne dødelige slangegiften i sitt eget hjerte - årsaken til evig dom og fortapelse - ikke i dine gjerninger, men i ditt eget hjerte, da skulle de søke som gale etter frelse. Men han som engang blindet dem, han holder fortsatt deres øyne igjen, inntil de vender om til Herren. (2 Kor 3:16).

E.K.

    Slangesæden, løgnens ord fra selve avgrunnen, som fremfor alt hadde den virkning at det forvrengte vårt bilde av Gud! Men hva har Gud i sin nåde gjort? Hvordan har Han svart på denne djevelens gjerning? Han har sendt sitt bilde til jord for at vi skulle se det og komme til tro på Ham. Den som ser meg har sett Faderen, sier Jesus. Og dette kjennskapet til Faderen, ved Jesus, ved Hans bilde på jord, det er frelse! Du har funnet tilbake til den levende Gud! At du har fått ta din tilflukt til, og er blitt klar over dette, det er det klareste bevis på at din tro er ekte og sann. «Han er avglansen av Hans herlighet og avbildet av Hans vesen.» (Hebr 1:3).

  Det er et haltende bilde riktignok: Solen kan du ikke se direkte på, men de stråler som den sender til jord, de kan du både se og kjenne.

   Det er ved Ham - Jesus, Gud har gitt og gir seg til kjenne for oss. Men du og jeg vi tenker i frelsesspørsmålet slik: Hva vil Gud at jeg skal gjøre for Ham? Hvordan skal jeg være for å tekkes Gud? Hva med kristelig liv? Hva med helliggjørelse? osv. Og det må være sagt, at den som aldri har bekymret seg om disse ting, han vet ikke engang hva det vil si å være vakt, og er altså langt fra en troende. Men du som strever med dette, du må høre noe helt annet. Først må du bli kjent med Ham! Du kan ikke leve som en kristen før du er det! Det kan ikke være tale om helliggjørelse før du er hellig! Og når du lærer Jesus å kjenne, da ser du det underlige, at kristenliv, helliggjørelse, rettferdighet osv. har alle den samme grunn - evangeliet! Dette å få leve i nåde hos Gud. Å vite seg elsket av Gud. Og dette har en sikker grunn forstår du, i og med at det ikke er grunnet på kvaliteten hos oss, men hos Jesus!

   Vi gransker oss selv, om det står rett til med oss. Og så ser den som har fått nåde til å være oppriktig - ikke noe er rett! Ikke angrer en rett, ikke ber en rett, det mangler likesom den rette varme og oppriktighet i alt hva jeg sier og gjør. Så leser vi gjerne i Guds ord for å finne veiledning og lys over hva vi gjør galt, siden det ikke blir noen bedring, og hva blir så resultatet? Jo, det blir bare stadig verre! For Herren bygger ikke noe på den grunn som heter mennesketanken og menneskeviljen.

   Elias fikk engang en opplevelse (1 Kong 19), en stor og sterk storm som kløyvde fjell og knuste klipper, så et jordskjelv, og så ild. Men Herren var ikke i noe av dette! Men så følger lyden av en stille susen. Sangeren har fanget det godt inn der han skriver: «En liten stund med Jesus, å hvor den jevner alt.»
   Jeg kan ikke ha det slik med Jesus, sier du, for jeg er slik og slik, det er så mye å anklage meg for. Ja, det er sant, men du skal se på Jesus, sier Ordet. Dette var det budskap han hadde fått, han som var sendt i forveien for Ham: «Se, det Guds lam, som bærer verdens synd.» (Joh 1:29. Herren var i denne stille susen.

   Vi leser hos Jesaja om disse forvendte jødenes syn på Jesus. «Han ladde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i Ham.» Men for oss som har smakt og kjent at Herren er god, har Han et ganske annet utseende: «Det er ingen som Gud!» Herren er god, et vern på trengselens dag. (Nah 1:7).

   Slik har du det, der du strever med å være en kristen både for Gud og mennesker. Du ber om styrke og du ber om kraft til å seire over synd og dine svakheter, til å bli annerledes i det ene og i det andre, for endelig å kunne bli et sant vitne og ved det tro deg frelst og i nåde hos Gud. Den slags fromhet vil Gud ikke ha! Det er ikke alt dette du trenger, men fred med Gud.
   Uten denne fred med Gud kan du heller ikke bære frukt for Ham, og denne fred har Han altså gitt deg i Jesus.

   Det onde forråd som vi leser om i teksten, det kan aldri bli godt. Du må få et helt nytt forråd, og det er nettopp hva som er gitt deg i Jesus. Hva bærer du så frem av når du bærer frem av ditt gode forråd? Ikke av ditt eget hjerte, men av det du eier i Jesus. Derfor står det også at den troende roser seg i Herren.

   Når det gjelder dette med å streve med forbedring, så gjelder denne regelen: - Så lenge du strever med forbedring, kan du ikke bli bedre. Du må gi opp håpet om det, og vende deg til Jesus i stedet. Vi har fått av Himmelens Gud, et godt forråd å bære frem av, og Jesus sier om dem som holder seg til dette forråd, at de er gode mennesker. Slik ser Jesus på deg, det skal du også få regne med. Du føler deg ikke slik, og andre mennesker ser nok også dine skavanker i det ene og det andre, men sett fra himmelen er du Guds rettferdighet!
   Merk deg hva som står skrevet: Vårt liv, det er skjult med Kristus i Gud. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. Det er det troen holder seg til - det som ikke sees.