Tilbake            
                                               Skjærtorsdag

 

 

 

 



Vårt påskelam er slaktet

1 Kor. 5, 6 - 8

   6b Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? 7 Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. 8 Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!
 

   «Rens derfor ut den gamle surdeig,» leser vi her. For å gjøre det Guds ord byder oss her, da er det jo en forutsetning at en vet hva den gamle surdeig er, ikke sant?
   Er det noen her som vet det? Mange hører det som videre sies: «- ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig,» og tenker umiddelbart, at det dreier seg om en forbedring av livet. Og det er på sett og vis rett – men slik en umiddelbart tenker om det, det fører til at en nettopp holder høytid med gammel surdeig.
   Paulus, apostelen, Jesu Kristi apostel, den gang Jesu møtte Ham ute ved Damaskusveien, og åpenbarte seg for ham som Herren, den Herre han nå forfulgte i de troende, da var han Saulus fra Tarsus, en lovkyndig, en fariseer, med andre ord, en lovtrell. Det som fløt av åndelighet fra hans liv den gang, det er hva han nå kaller den gamle surdeig. Den er altså en direkte følge av lovtrelldommen. Loven bringer dette frem i deg. For Paulus sin del ser du at han forfulgte Herren selv – og om du tror det vil gå annerledes med deg, så forregner du deg stygt. Det vil føre til en forkastelse og en forfølgelse av evangeliet. Det i hvilket Herren nå åpenbarer seg i all sin nåde og herlighet for synderen.
   I Paulus sitt tilfelle, førte det altså til den største ondskap, men forkledd som gudsdyrkelse, og det vel mest skremmende med det – uten at han selv så det, og var seg det bevisst. Han trodde løgnen med andre ord.

   Hør nå: «Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære!» (Rom. 7,7).
   Hvordan skal denne loven kunne hjelpe oss, om den har den virkning på oss? Det kan du jo prøve å svare på. Det vil jo nettopp føre til at du gjør det, som apostelen sier du ikke skal gjøre, her i teksten vår – du holder høytid med gammel surdeig. Altså med noe som ikke renser deg innfor Gud. Og så står det endatil at «en liten surdeig syrer hele deigen.» Bare en liten snev av dette, syrer alt. Ødelegger alt!

   Rom. 3,20-21: «Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for Ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd.» Lovens frukt altså! Men så følger straks på noe helt annet: «Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven.» Merk deg nøye, for det er uhyre viktig dette - uten loven, som apostelen skriver her. Den nye deig er altså en frukt av evangeliet.
   Hvordan renser vi da ut den gamle surdeig, som apostelen oppfordrer oss til her? Ved å holde oss til evangeliet om Jesus Kristi rensende blod. Det eneste i denne tilværelse som kan rense oss innfor Gud!
   Peter taler om hedningenes antagelse idet de mottok Den Hellige Ånd, og ble en del av Guds folk, i Ap.gj. 15. Da skal du høre hva som sies fra den apostelens munn: «Han gjorde ingen forskjell på oss (det vil si, jøden) og dem, for ved troen renset Han også deres hjerter.» (v.9). «-  for ved troen renset Han hjertet!»
   Den som er kommet til tro på den Herre Jesus, er med andre ord ren av hjertet – og det er Herren selv som har stått for denne renselse. Du kan ikke blande noe inn i det! Dersom du er renset ved at Han har latt deg få se inn i evangeliet – ja, så er du ren. Så ren at Den Hellige Ånd kan ta bolig i deg. Det var jo nettopp det som hadde skjedd med disse hedningene Peter talte om.
   Det var dette de jødekristne – som jo var preget av lovsinnet ennå – ikke kunne forstå.

E.K.

   Så er spørsmålet til deg her i kveld: Forstår du det? Eller blander du inn noe mer? En liten surdeig som syrer hele deigen? En liten surdeig som ødelegger alt for deg!

    Jeg skal lese noen vers fra Rom 4, og stille ett og annet spørsmål etterpå, så følg gjerne godt med: «For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet. For dersom de som holder seg til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft. For loven virker vrede. Men der det ikke er noen lov, der er det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle.» (v.13-16).
   Første spørsmål – kan det som leses her nå misforståes? «For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet.» Sagt med andre ord: Ikke ved hva du er og gjør, men ved hva Han er og har gjort for deg! Dette kan jo ikke blandes sammen uten å bli ødelagt, ikke sant? Det må jo holdes atskilt, for det handler jo om to helt forskjellige ting.
   Andre spørsmål, som følge av det vi nå leser: «For dersom de som holder seg til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft.» Spørsmålet da: Gjør du det? Holder du deg til loven? Den har jo i følge apostelens ord i Gal 3,12, ikke noe med troen å gjøre. De som holder seg til loven er i følge ordet her, ikke arvinger. Er ikke det alvorlig nok?

  I Åp. 3,4, taler Jesus til menighetsforstanderen i Sardes, og sier: «Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det.»
   «- som ikke har sølt til klærne sine.» Var den ikke god nok, den drakt du fikk i gjenfødelsen? Var den ikke god nok den renselse Herren foretok, da du fikk ta din tilflukt til evangeliets ord? Er det noe du må forbedre her? Den tanken – den lille surdeigen – søler det hele til for deg.

   Hør dette velsignede budskap apostelen bringer oss midt i teksten vår her: «For vårt påskelam er slaktet, Kristus.» Soningen har jo skjedd! Dere er jo alt rene!
   Men skal vi ikke bry oss om Guds ords formaninger i det hele tatt? Først vil jeg da spørre: Hva er det vi har gjort nå? Guds ords fremste formaning er jo, at du skal tro evangeliet!
   Jo visst, skal du gi akt på Guds ords formaninger – men ikke for å bli ren ved det, men fordi du er ren! Og når du får leve i den sannhet, at du ikke kan bli mer ren for Gud enn hva du er ved troen på Jesus, da setter du ikke din etterlevelse av Guds ords formaninger inn på en konto, som du regner med i tillegg til Jesu gjerning. Og om du kommer på avstand, så det likevel skjer, da vil denne sannhet alltid knuse den kontoen til støv, igjen og igjen.
   Det var det de ikke tålte ved Jesus, og det er også det de aldri har tålt ved Hans etterfølgere. Du som er her nå, du er forhåpentligvis blant dem som tåler det – ja, takker Gud for det!

Til toppen