Tilbake            
                                               19 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

Men jeg sier dere el. Behovet for en annens rettferdighet

Mt. 5, 20 - 26

   20 For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike. 21 Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. 22 Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild. 23 Om du da bærer frem ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg, 24 da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær frem ditt offer! 25 Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel. 26 Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre!
 

   «Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike.» (v.20).
   Du har vel tenkt deg inn i himlenes rike? Kanskje du mener deg å være inne i det allerede nå? Her har du Jesu egne ord for hva som må til – du må være i besittelse av en rettferdighet som overgår de skriftlærdes og fariseernes. Er du det?
   Noen mener at dette dreier seg om den såkalte livets rettferdighet. Altså den rettferdighet som er en direkte følge av at en er en kristen, og dermed i samfunn med den levende Gud. Ja, ingen tvil i Guds ord om at dette får følger også i livet – ikke minst så former det ditt sinn etter hvert. Det er en rettferdighet som overgår de skriftlærdes og fariseernes - men det er en ting vi ikke må overse i denne forbindelse – her er tale om en rettferdighet av en slik beskaffenhet at den åpner himlenes rike for deg, og så fullkommen blir aldri livets rettferdighet. Så fullkommen at vi kan gå inn i himlenes rike på den. Altså må det dreie seg om en annen rettferdighet. Det skal vi komme tilbake til.

   Men sett nå at du eide en rettferdighet i deg selv, som var fullkommen for Gud – noe ikke noe menneske på denne jord innehar, men la oss nå tenke oss det. Men en dag skjer dette, at du harmes på din bror uten grunn. Hva sier Jesus her da? Jo, da er du skyldig for domstolen! Det vil altså si, at du ikke lenger har noen fullkommen rettferdighet for Gud. Du er jo skyldig for domstolen! Dermed må det soning til. Og hør nå hva loven da sier – hva er det eneste som duger for denne domstol? Det kan du lese i Hebr. 9,22: «- uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.»
   Problemet med oss ofte er, at vi gjør oss tanker om åndelige ting, og setter Guds stempel på dem, i stedet for å undersøke hva Ordet sier.
   Så står du der for domstolen – hva skal du betale med? En synders blod duger jo ikke. Du er med andre ord fortapt! Det er nettopp hva Guds ord forkynner oss: «Den som synder, skal dø.» (Esek. 18,4).
   Du som har tenkt deg til himmelen – og også ber om at dine må nå frem dit – for all del, les Guds ord!
   Den minste synd – slik vi nå måler synd – den stenger deg ute for evig og alltid. Bare det å kalle et menneske en dåre! Ja, vi sier bare det, fordi vi ikke anser det for å være noe videre, men her sier Jesus at du «skal være skyldig til helvetes ild!» (v.22). Ikke på grunn av det som er sagt alene, men det som forårsaker at du sier det. Jesus sier i Mt. 15,17-20: «Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige vei? Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Disse ting er det som gjør mennesket urent.»
   Det er altså gått noe forut i hjertet, som er årsaken til at dette ordet kommer ut av munnen, eller opp i tankene. Forakt, en nedlatende holdning, sinne og lignende.
   Jeg vil spørre deg oppriktig, du som er her til stede nå: Dersom du skulle stå uten Jesus, står du da for domstolen i denne stund? Eller har du en rettferdighet som duger? Har du begått noen av de synder Jesus nevner her, eller noen annen synd, da berges du ikke uten at det gjøres soning. Og du har jo ikke noe å betale med!
   Det menneske som lever i en falsk åndelighet, han har også en falsk ånd, og tåler følgelig ikke Guds ord. Det skal komme en tid, da dette skal være alminnelig midt i kristenheten – de skal ikke tåle den sunne lære, skriver apostelen, men ta seg lærere i hopetall, da de vil ha det som klør dem i øret. (2 Tim. 4,3). Ja, det står at de skal gjøre dette etter sine egne lyster! Altså en kristendom som er tilpasset det gamle menneske i oss. Så kan vi kaste et blikk ut over kristenheten i dag, og spørre: ligner det på vår tid?
   Den som har tatt Guds ord til seg – det vil si dette apostelen beskriver som den sunne lære – han har en oppriktig ånd. Han er ikke fullkommen på noen måte, og kjenner synd med smerte, som det heter i en av våre sanger, men han kjennetegnes på dette at han ikke velger ut Guds ord for seg, men tar det til hjertet, så snart han erkjenner at dette er Guds ord.
   Disse andre kan du høre disse frasene fra: Vi er ikke lenger syndere! Dere må ikke holde på å tale om synd! Folk liker det dårlig, så tal om noe mer positivt! osv.
   Dette skyldes at disse menneskene befinner seg på fremmed grunn her. De har ikke sin sanne trøst i, at det er gjort soning for deres synder. Det er ikke korset og blodet – det vil si, den sanne Jesus Kristus, de tilber og hyller i sitt hjerte, men kun med munnen.
   Å tilbe og hylle den sanne Jesus Kristus i sitt hjerte, det gjør jo bare den som har sitt hjertes trøst i Ham alene. For dem er ikke Jesus og Hans gjerning, bare et middel til å oppnå nådegaver, kraft og en mengde andre gaver som vi kan bli store på, men de blir aldri ferdig med å forundre seg over Golgata. At Han, himmelens Gud selv, var villig å stige ned i dypet av kamp og smerte og død, for min sjels skyld. Jeg som bare har trettet Ham med mine synder, og voldt Ham møye med mine misgjerninger. (Jes. 43,24).

