Lyset i våre hjerter

2 Kor 4:6

   6 For Gud, som bød at lys skulle skinne frem i mørket, Han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse frem. 

   Gud bød at! Dette er virkelig viktig for oss å merke oss! Vi bør merke oss det nøye! For dette åpner for oss hva frelsesveien - Guds frelsesvei - er, og dermed også hva den ikke er - rent kunnskapsmessig. Viktig!
   Vi står svært ofte i den situasjon i møte med andre som bekjenner seg som kristne, at vi får presentert denne frelsesforståelse: Jeg bestemte meg for å bli en kristen! Jeg tok et standpunkt for Jesus! Jeg bøyde meg! Og du kan endatil få det vitnesbyrd fra enkelte at de omvendte seg! - hva nå det måtte innebære for den enkelte? Og noen som da har gjort det grundig, slik at de også har en ytre handling, og ikke kun en indre viljesbeslutning, å holde seg til - jeg døpte meg!
   Det ligger alltid en indre drift, en indre dragning, bak disse ting, og det er en dragning som er av Gud. Man ønsker, eller begjærer, å bli frelst, uten at man nødvendigvis vet så mye om hva det går ut på. Så slikt er ikke dårlig i seg selv, men i seg selv tvert imot en god ting, som en ikke skal kimse av på noen måte - men ender disse menneskene opp med dette som deres kristne vitnesbyrd, da er det virkelig behov for opplysning, og det er i verste fall noe som ikke er ført til endes.
   Tenk deg en prøver å leve som et menneske, men er ikke født ennå! Ja, vi ser jo det absurde i det - når det gjelder det fysiske - men det kan meget vel skje i åndelig forstand. Og dersom dette blir rost som kristne vitnesbyrd av forkynnere og/eller kristne ledere - som burde vite bedre, kan vi trygt si - da er den permanente skade snart skjedd.

   Du må bli født, åndelig født, for å være en kristen! Du kan ikke være en kristen før du er født av Gud! - og det kan ikke skje ved noen gjerning eller beslutning fra din side! Det skjer ifølge blant annet apostelen Jakob «ved sannhets ord!» Og der skriver han nettopp: «Etter sin vilje har Han født oss!» (Jak 1,18). Har Han født oss! Og det altså ved en opplysning: Sannhets ord! Og sannhets ord er ifølge Ef 1:13, «evangeliet om vår frelse!»
   Da skjønner vi at vårt kristne vitnesbyrd, det vil si, vitnesbyrdet om vår frelses grunn, ikke kan være et ord, et budskap, om hva vi har gjort! Jeg kan i mitt forhold til Gud ikke, og aldri, hvile på noen min gjerning, og jeg vet det, har det som en grunnleggende erkjennelse, for jeg ble frelst av nåde blott, ved å høre om hva en annen har gjort!

   Noen mener at en tar ifra mennesker troen, når en forkynner som jeg gjør nå, men jeg vil ikke ta ifra deg annet enn en tro som ikke bærer frem, som ikke gagner deg det minste, men tvert om hindrer at lyset får skinne inn i ditt hjerte, og sette deg fullkomment fri! Du har altså ikke frelsens grunn - du hviler ikke på den, men på en krykke som er alt for svak til å bære deg helt frem!
   Er det farlig å miste sitt eget? Er det farlig om det er Jesus alene som står igjen, når alt annet går under? Hva er det du er så redd for å miste? Er det Jesus? Du kan ikke miste Ham ved noe annet, enn at du får noe ved siden av eller i stedet for Ham, i ditt forhold til Gud!
   Da skjønner du kanskje at jeg vil gjøre deg en tjeneste her, dersom du skulle være en av dem som befinner seg på feil grunn.
   Jesus taler tvert om slik i Luk 9,24: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.»
   Her kan du bytte ut liv med sjel. Altså miste/forkaste sitt eget!
   Hva sier den tidligere fariseeren og skriftlærde Paulus, etter at han har hatt sitt møte med Jesus, og blitt åndelig opplyst, om den vei han tidligere gikk på? Jo, hør hva han skriver om sine frender etter kjødet, jødene som ennå gikk på den veien, i Rom 10:1-3: «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. For det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den rette forstand. Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet.»

