Tilbake            
                                               Samefolkets dag

 

 

 

 

Dere er alle én i Kristus

Gal. 3, 26 - 29

   Vi tar med noen av de forutgående vers også:

   23 Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbaret. 24 Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. 25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.

   26 Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. 27 For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. 28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. 29 Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.
 

   «Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.» (v.24).
   Hva er det Gud vil med oss da? Hva vil Han med deg? Jo, det leste vi her - Han vil at du skal bli rettferdiggjort av tro. Han vil fremstille deg rettferdig for seg.
   Loven er fremstilt likesom en kjepp som skal jage deg inn i nåden! Er loven blitt slik for deg? Noe som etterjager deg med en absolutt og urokkelig dom! Noe du ikke kan forholde deg til uten å åpenbares som en hjelpeløst fortapt synder. Den jager deg altså inn i nåden som eneste utvei!

   Israelsfolket sto der foran det åpnede Røde hav - de var lovt at de skulle nå redningen på den andre siden, men de store vannmassene sto der brusende på hver side. Det var nok skremmende for dem, men bak dem kom noe som var mer skremmende - egypterhæren. Og så gikk de. Og de fant redningen som Gud hadde lovt.
   Egypterne forsøkte å følge etter, men druknet i det samme hav. Israel søkte redning i denne Guds vei - det gjorde ikke egypterne. Derfor endte det også så forskjellig.

   Det var vel ingen israeler som tenkte som så: La oss nå forsøke å forhandle med dem. Kanskje de lar oss være fri? Å nei, de visste at Farao og egypterhæren var nådeløse. Det eneste de kunne forvente fra den kanten var enten døden eller trelldom i Egypt.
   Loven er også nådeløs! Du kan ikke forhandle med den! Den sier ganske enkelt: Slik vil jeg ha det, inntil det minste komma, og ikke annerledes. Og gir du meg ikke dette kommer du under min konsekvente dom. Forvent ingen nåde! Den tynger deg! Den sliter deg ut og legger ikke pisken ned før du er død.
   Hvor mange går ikke i den kristne forsamling og likesom bærer hele kristenlivet selv. De forstår ofte ikke at de i virkeligheten er under loven - ikke minst fordi det forkynnes så lite, hva livet under loven i virkeligheten er, i dag. Så du forsøker å forhandle med loven, og håper det endelig skal bli noen fred og glede, når det bare er blitt noe bedre med deg. Men det er et aldeles fåfengt håp, for den du forsøker å forhandle med og tilfredsstille har bare stadige nye krav - og du blir aldri bedre! Lovens forbannelse kaller Skriften dette. Forbannelse!
   Men Jesus kom vel ikke for å gi deg forbannelse! Han kom vel ikke for å gi deg strev og møye! Sier Han ikke selv, at Han er kommet for å gi deg hvile? (Mt. 11,28).

   Hør hva apostelen forkynner deg her - du som har tatt din tilflukt til Jesus: «Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.» (v.25).
   Hørte du virkelig det? Det er noe som er kommet - troen! Ikke noe du har fått til. Nei, noe som er kommet! Den kommer der hvor Jesus åpenbares som den Han virkelig er.

   For at vi ikke skal gå oss vill også her, skal vi se hva denne frihet fra lovens vilkår består i. Hvor eier vi den? For loven er jo ikke opphevet. Den er ikke gjort ugyldig. Å ville avskaffe loven er det samme som å ville avskaffe Guds hellighet - eller det Guds hellighet åpenbares ved, her på jord.
   Vi leser i Gal. 3,13a: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at Han ble en forbannelse for oss.» Der er du kjøpt fri fra lovens forbannelse. Så fly dit!
   Hvor eier vi denne frihet fra lovens vilkår, spurte vi. Det er jo rettere å si: I hvem eier vi dette? I Jesus Kristus, vår Herre!
   Da englene på Guds befaling førte Lot og hans nærmeste familie ut av Sodoma, pekte de på en bestemt by, Soar. Fly dit, for den er unntatt fra dommen. Der er redning fra Guds dom over synden.
Én bestemt by.

