|
«- mange ganger og på mange måter
-,» leser vi her. Det åpenbarer en veldig, brennende nidkjærhet. Når
man går frem på det viset, er det fordi temaet er svært viktig for
en. - Det er viktig at dette når frem til dem det er tiltenkt - ja,
ytterst viktig! Det er ikke noe annet som er så viktig som
dette, for avsenderen! Og temaet, hva er nå det? Sønnen! Målet
med det hele, hva er nå det? Sønnen!
Han (Faderen) har vitnet om sin Sønn, leser vi: «Tar
vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette
er Guds vitnesbyrd, at Han har vitnet om sin Sønn. Den som
tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror
Gud, har gjort Ham til en løgner, fordi Han ikke har trodd det vitnesbyrd
Gud har vitnet om sin Sønn.» (1 Joh 5:9-10). Du hører det igjen
og igjen – Gud vitner om sin Sønn! Da er det jo om å gjøre
at du hører Hans vitnesbyrd, hva Han forkynner deg om Sønnen!
Gjør du Gud til en løgner? Forkastelsen av Sønnen innebærer
det! Han har jo mange ganger og på mange måter talt til fedrene, nettopp om Sønnen,
og til oss ved Sønnen selv! Denne som Han mange ganger
og på mange måter vitnet om gjennom profetene, Han steg nå selv inn
i denne verden som et menneske, og som en oppfyllelse av Guds løfte
til oss! Gud er sanndru!
Vi tenker gjerne, når det er tale om
forkastelse av Jesus, på humanetikere og andre direkte gudløse
fornektere, men om du legger bare det aller minste til det som er
gitt deg i Hans Sønn, for å oppnå noe i din frelsessak
for Gud, så har du forkastet Sønnen ved det!
Og det kan svimle for et menneske, når det begynner å
demre for en, hva denne Guds nidkjærhet har sin grunn i - hva er målet
Hans? Jo, å gjøre deg til arving, sammen med Jesus - til medarving!
«Ham (Jesus) har Han innsatt som arving til alle ting,»
leser vi i teksten her. (v.2). Sønnen, Han er arving,
og da blir vi ved Ham arvinger i betydningen medarvinger!
Det er da også rimelig at arven er Hans, da det også er ved Ham
Han har skapt verden! (v.2b).
Ikke bare er verden og alt som er skapt, skapt ved Ham, men Han, den
foraktede nasareer, er den som også bærer ALLE ting. Også deg! Og
Han alene er din frelser og din eneste frelsemulighet, da Han
også er den eneste som har fullført renselse for dine synder!
(v.3b).
En Bibeloversettelse har en særlig god beskrivelse av
dette: «Da Han ved seg selv hadde gjort renselse
...» (v.3b). Altså en ekstra understrekning av, at det er ved Ham
og Hans gjerning alene du blir frelst fra dine synder - og da ikke
ved at du omsider ved Guds hjelp får lagt dem av deg, men ved at Han
ofret seg selv! Ved at Han ved seg selv gjorde renselse! Tenk!
- for dine synder!
Når man i dag taler om flere måter å bli frelst på, flere
veier til Gud og lignende, så er det kun fordi man har forlatt, eller
ikke forstått Skriftens vitnesbyrd: Det er synden som setter
skille mellom oss og Gud! Det er synden som må skaffes av veien -
noe loven har gjort - og enda gjør - klart for oss, er en umulighet
for mennesket selv. Om det var mulig for Gud å gjøre oss i stand til
å beseire det vi holder for synd, ville vi kun ende opp med å stjele
æren for det selv, og derigjennom åpenbare den egentlige synd, den
vi ikke kan verken beseire eller fri oss fra: Selvopphøyelsen, egenrettferdigheten,
hovmodet!
Da blir spørsmålet brennaktuelt: Er det noen annen vei
til Gud, enn Jesus Kristus? Er det noen annen som har fullført renselse
for dine synder? Engelen vitner om det for Josef: «Hun skal føde en
sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk
fra deres synder.» (Matt 1:21). Ser du hva det presserende
behov er? Jesus selv sier det like ut: «Jeg er veien og sannheten
og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh 14:6).
For det er ingen annen som har gjort dette for deg! - Ingen annen
som kunne heller! Og Peter med alle disiplene bekrefter det, gjennom
den erkjennelse de er brakt til nettopp ved Faderens vitnesbyrd om
Sønnen: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige
livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige!» (Joh 6:68-69).
