Han steg opp og gav gaver

Ef 4:7 - 10

  7. Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. 8 Derfor sier Skriften: Han fór opp i det høye og bortførte fanger, Han gav menneskene gaver. 9 Men dette: Han fór opp! - hva er det uten at Han først steg ned til jordens lavere deler? 10 Han som steg ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt.  
 

   Vi kan si det slik, at Guds skaperverk ble forurenset. Det ble delvis okkupert av fienden. Det er ikke så mye som sies om dette i Bibelen, hvordan denne ondskapen oppsto og utviklet seg inntil den brøt ut i et rent opprør mot Gud. Men vi kan lese blant annet: «Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler.» (Åp 12:7).
   Det ble en strid i himmelen! Den ble vunnet som en hvilken som helst annen krig - det vil si, ved det vi kan kalle rå makt! Mikael og hans engler ble ganske enkelt for sterke for djevelen og hans engler. Så var striden i himmelen over.
   Men det skjedde noe mer, og det har direkte med oss å gjøre: «Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.» (Åp 12:9).
   Jesus selv sier om dette - denne åndsmakt: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.» (Luk 10:18). Og i Åp 12:12, leser vi: «Ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.»
   Dersom vi ikke regner med denne åndsmakt, da har vi virkelig forregnet oss! Paulus forkynner endatil at, «vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Ef 6:12). Det er altså denne åndsmakt vi som kristne står overfor. Den møter oss gjerne gjennom mennesker, og da i særlig grad religiøse, men det er denne makt som står bak angrepet. I Ef 2:1-2, leser vi: «Også dere har Han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn.»
   Vi snakker om at mennesker må bli frelst, at de må bli fridd ut og satt inn i samfunn med Gud. Her ser du hva de må bli fridd ut av! Den ånd som er virksom i dem, og sørger for at de ikke ser hvem Jesus er! Den ånd som holder dem fanget!
   Det skjedde nemlig noe, som en følge av at Satan og hans engler ble styrtet ned - han inntok skaperverket, og da i første rekke kronen på skaperverket, mennesket! Syndefallet som Skriften taler om. Da steg denne urene ånd inn i menneskets hjerte og sinn, og gav det del i det samme opprør mot Gud. Dette kan du se helt fra den mest groteske stormannsgalskap, i disse hærførere som har villet legge hele verden under seg, ned til dette vi møter i vår hverdag, mennesker som vil være kristne på sin måte! Det er dette det viser seg i: På min måte! Man er altså behersket av denne egenvilje! Det står også slik videre i Efeserbrevet 2: «Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.» (Ef 2:3).
   Det er alvorlig! Og som allerede nevnt - dersom vi ikke regner med denne åndsmakt, har vi virkelig forregnet oss. Ja, vi skal regne med den, men det er ikke den vi skal frykte, for det er en som er større! Dette minner Johannes de troende om, idet han skriver til dem: «Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For Han som er i dere, er større enn han som er i verden.» (1 Joh 4:4).
   Dette skal du også få regne med - og vi kan tilføye: Den som ikke regner med det, har også forregnet seg stygt! Det er en som er større, og så sies det så fint i Ef 2 dette også: «Dere har Han gjort levende!» Det finnes altså noen som Herren har gjort levende! De hører Hans røst gjennom Ordet! De holder seg altså ikke lenger til egenviljen - de er ikke kristne på sin måte, de tar imot Hans ord! Det som har gjort dem levende, og som de har sitt liv i! Ordet er jo en person - Ordet er Gud - Ordet er Gud kommet i kjød - Ordet er Jesus!

E.K.

   Striden i himmelen kunne vinnes ved rå makt, men okkupasjonen av mennesket kunne ikke vinnes på den måten. Mennesket var selv skyldig, og djevelen hadde dermed en rett på dem! Hadde vi bare blitt okkupert, slik som en liten og uskyldig nasjon kan bli okkupert av en stor og aggressiv, da kunne vi blitt fridd ut på en annen måte. Men nå har mennesket selv tatt imot denne åndsmakt, og dessverre - følger den gjerne!
   Denne sannhet er ikke god for mennesket å svelge - at det virkelig står slik til med oss, men der den blir trodd og dermed tatt imot, der setter den i frihet. Gud vet at du ikke er uskyldig! Han sendte ikke sin Sønn til din frelse, fordi du var uskyldig. Han vet nøyaktig hvordan det står til med deg, og hvordan du er. Derfor måtte Hans frelse være av nåde blott. Uforskyldt av nåde!
   Du ser gjerne på deg selv, og på alt som er galt, og mister motet, som om det berodde på hvordan det sto til med deg! Nei, Han kom for å frelse syndere! Og syndere er ikke uskyldige, vet du! Hvorfor frelser Han oss da? Hvorfor frir Han oss fra straff, når vi nå faktisk er skyldige? Det finnes bare én forklaring på det: Nåde! Det var en som tok straffen på seg! Det var en som var villig å dø i ditt sted!

   Hva sa teksten vår?: «Derfor sier Skriften: Han fór opp i det høye og bortførte fanger, Han gav menneskene gaver.» Og så sies det oss hvem Han er denne: «Men dette: Han fór opp! - hva er det uten at Han først steg ned til jordens lavere deler? Han som steg ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt.» Den samme! Den som var her og fridde oss ut ved sin egen lidelse og død - ved sitt blod, det er den samme som fyller alt! Det er en fullkommen frelse, som forkynnes deg! En frelse av Gud! Den ville vært langt fra fullkommen, om det berodde noe på deg, vet du - jeg håper du er kommet til den erkjennelse. Nå beror det alene på Gud!

  Nei, denne striden - denne utfrielsen av mennesket - den kunne ikke vinnes ved det vi kaller rå makt. Fordi vi var skyldige, måtte vi kjøpes fri! Og det fra en som ikke var villig til å selge! Men han gikk i snaren! Han som hadde satt opp snaren for mennesket, gikk selv i snaren. Kunne det bli mer rettferdig? Han tenkte: Gud har åpenbart seg som menneske - altså har jeg makt til å slå ham i hjel! Jeg må bare inngi disse mine villige undersåtter den tanke. Og det fikk han til, vet du - det er bare så altfor mange som er villige til å springe hans ærend, dessverre. Men dermed var det også gjort!
   Skriften fremstiller det som da skjedde, slik: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol 2:15).
   Det Satan stelte i stand her, bevirket ikke noe annet enn, at Herren fikk mulighet til å kjøpe oss fanger fri! Det oppdaget han for sent!
   Men nå har det altså skjedd - og det er det du og jeg sitter her og hører i kveld! Du er kjøpt fri med Hans dyrebare blod! Det er en løsepenge så stor, så verdifull, at ikke noe i tilværelsen kan overstige den - heller ikke din synd! Du må bare få ta din tilflukt til denne løsepengen! Det finnes ingen annen - ikke engang Gud selv fant noen annen mulighet!
   Du kjenner vel Jesu bønn i Getsemane: «Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Matt 26:39). Og så vet du hvordan det gikk!
   Hvordan kan du da tenke, at du skal finne noen annen vei, eller legge noe til dette? Dette som alt er gjort!
   Og denne som du her ser i angstfull bønn, liggende på sin ansikt i Getsemane, er altså «den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt.» (v.10).