Tilbake            
                                              Minnedag

 

 

 

 


 


Mens vi ennå var svake el. Den Jesus jeg forkynner!

Rom. 5:5 - 11

   Vi tar også med de forutgående vers 1 - 4:

   1 Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Ved Ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. 3 Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, 4 tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.
   5 Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt. 6 For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. 7 For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden. 10 For ble vi forlikt med Gud ved Hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved Hans liv, etter at vi er blitt forlikt.
11 Ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved Ham har vi fått forlikelsen.
 

   Når en står overfor en tekst som dette - innholdsmettet tekst som det kalles - får en opplevelsen av at det kunne holdes bibeltimer over den, den tid vi måtte ha igjen på jord. Her kan vi virkelig bruke salmistens ord: «Mitt beger flyter over!» (Sal 23:5). For hvis du får tro at det du leser her er ditt beger - det vil si, det beger Herren har rakt deg - da har du ikke vanskeligheter med å gjenta etter ham: Mitt beger flyter over!

   «Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.» (v.1). Det vi mennesker gjerne gjør, så snart vi hører om fred med Gud, er å se på oss selv. Kan jeg tro at jeg har fred med Gud, slik jeg er? Og så ser vi ikke at vi ved det viker fra tekstens ord - det vil si, det Herren har forkynt deg i Ordet. For hva leser vi her? Jo, at vi er rettferdiggjort av tro. Av tro! Altså ikke ved noe hos deg. Ikke noen kvalitet hos deg. Ikke noen gjerning. Ikke noen avstandtagen fra noen synd. Kort sagt - ikke ved noe som har med din person å gjøre. Derfor leter du på feil sted, når du leter hos deg selv.
   Ja men, troen - den må jeg da ha, og den er jo hos meg! Ja, denne vrangforestilling om troen er veldig vanlig. Som en sa: Det er den siste lovgjerning vi gir opp.
   Hva sier Skriften om det? Gud virker tro ved sitt ord! Frelsen er en Guds gave - uforskyldt av nåde. Og når det ved Den Hellige Ånds opplysning begynner å dages i et menneskes hjerte, da virkes troen - ja, det er troen som kommer i et menneskes hjerte det.
   Altså er det ikke troen du og jeg skal lete etter, men troens innhold - det som troen forholder seg til, nemlig Jesus Kristus.
   Hva leste vi? Jo, vi har fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. (v.1a). Ikke ved det du finner i og hos deg, men ved vår Herre Jesus Kristus. Apostelen skriver det kort og godt slik i Ef 2:14: «Han er vår fred!» Han er vår fred!
   Derfor står det også her om dem som har tatt sin tilflukt til denne Jesus: «Da vi nå er rettferdiggjort!»
   Hør nå, hva vi leste i teksten her: «Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden.» (v.9).
   Vi vet at katolikkene, de har den lære at rettferdigheten - den kristnes rettferdighet - er noe som vokser frem etter hvert. Altså du blir mer og mer kristelig, inntil du passer godt inn i himmelen. Du vokser i rettferdighet så du passer bedre og bedre inn i himmelen, ettersom denne vekst skrider frem. Hvis du skal stanse opp et øyeblikk nå, og tenke over dette, kan hende du da finner dette langt nærmere enn hos katolikkene. Ja, det skulle vel ikke være her du selv lever? Da er det kristenlivet - og det vil i denne sammenheng si, det liv du lever som kristen i verden - som blir det avgjørende.
   Men nå skal du merke deg nøye, hva som egentlig står i det verset vi leste fra teksten vår: «Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden.» (v.9).
   Noen betimelige spørsmål her: Kan du bli mer enn rettferdiggjort? Du er jo da blitt et menneske Gud peker på og vitner: Denne han, eller henne, er rettferdig i mine øyne! Å være rettferdiggjort, det er at Gud har felt den dom at du er rettferdig for Ham! Kan du bli mer enn rettferdig? Men da blir det jo et viktig spørsmål å få svar på: Hvordan ble jeg rettferdig for Gud? Var det ved noe som vokste frem hos deg? Nei, det står like ut her, hva det har sin grunn i, og da gjør vi best i å høre etter, for tar vi feil her, så får det evige konsekvenser for oss!: «- etter at vi er rettferdiggjort ved Hans blod!» Ved Hans blod! Men det er da noe helt annet enn hva som eventuelt vokser frem i deg, ikke sant! Og videre: - ved hva skal du bli frelst fra vereden - det vil si, den kommende dom? Jo, det leste vi også her: «- ved Ham bli frelst fra vreden.» Ved Ham! Men igjen - det er da noe annet enn ditt!

   Og så har vi ennå en innvending som vi ofte møter: Ja, dette gjelder der vi møter Herren som forkomne syndere av alle slags, men nå når vi er blitt kristne forventes mer. Nå er det likesom noe annet sim gjelder - nå har også vårt kristenliv betydning i denne sammenheng. Nei, hvem kunne da hvile? Hvem kunne da finner ro med tanke på sin sjel? Hvem kunne da finne visshet om frelse - uten den som er stokk åndelig blind? Nei, hør du!: «
For ble vi forlikt med Gud ved Hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved Hans liv, etter at vi er blitt forlikt.»
   La du merke til hva som sto her? «- etter at vi er blitt forlikt!» Etter! Etter at du er blitt forlikt skal du bli frelst ved Hans liv! Ikke ved ditt! Og ikke ved ditt og Hans! Men alene ved Hans! Og så står det ikke bare at det skal være så, men så meget mer! Helt motsatt av vår tankegang!

