Kristi mysterium!

Ef 3:1 – 7

   1. Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger – 2. så sant dere har hørt om husholdningen med den Guds nåde som er meg gitt for dere. 3. Ved åpenbaring har Han kunngjort for meg hemmeligheten, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord. 4. Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet. 5. Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for Hans hellige apostler og profeter ved Ånden: 6. At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet. 7. For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av Hans kraft.
 

   Paulus hevder her å ha en innsikt i Kristi hemmelighet, som han kaller det. Og at de ved å lese det, som han forut har skrevet til dem, skal komme til å kjenne den. (v.4).

   Det er altså en hemmelighet i tilværelsen, som det er om å gjøre at du og jeg får del i, innsikt i. Og det er en person som er sentral i denne hemmelighet - ja Han er selve hemmeligheten. Og det er ikke en hemmelighet slik at det er om å gjøre å holde den for seg selv, men tvert imot å få meddelt den til så mange som mulig. Den hadde vært skjult, men var nå blitt åpenbart.

   Og denne person, som er den sentrale i denne hemmelighet - det ligger Ham så på hjertet å få utbredt dette budskapet, at Han tar seg fanger, som har én eneste oppgave i livet, nemlig å forkynne denne hemmelighet. «Jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange!» Og hvorfor det? Hvorfor har Jesus gjort det slik? «…for deres skyld, dere hedninger –.» (v.1). For din skyld altså, du som hører det nå, tok Jesus seg fanger, som Han satte inn i en særskilt tjeneste. Han har tenkt på deg! – Skulle du noen gang tvile på det, så se på Golgata.

   Nå forbinder vi jo selvfølgelig noe negativt med begrepet, fangetilværelse - men slik er det ikke å være Jesu Kristi fange. Det kan ikke riktig beskrives med ord. Paulus skriver i vers 2 her: «Så sant dere har hørt om husholdningen med den Guds nåde som er meg gitt for dere.» Den Guds nåde, som er meg gitt. Den nåde! Det er hele hemmeligheten bak Paulus’ utrolige tjeneste. Hans tjeneste var en tjeneste for - men også ved evangeliet. Den Guds nåde som var ham gitt.

   «Ved åpenbaring har Han kunngjort for meg hemmeligheten» (v.3a).

   Her ser du hvordan Jesus utruster sin tjener! Her ser du hvordan det foregår. Han åpenbarer sin nåde i dypet av Paulus, i hans hjerte - fyller hans sjel og ånd med sin nåde, så det flyter over! – Han må bare få sagt det. Så er det det som driver ham fremover. Kristi kjærlighet driver oss! Han sier endatil: «Vé meg, om jeg ikke forkynner evangeliet!»

   Det er som et tidligere Herrens vitne, