Pinsedag

   Vi skal først merke oss dette, at det her tales både om noe i nåtid og noe i fremtid – noe du allerede er og noe du skal komme til å bli.
   Og hva er du så, i følge Guds eget ord, dersom Hans Ånd bor i deg? Jo, du er en som ikke lenger er i kjødet, men i Ånden. Nå ser du det ovenfra! Nå ser du hva Gud ser, når Han ser på deg! Han ser deg i følge sitt eget verk i deg!
   Dette er altså situasjonen for det menneske som har tatt sin tilflukt til Jesus. Og det Gud ser er fullkomment. Du er fullkomment ikke i kjødet, og du er fullkomment i Ånden – det vil da si, helt og fullt, uten skygge, uten nyanser, klart som krystall.
   Vi opplever det slett ikke på den måten, for vi ser vår egen kjødelighet stikke seg frem i så mang en sak og situasjon. Det erDet e som Per Nordsletten beskriver det i sangen sin: som Per Nordsletten beskriver det i sangen sin: «Men akk! - jeg har et kjød, Som alltid gjør meg møye, Det er jo dømt til død, Men vil seg ikke bøye.» Tenker du kjenner deg vel igjen i det, du som lever i lyset fra oven. Kjødet synes sprell levende til tider. Men nå skal du høre – Han korsfestet det på Golgata! Derfor kan Han formidle til dem troende: Du er ikke lenger i kjødet, men i Ånden!
   Her er ikke tale om hva du ser, forstår du, men om hva du tror! Tror du Guds ord? Ja, det sier så! Du hørte det jo her fra teksten!

   Ja vel, men hvem er nå den som har Guds Ånd? Det er ikke vanskelig å utlegge. At det kan være særskilte opplevelser i en troendes liv, det er rett – kanskje ofte fordi du er så svak. Faren med store særskilte opplevelser, er at du kan bli hengende ved dem i stedet for ved Ham som er gitt deg til frelse alene, Jesus Kristus. Det kan vi se stadige eksempler på. Man vitner ikke om at man har sett Jesus i Ånden, det vil si, i Ordet, men man vitner om den og den opplevelse man har hatt.
   Hva er så den enkle utleggelse? Jo, meg til frelse jeg intet vet, uten deg Guds Lam! Det er den, som på grunn av det som bor i en, det som ikke lar seg styre eller forbedre, ikke vet seg noe annet til frelse, enn Jesus selv! Han lever altså i dette som kalles tilflukt! Han definerer sitt forhold til Jesus som en tilflukt!

   «Jeg tilflukt hos Jesus har funnet,
en tilflukt i glede og sorg.
For meg har han kjempet og vunnet,
forsoningen er nå min borg.
Der finner jeg redning i nøden,
hvor ille det har gått,
ja, hvile og trygghet i døden.
For straffen har Jesus utstått.»

   - skriver den godeste Anders Nilsson i sangen sin.
   Der har du en som har Guds Ånd, men venn. Det er Ånden som vitner i dette, forstår du. Et naturlig, kjødelig hjerte kunne aldri vitne dette sant og hjertevarmt. Så hør det, du som kan, det er Ånden som vitner i deg.

   Nå er det alltid en fare forbundet med dette å skulle finne svaret vedrørende sitt kristenliv i seg selv, enten det er det ene eller det andre, men du vet om du må ha Jesus, ikke sant? Ikke bare en slik to pluss to er fire-viten, men tilflukt! Det er et Åndens verk, når du ser frelsen i noe utenfor deg selv, og må fly til det. Og denne frelse utenfor deg selv, det er Jesus!Gud, Faderen, har gitt deg Ham, vitner Ordet. «For så har Gud elsket verden,» kan vi lese i Joh. 3,16. Ikke når du først ble kristelig og from – nei, da du var i kjødet, fortapt i ditt eget, da elsket Gud deg så, at Han gav sin Sønn den enbårne, for at du ved troen på Ham ikke skulle fortapes, men ha evig liv!

E.K.

   Hvordan føler du deg? Tror du det betyr noe? Hvordan følte jeg meg den gang jeg ikke brydde meg om Ham, men levde kun for verden – det vil si, for mitt eget? Der var ikke fnugg av gudelige følelser – men da var jeg elsket av Gud, og Hans Sønn var gitt i mitt sted!
Det var dette jeg fikk vende om til – eller vel rettere sagt – det var dette som virket omvendelse i meg! At jeg fikk se det. Og det er også dette som bevarer meg som kristen. Ikke at jeg er kommet lenger på noen måte i mitt kristenliv, selv om det kan hende er tilfelle. Men det kan jeg ikke flyte på til himmel og salighet. Det som er gjort ved Jesus Kristus derimot, kan jeg stige inn i himmelen på som på en rulletrapp.
   Du forstår dette Jesu Kristi verk, eller Faderens verk, ved Jesus Kristus, det bærer deg som en kjempekraft inn i himmel og salighet. Det kan ikke svikte! Det er hva Guds øyne alltid er festet ved, når det gjelder oss mennesker.
   Derfor må du skygge unna, all denne overåndeligheten som stiger frem i tiden, når det gjelder dette som har med Ånden å gjøre! Han er fremfor alt gitt til å herliggjøre Jesus, så du kan bli frelst ved Ham!
   Derfor er det sanne kristenliv et underlig liv å leve, for du tar bare din tilflukt til Ham så lenge du ser ditt sanne behov for Ham - og hva er det som gjør at du ser ditt sanne behov for Ham?
   Det er loven som er tuktemester til Kristus, kan vi lese i Gal 3:24 – og loven åpenbarer oss som syndere! Den er tuktemester til Kristus - og ikke for at vi skulle bli rettferdige ved den, men rettferdiggjort i Ham, kan vi lese.

   «Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.» (v.10).
   Ser du? - enda et ord til tro! En kristen ser sin synd, den som bor i ham, og skal vite at nettopp på grunn av den er hans legeme dødt for Gud. Gud regner ikke med det, bygger ikke noe på det, ser ikke hen til det, for det er dødt – det ble naglet til korset med Ham. Og hva ser Han videre?: Jo, «ånden er liv på grunn av rettferdighet!» Den rettferdighet som er deg gitt i Jesus! Hans rettferdighet som du har fått ved troen. Og da står dette salige i v.11 her, som vi kan ta til oss med stor frimodighet: «Men dersom Hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal Han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.»
   Alt det vi talte om til nå, det var i nåtid – det eier du og det har du del i her og nå! Begynn å tro det, kan vi si til det. Dette siste er fremtid! «Eg skal ikkje døy eg skal leva, Med Kristus til æveleg tid,» synger vi så ofte på bedehuset, og det er så sant! Det er jo hva vi nettopp leste i v.11 her i teksten. Han skal oppreise deg med Kristus på den siste dag. La nå ikke dette gå deg forbi! Gli ikke bort fra det! Men be Han holde deg fast inntil enden. Den kan jo være ganske nær for den enkelte av oss, om så verden skulle bestå i ennå hundre år – hvilket jeg riktignok betviler – men Gud alene vet!