E.K.

   Dommen over synden ble ikke tatt bort, det kunne Gud for sin hellighets skyld, ikke la skje, så den kom jo for fullt og brant opp alt, men det ble opprettet et tilfluktsrom - ett tilfluktsrom!
   Men så vet vi jo av Skriften, at en av dem så seg tilbake og ble stående igjen som en saltstøtte der i ørkenen. Det var viktigere for henne, det hun forlot enn den redning Gud hadde gitt henne - det som lå dere fremme. Så sier også Jesus: «Kom Lots hustru i hu!» (Luk. 17,32).
   Det er et klart budskap til oss: Ikke se deg tilbake, og heller ikke til høyre eller venstre, men fly inn i nåden Gud har åpenbart deg i Jesu Kristi dyre blod. Også når du har falt for tusende gang!

   Ja, det var nok skremmende for Israel det åpnede hav, men hva var alternativet?
   Synes du kanskje det er noe skremmende dette med den uforskyldte nåde? Kan jeg tro at det virkelig er slik? Holder det Kan jeg våge det spranget? Jeg vil heller spørre: Våger du å la være? Våger du å stå Guds redning imot på den måten? Den israeler som ikke hadde våget å følge Moses ut i havet på Guds befaling, men var blitt stående igjen på stranden - hvor lang tid ville det gått før egypterne var over ham? Hvor lenge kan du se bort fra frelsen i Jesus Kristus alene, før du er fanget i noe annet? I samme øyeblikk!
   Det viser seg ikke nødvendigvis med det samme, men snart åpenbares det mer og mer, at du er kommet inn i noe annet, og snart oppleves kristenlivet ditt, ikke som din største glede, men mer og mer som å vandre i et villniss. Du finner likesom ikke ut av det. Ingenting er enkelt lenger. Du henger fast i så mange ting, du skraper deg opp, torner som stikker, ikke minst i samvittigheten, blant annet på grunn av ditt elendige kristenliv - ja, det blir i det store og hele tungt å være en kristen.
   Hva er det da å være en kristen? Det er jo tydelig at du har mistet retningssansen, du som kjenner deg igjen i det jeg nettopp pekte på - du som strever og arbeider selv for å få føttene på fast grunn. Jo, vi leste det i teksten vår: «Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus.» (v.26).
   Ja, hadde jeg nå bare vært slik og slik! Hadde jeg nå bare vært mer som han eller henne, men jeg...! Hør nå hva Guds ord sier om det: «Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller Ham.» (Rom. 10,12). Merk deg nå det uttrykket: Rik nok! Rik nok for deg - du som påkaller Ham. Det er jo det vi leser, også her i teksten: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.» (v.28).
   Her er altså ingen forskjell. Han har fullbrakt frelse for alt som heter menneske på jord! Du må høre dette!
   Og så fortsetter han: «Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.» (v.29). Tenk så stort! Tenk på hva Gud i sin nåde og kjærlighet har satt i stand for oss. Du og jeg som er av hedningeslekt, vi er nå av Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet. Vi er ikke noen annenrangs himmelborgere etter jødene, som noen forkynner, for her er ikke - ikke - forskjell, leste vi. I denne sammenheng er det ingen forskjell. Og vi har ikke gjort noe for det - vi har bare hørt om Ham som har gjort alt for oss. Gud er den som har arbeidet vår frelse frem. Han er den som har hatt strev og møye, og vi skal bare få det forkynt!
   Se deg ikke tilbake, når det gjelder dette - for det lyder så mange røster, som gjør krav på din oppmerksomhet. Se deg ikke til høyre eller venstre, som om det skulle være noen annen redning også, men se rakt inn i nåden! Inn i Jesu åpne favn!
   Det er ikke deg Han skal forme inntil du passer i himmelen - Han gjorde selv det verk som skulle til, og det skal du få feste blikket på, du som strever og har tungt å bære - ja, nettopp du som faller igjennom i alle sammenhenger.