Jesus taler i Joh 5:33, om døperen Johannes, og gir ham vitnesbyrd:
«Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten.»
I Joh 18:37, vitner Han om sin egen oppgave her på jord for Pilatus:
«Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at
jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten,
hører min røst.» Det er jo her mange støter seg på Jesus, også av
dem som hevder å sette Ham høyt - Han er så avgjort, så altfor avgjort.
For hva sier Han med dette?: «Hver den som er av sannheten,
hører min røst.» Dette har jo også en motsats - her er jo også sagt,
at den som ikke hører Hans røst, er ikke av sannheten! Og det
er en dom nok alle som står Jesus og kristendommen imot vil ha seg
frabedt. Ja, det var samme reaksjon på Jesu tid.
Ser du hva det hele veien dreier seg om? Sannheten! Og så er
det tragiske dette, at vi mennesker - som gjerne vil ansees som sannhetssøkende
- i virkeligheten er i et motsetningsforhold til sannheten. Jesus
åpenbarer noe sterkt om dette i Joh 8:45: «Men fordi jeg sier sannheten,
tror dere meg ikke.» Men så føyer Han noe til, som blir redningen for den som har gått fallitt på alt sitt eget - ja, her begynner dagen å lyse frem for dem: «- men for Gud er alt mulig.» For Gud! For Ham er også det umulige mulig! Nemlig å få synderen - som alltid er rik i egne øyne - gjennom nåløyet!
«Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot
dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere!» (v.44). |
Stans nå opp, og vær oppriktig overfor det ordet - spør: «Er det slik
jeg er?» Det står et ord her, som feier bort alt det vi kan forsøke
å stable opp i denne sammenheng. Her er altså ikke tale om noen slik
from gest, som jo kun fører til at vi vokser i egen øyne - ja, jeg
tilgir deg! Eller: Ja, jeg tilgir dem! Og så har vi likesom oppfylt
budet ved denne viljebeslutningen vår. Nei, hør det ordet Jesus bruker
her: Elsk! Da er det hjertet som kreves, ikke sant? Et rent
hjerte! Et hjerte som gjør det gode, bare fordi det er godt - uten
å skjele verken til høyre eller venstre, og slett ikke etter noen
egen fortjeneste!
Men se nå på Jesus! Det er nemlig hva Faderen vil med deg - at du
skal se bort fra deg selv, for der er ingenting å hente i denne sammenheng
- at du skal få ditt alt i Jesus, Hans Sønn! At du ikke lenger skal
ære det som er i det falne mennesket, men ære Hans Sønn! Han som er
fullkomment god! Han som er slik, at Han ikke kan vise bort den synder
som kommer til Ham i sin nød! Ikke kan! Merk deg det! Det er
det som er den troendes tro! Hos noen er den svært liten, men
har nå likevel haket seg fast i sannheten, og hos noen er den stor,
som hos den kana'aneiske kvinnen vi leste om. Hvilken sannhet er det
troen har haket seg fast i? Sannheten om Jesus! Ja, det er
Jesu åpenbaring som er årsaken til at det i det hele tatt er noen
tro der. Troen er av Gud! Nå kan vi jo spørre: Hva vil det
da si å være av sannheten! Av sannheten! Av Gud! Født ved sannhets
ord, som han skriver apostelen Jakob. Født av sannheten! Født av Gud!
Født på ny!
Hør du! Jesus vil kle av deg din gamle skitne og fillete drakt, for
å kunne kle deg i sine høytidsklær - de Han vant deg ved sin gjerning
på jord. Derfor lar Han deg få prøve deg på slikt, som Han møter deg
i teksten vår med. «Vær da fullkommen, likesom din himmelske Far er
fullkommen.» Mente Han det? Mente Han det fullt ut? Tror du Jesus
noensinne har sagt et eneste ord Han ikke mente fullt ut? Så klart
ikke! Så står altså dette ordet fast også! Du må være fullkommen likesom
Gud, for å kunne bestå for Gud! Og idet dette begynner å gå opp for
et menneske i sin fulle bredde og store alvor, begynner det menneske
å se seg om etter en annen drakt å kle seg i, enn sin egen. Og da
er det ført på rett vei - og det er da ført på rett vei ved Ordet!
Det står en der for å ta imot deg da. Han som er kommet til jord for
å kalle syndere! Han som har en rettferdighetsdrakt ferdig for deg! |