1 Mai

   Her setter Herren opp for oss motsetningen mellom Han og oss. Det er viktig for oss det - at vi begynner å forstå dette, at Han er aldeles annerledes enn oss. Som Han selv vitner for oss ved profeten Jesaja: «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.» (Jes 55:8-9).
   Himmelen er høyere enn jorden! Altså, Gud er annerledes enn oss - Hans tanker og Hans veier. Og om dette ikke var tilfelle, da var vi fortapt! Skulle Gud være som oss, og dermed handle som oss - da var vi fortapt!
   Hvorfor kan jeg stå her i dag og bekjenne meg som en kristen? Det vil jo si en som lever i samfunn med Gud! En som har Guds fulle velbehag - det vil si ubegrenset! En Guds venn, som Jesus sier: «Men til dere, mine venner, sier jeg ...!» (Luk 12:4). Og i Joh 15:15: «- dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere.» Hvordan kan jeg stå her og bekjenne noe så stort? Jo, fordi det er virkelig sannhet, det Herren vitner her: «Han er god mot de utakknemlige og onde.» (v.35).
   En sann kristen han må si ja og amen til dette Guds ords vitnesbyrd om det gamle menneske - det er ondt og utakknemlig! Men hvem er dette gamle menneske? Det er jo ikke en som er utenfor deg, og som du likesom kan lesse all skyld over på! Det skyldes det gamle menneske! Nei, det er jo deg det! Det er altså du som er ond og utakknemlig! Sterke ord til oss som de fleste ikke tok imot i menneskets lange historie frem til Jesus, som de fleste ikke tok imot i Hans samtid, og som de fleste ikke har tatt imot gjennom menneskets historie fra Hans dager frem til vi er samlet her i dag. Dette gjelder også en stor del av den ytre menigheten – og da spesielt i vår tid.
   Dette er jo også nettopp hva Jesus sier til folket: «Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver ...!» (Matt 7:11; Luk 11:13).
   Som er onde! Han sier det like ut til deg nå! Er det ikke Jesus du tror på da? Da tror du vel det Han sier, Han som bærer navnet Sannheten! Du er ond, sier Han. Du er ...! Og utakknemlig! Ja, hvem takker Gud som han burde? For den frelse Han har tilveiebrakt for deg for eksempel? All den velstand vi lever midt oppe i - hva med vårt forhold til den? Er vi virkelig takknemlige til Gud? Er det ikke heller slik at vi bare vil ha mer? Vi er likesom umettelige! Og hva er det dette åpenbarer? Jo, at ikke noe av dette jordiske kan tilfredsstille vårt egentlige behov, det etterlater seg heller bare et enda større tomrom.
   Det står om en hendelse i Jesu liv her på jord - Jesus hadde mettet omkring fem tusen med fem brød og to småfisk, da står det: «Da nå folket så det tegnet Han hadde gjort, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden. Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta Ham med makt for å gjøre Ham til konge, trakk Han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet, Han selv alene.» (Joh 6:14-15).
   De ville gjøre Ham til konge med makt! Nærmest tvinge kongedømmet og kongetittelen på Ham! Ja, se dette var noe til konge å ha, Han som på dette viset kunne stille behovet for brød. Men hva var Jesu reaksjon på dette, var det en «Jesusbegeistring» Han ønsket? Ble Han glad for denne folkets tilbedelse? Nei! Da trakk Han seg tilbake fra dem! Dette er noe å være klar over i vår tid, hvor vi ser så mange åndelige, religiøse bevegelser som går nettopp i denne retning, og har og dyrker denne form for «Jesusbegeistring!» Han som metter alle disse våre jordiske behov og begjæringer!
   Men Jesus - Han som skapte himmel og jord - Han er klok, vet du. Og i tillegg kjente Han mennesket i dets falne tilstand. Og det gjør vel vi også, så pass iallfall at vi forstår hvor dette ville ha endt. Hvor lenge ville de ha vært fornøyd med brød og fisk? Hvor lang tid ville det ha gått før de sto innfor denne kongen og begjærte og forlangte både det ene og det annet de hadde lyst på? Hvor lenge ville det ha gått før det endte i opprør mot denne kongen? Vi kan jo bare se på vår egen hverdag - ved siste stortingsvalg ble det kommentert, hvor uvanlig det var at samme regjering ble valgt to ganger etter hinannen. Bare to ganger!
   Det er denne utilfredshet i mennesket som kommer til uttrykk i slikt noe. Og du ser det dessverre i det meste av kristenheten i dag, at de ligner dette folket - det er den fordel de kan ha av Jesus som forårsaker at de setter sin kongekrone på Ham. Det er bare det at Jesus har allerede en kongekrone - og den har Han av en helt annen grunn! - Den er ikke gitt Ham av mennesker!