E.K.

   Ser du? Det var nettopp denne søken etter en annen, det vil si, en egen rettferdighet, som hindret Guds lys i å skinne for dem. De tok av den grunn ikke imot det, sier han. Han var i høyeste grad kjentmann på området. Skal du ha deg en tur over en isbre noen gang, så er første bud - følg en kjentmann! - ellers kan du snart styrte i avgrunnen. Det er enda viktigere i åndelige saker. Men så føyer han til, hva han nå ved Guds nåde alene har fått se - v.4: «For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.»

   For hver den som tror! Men hvordan kommer jeg nå til denne tro? Hvordan blir jeg en sann troende, rett og slett? Jo, det leste vi i verset her i teksten: «For Gud, som bød at lys skulle skinne frem i mørket, Han har også latt lyset skinne i våre hjerter.»
   Han er den som bød at lys skulle skinne frem! Han er også den som har latt lyset skinne i våre hjerter! Hør virkelig hva som blir sagt her av kjentmannen! Ser du hvor helt og fullt det er av Ham? Hvordan kan jeg da komme ut med et vitnesbyrd om hva jeg har gjort?
   Jo, jeg har også tatt et standpunkt for Jesus! Jeg har også bestemt meg for å følge Ham! osv., men det skal jeg da ikke til himmel og salighet på! Det skal jeg da ikke ha som grunn for samfunn med den levende Gud! Det holder ikke!
   Så kommer Han til meg, arme stakkar som står der fullt bevisst om at jeg ikke kan bevege en finger til egen redning her, og dermed fullt bevisst at jeg er fullkomment fortapt med alt mitt eget - til meg kommer Han med noe som ifølge Rom 10:17, heter Kristi ord! Og så lar Han dette lyset som Kristi ord jo er, skinne i mitt hjerte! Og så blir vitnesbyrdet som følger: «Jeg ser deg, o Guds Lam, å stå på Sions bergetopp; men akk, den vei du måtte gå, så tung og trang der opp!»
   Jeg ser rett og slett at den lidelsens vei Han gikk her på jord, den gikk Han for meg - i mitt sted - og den førte Ham, og dermed også meg, helt til topps. Sions bergetopp! Det er fullbrakt! Det er fullført! Det er ferdig! Det er fullkomment!
   Hva står da tilbake for meg, etter at Han har latt dette sitt lys skinne for meg? Ingenting! Han har ifølge sitt eget ord i Matt 3:15, fullført all rettferdighet! All rettferdighet! Hva kan da stå tilbake? Svar nå på det!

   Nå skinner dette lyset for deg! - det er dette budskapet! Får det sive inn noen stråler?
   Apostelen bruker bildet fra skapelsen - 1 Mos 1:2: «Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene.» Og så vitner han i samsvar med skapelsesberetningen at Gud bød at lys skulle skinne frem i dette mørke - dette fører han videre til noe annet som også ligger i mørke, nemlig menneskehjertet - som jorden den gang ble opplyst ved Guds befaling om lys, blir også vi opplyst ved den samme befaling. Og hvem er dette lyset - for det er en person - jo, det er Jesus! - som Han selv vitner i Joh 8:12: «Jeg er verdens lys!» Og som døperen Johannes vitner om Ham - Hans komme til verden, i Joh 1:9: «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.»
   Som opplyser hvert menneske! Dette lyset som både lyser og bærer deg helt inn for Guds trone - ja, helt opp på Guds fang, det er gitt deg, og det uforskyldt av nåde! Helt uten hensyn til dine opp og ned, hit og dit - ja, til tross for alt som i deg bor, og gjerne viser sitt heslige ansikt nå og da.
   Det skal jeg gi deg et ugjendrivelig bevis på nå til slutt - Joh 3:16-17: «For så har Gud elsket verden» - verden! - det kan du vel vanskelig komme utenom! - «at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.»
   Takk Gud for sin usigelige gave! - uten den var vi alle fortapt! - men ved den kan vi alle nå frelst hjem!
   Lyset i våre kjerter er Jesus Kristus! - verken mer eller mindre!