E.K.

   Har du sluttet å forundre deg over det?
   Drivkraften i en troendes liv, og Åndens virksomhet i og ved ham, skjer nettopp der hvor han er fokusert på Jesus. Det vil si, sannhetens Ånd. Det skal nemlig være en stor flokk på jord, som skal synes å ha Ånden, mer enn noen andre. Det vil nemlig være flust av ytre tegn, samtidig med at Jesu navn blir brukt. Men hør nå virkelig – og la deg advare av Guds ord! Vi skal lese fra Mt. 7,21-23: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»
   Men taler ikke Guds ord om at det skal bli profetert i Hans navn? Er ikke det en nådegave? Skal det ikke bli drevet ut onde ånder i Hans navn? Skal det ikke bli gjort kraftige gjerninger i Hans navn? Taler ikke Skriften nettopp om dette? Jo, det er sant og visst at den gjør. Men likevel altså – disse ytre tegn er ikke noe sikkert bevis for at Herren selv er i dette. Det har du Hans eget ord på her!
   Hva blir forkynt? Det er hva alt skal prøves på! Er du i stand til å skjelne? Hør du!: Herren er ikke urimelig! Nei, ikke på noen måte! Han er den minst urimelige du kan søke i tilværelsen! Du skal få et ord, du som gjerne vil kjenne sannheten, og høre Herren til. Det står å lese i Fil. 3,15: «La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette.»
   Hvilket løfte i fra Herren, ikke sant? Han skal ikke la den fare vill, som søker Ham. Men disse trygge, sikre ånder - som de gamle kalte dem – de er alt faret vill. Om ikke Herren får dem i tale i tide, vil de en gang stå for tronen og få høre disse forferdelige ord: Jeg har aldri kjent dere!
   Føler du da ikke trang til å gå innfor Herren, i denne stund: Jesus, kjenner du meg som din? Han skal svare deg! Ja, Han skal føre deg til frelsesvisshet – for Han skal føre deg inn på den sanne grunn – den grunn som ikke finnes i deg, men kun i Ham. Den grunnvoll som Gud selv har lagt. Hør hva Hebreerbrevets forfatter skriver om dette: «Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart hvor urokkelig Hans vilje er, innestod Han for det med ed, for at vi skulle ha en sterk trøst ved to urokkelige ting, som utelukker at Gud kunne lyve - vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som ligger foran oss. Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor bak forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss, Han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.» (Hebr. 6,17-20).
   Hørte du det? Hans vilje til å frelse deg, er urokkelig! Den kan ikke rokkes det minste, med andre ord. Du kan vende denne vilje ryggen og gå din egen vei, men Hans vilje til å frelse deg, den rokkes ikke. Golgata er vel et bevis på det?
   Dette håp som Han har gitt oss ved Jesus Kristus, det er «som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor bak forhenget.» Et anker er jo et feste, ikke sant? Så du ikke skal drive av! Og hva er så bak dette forhenget? Jo, «der Jesus gikk inn som forløper for oss, Han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.»
   «-  som forløper for oss!» For oss! Dette har vi i himmelen! Ham har vi i himmelen! Som vi kan lese i 1 Joh. 2,1-2: «Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.»

   La meg si det til slutt – dersom du skulle være her som har tenkt deg til himmelen på noe som helst annet grunnlag: Les teksten vår igjen!: «- jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild.»
   Vil du satse på noen egen rettferdighet her? Bare Kristi rettferdighet kunne åpne himlenes rike for oss syndere. Den som de lutherske reformatorene kalte en fremmed rettferdighet, da du har den i en annen person – Jesus Kristus!