«- om Sønnen sier Han: Din trone, Gud, står
i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav.» (v.8).
|
Disse som taler så selvopphøyd imot treenighetslæren: Det kan jo ikke
være slik, når vi ikke kan forstå det! - Det er det
selvopphøyende menneske som tenker og taler slik! Her sier jo Faderen
like ut, hvem og hva Jesus er: «Din
trone, Gud, står i all evighet! Han er Guds førstefødte (v.6),
og dermed Gud!
Noen hevder Jesus kun var et menneske, andre at Han var
en engel. Det første er jo her avvist: Han er født av Gud!
Og steg siden ned på jord som mennesket Jesus fra Nasaret!
Altså helt og fullt Gud og menneske i samme person.
Hva med engel da? Vel, det kan jo avvises av de samme
vitnesbyrd i teksten her, som vi avviser at Han var et menneske ved,
men i tillegg leser vi også: «Han er blitt så meget større
enn englene, som Han har arvet et herligere navn fremfor dem.
For til hvem av englene har Han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg
har født deg i dag! – og et annet sted: Jeg vil være far for
Ham, og Han skal være sønn for meg?» (v.4-5).
I vers 7 leser vi hva Han gjør sine engler til, og så
settes det et markant skille mellom dem og Jesus, idet det sies: «Men
om Sønnen sier Han -.» (v.8).
Du er et menneske, og ikke noen engel eller Gud, fordi
du er født av mennesker - av Adams slekt. Slik er også Jesus fra evighet
av, ikke menneske og ikke engel, fordi Han er født av Gud!
Som vi ser så bruker Faderen også i det niende vers her betegnelsen
Gud om Ham: «Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor
dine medbrødre.»
«Du,
Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders
verk.» (v.10).
Dette sies om Jesus! Jordens grunnvoll og himlene er
Hans henders verk! Hør, du som har tatt din tilflukt til Jesus
- ja visst er du svak og syndig og vaklevoren osv., men Han har
lagt jordens grunnvoll, og himlene er Hans henders verk! Han
er også den som bærer ALLE ting! - som vi leser det i teksten vår
her. (v.3). Hvorfor tviler du da på at Han skal makte å holde deg
oppe, og føre deg helt frem? Det er vel Ham du tror på - og
ikke deg selv? Så fatt mot!
«De (jorden og himlene) skal gå til grunne, men du forblir. De skal
alle eldes som et klesplagg, som en kappe skal du rulle dem sammen,
som et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år
tar aldri slutt.» (v.11-12).
Når alt annet går til grunne - alt som er av denne skapning
- da forblir Han - og også den som er i Ham! «Når Kristus,
vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med Ham
i herlighet.» (Kol 3:4).
Det er altså bare én ting som betyr noe, i denne
sammenheng, til syvende og sist: At du er i Sønnen! At du har liv
i Guds Sønn! At du har tatt imot Faderens vitnesbyrd om Sønnen, det
som Han har forkynt så mange ganger og på så mange måter - også ved
Sønnen selv!
Til sist: Hva så med englene? Hva er så englene for Gud?
Jo, tjenende ånder! Ikke sønner i egentlig forstand - fordi de er
skapt og ikke født - men tjenende ånder. Skal de tjene Gud? Ja! Men
hør nå: På hvilken måte skal de tjene Gud? Jo, de «sendes ut til tjeneste
for deres skyld som skal arve frelse!» (v.14).
Det er forunderlig! Men dette skal ikke gjøre deg opptatt
med englene - det advares vi mot flere steder i Skriften (bl.a. Kol
2:18; Åp 22:8-9) - men Ham som sender dem ut, for din skyld - for
din frelses skyld - Ham skal all denne nåde og miskunnhet du
er gjenstand for, dra deg imot!
Hva har Gud spart med tanke på din frelse - ditt beste?
Ikke noe! Ikke engang sin egen Sønn sparte Han, når det kom til dette!
(Rom 8:32). Derfor, desto mer tragisk og forferdelig, om dette da
skulle gå deg forbi, fordi du forkaster det, og må møte evigheten,
det vil si Gud i Hans hellige rettferdighet utenfor Sønnen - uten
noe å skjule deg i.
Det var aldri Guds vilje for deg, eller noe annet menneske!
|
Mikkelsmesse