   Om du nå skulle sitte her med den erkjennelse: Jeg vet meg ikke noe annet til frelse enn hva Ordet forkynner meg om Jesus - for alt mitt eget viser seg å falle igjennom. Det er likesom ikke stoff i meg til å være en kristen. Da er du rettferdiggjort for Gud, ved denne erkjennelse og tro. Se det! Du er rettferdig for Gud, der du sitter nå! Det viser seg i dette - at du tross alt - har ditt eneste håp om frelse i Jesus! Jesus Kristus og Ham korsfestet


   En liten repetisjon mot slutten her: Det er en farlig grøft mange faller i, det vi var inne på nå - ikke minst fordi så mye forkynnelse fører til denne grøften - som Jesus sa: «Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften?» (Luk 6:39) - det er denne forståelse, at vel var det så ille med deg før du kom til tro, at du kun kunne frelses ved nåde, men nå, når du er blitt en kristen - og kan hende har vært det i mange år - må det stå bedre til med deg.

E.K.

   Det som ligger i en slik forståelse, er jo at du nå skal bli frelst ved noe mer enn bare nåden! Og hva er dette noe mer i tilfelle?
   Guds ord taler om en kristen vekst - og den uttrykkes best i Peters ord i 2 Pet 3:18: «Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.»
   Ham tilhører æren - og Han gir den som kjent ikke til noen annen! (Jes 42:8).

   Når du leser denne teksten, viser den oss at sannheten er tvert imot denne nevnte forståelse. Bare hør! - og da skal jeg legge trykket på noe helt bestemt: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» Ja, og det er vi Ham evig takknemlig for, ellers kunne vi aldri blitt frelst! Men hør nå videre: «Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden.» Ikke hvor meget mindre - men meget mer! Og videre i teksten: «For ble vi forlikt med Gud ved Hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved Hans liv, etter at vi er blitt forlikt.» (v.8-10).
   Legg øret til dette som forkynnes deg her, du som har tenkt deg til himmel og salighet - og kanskje ønsker å få noen med deg dit også: Hvordan blir du rettferdiggjort for Gud? Ved Hans blod, leste vi her. Hvordan blir du frelst fra vreden over synden? Ved Ham, leste vi her. Hvordan ble du forlikt med Gud, da du på grunn av din synd var en fiende av Ham? Ved Hans Sønns død, leste vi. Hvordan skal du bli frelst - det vil si, nå helt frem? Ved Hans liv, leser vi.
   Men alt dette handler jo om Ham, ikke sant? Da må jo din frelse, både før og etter rettferdiggjørelsen, helt og fullt bero på Ham alene! Ja, det er nettopp det som er saken! Det er mye falsk Jesusforkynnelse - derfor har Paulus denne malende betegnelsen på sin - og alle sanne troendes - forkynnelse av Jesus: «Den Jesus som jeg forkynner for dere, Han er Messias.» (Apg 17:3).
   Den Jesus som jeg forkynner! Det var altså ikke en hvilken som helst Jesusforkynnelse han gikk god for. Blant annet må han skrive til korinterne at han frykter for at de «tåler så gjerne, at noen forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt.» (2 Kor 11:4).
   «Som vi ikke har forkynt.» Altså en annen Jesus enn Ham jeg forkynner dere!

   Så fører Gud oss på forskjellige veier gjennom livet. En får en bestemt tjeneste, en eller flere nådegaver og lignende - og som vi ser av teksten her innebærer det å være en kristen her i verden, trengsel og lidelse på forskjellige vis og nivå, alt ettersom.
   «Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.» (v.2-5).
   Vi roser oss av våre trengsler, skriver han her. Som det står om disiplene, da de hadde blitt pisket ved det høye råd: «De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld.» (Apg 5:40-41).
   Hvor glade hadde vi vårt i en lignende situasjon?
   Til filipperne skriver apostelen: «- idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for Ham.» (Fil 1:29). Her beskriver han det å lide for Jesu skyld som en nåde du har fått!
   Og vi kjenner vel ordet fra Apg 14:22: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.» Ikke mye rom for herlighetsteologien fra USA. her.
   Dette synes å være nødvendig for å bevare oss hos Ham, og virke åndelig vekst.

   «For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (v.7-8).
   Du får merke deg det, du som måtte sitte her og føle deg som en uverdig til alt av Gud. Du er en av dem som aldri riktig har fått til dette med kristenliv. En av dem det alltid går i stykker for, og likesom blir liggende så etter. Se hva som står skrevet her - Jesus tok ikke på seg å dø for rettferdige og gode, men for syndere!
   Han er håpet om frelse for dem som er falt! Og ikke ved noen reparasjon av det falne, men ved sitt blod! Ved sin død! Ved sitt liv! Det er hva Gud har gitt deg å håpe på! Ikke et håp til noe usikkert - som når du håper på et bestemt vær til uka, men ikke kan være sikker på at det slår til, men «til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!» (1 Pet 1:3).

   Jeg har lyst til å slutte med det samme som vår tekst slutter med, for det er så velsignet godt å bli minnet om: «Ved Ham har vi fått forlikelsen.» (v.11). Ja, hør det gjerne igjen: - fått forlikelsen! Vi har fått forlikelsen! Forlikelsen er av Gud! 2 Kor 5:19: «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.»