   Jesus er ikke kommet for å tilfredsstille disse våre behov, selv om Han også vet å velsigne oss med jordiske gaver, når Han ser at vi kan tåle og trenger det. Han er kommet for å gi oss det vi egentlig trenger, nemlig liv i Gud! Vårt dypeste behov - livet! Og frelse fra den kommende vredesdom! Den som nettopp rammer og brenner opp dette utakknemlige og onde kjød!
   Det gjelder altså da, at vi på den dag ikke blir funnet i kjødet, men i Ånden! I dette som Jesus har kjøpt oss med sitt blod! Han har en hensikt og et mål med sin godhet mot utakknemlige og onde - å drive oss til omvendelse! Som det står: «- forakter du Hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» (Rom 2:4).

   Du som ser sant på deg selv, her og nå, og som derfor må erkjenne og bekjenne: Det er så visst ingen god kristen jeg ser, når jeg betrakter meg selv, men tvert imot en så utakknemlig og ond i bunn og grunn! Han er god imot deg, leser du her i teksten! Hva sier vi da? Er det mulig? sier vi. For her kommer det nettopp frem, forskjellen på oss og Ham! Han driver ved sin godhet utakknemlige og onde til omvendelse - det vil si: Tilflukt til Jesus! Til Jesus, i hvem Han nettopp har åpenbart sin ufattelige godhet for oss!
   Ja, så har du oss da, som Jesus peker på det her: «Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen.» (v.32-34).
   Dette er jo en god beskrivelse av oss - av vår natur! Vi kan bryte dette mønsteret i vår streben etter å bli fromme - slik som munker og nonner har drevet på med opp igjennom historien for eksempel. Og som jo enhver som vil rettferdiggjøre seg selv ved gjerninger gjør! Vi kan gi vår fiende! Men da gjør vi en unaturlig ting! Det er imot vår natur. Vi må tvinge den med på det. Så gjør vi det altså ikke fordi vi er gode, men fordi vi vil oppnå den fortjeneste å kunne fremstå som gode! Ser du dette hykleriet? Vi vil oppnå noe til vår egen fordel ved det - og dette er nettopp vår natur!
   Vi kan synes det er hardt når Jesus og Johannes kaller disse religiøse menneskene for ormeyngel, kalkede graver og hyklere - men det var jo nettopp sannheten! Og den måtte de få høre usminket om de skulle komme til erkjennelse, og dermed kunne bli frelst!
   Så hadde altså Jesus - som er aldeles annerledes enn oss - ikke sitt eget for øye, da Han tok dem så kraftig fatt - men deres beste! For Han er god! Han behøvde ikke å øve vold mot sin egen natur, når Han gjorde det gode! Men det må altså du og jeg - for når vi følger vår egen natur, da søker vi vårt eget i alle ting!
   Så hør nå da - for det er eneste mulige redning for deg: «Han er god mot de utakknemlige og onde.» (v.35). Det er ikke straff som venter deg der hjemme, men du møter tvert imot en uendelig godhet! Det er jo det Jesus viser oss i fortellingen om den villfarne sønn som vender hjem! Se nå hvordan faren tok imot ham! Han løp ham i møte! Løp! står det. Bli ikke så snart ferdig med det! Se det for deg!

Grunnen til at du blir frelst og når frem til himmel og salighet, det er at Gud er god mot de utakknemlige og onde! Derfor må du aldri tillate det å skje, når du ser hva som bor i deg, eller faller og synder, at det får drive deg bort fra Ham! Han er jo nettopp den du skal få fly til med dette - og nå høres det ut som jeg tar munnen for full, men det er sant: Om det så er den samme synd for tusende gang!
Og nå skal jeg si noe veldig alvorlig - mer alvorlig enn noen av oss riktig kan fatte: Om du skulle komme til å tenke noe annerledes om dette, da kommer du rett og slett til å gå fortapt! For si meg en ting: Er det noen andre som har hatt et oppgjør med din synd! Finnes det noen andre som har sonet den og tatt den bort? Hvor vil du ellers gå? Det er bare én frelser, og bare én frelse, og den er i Ham!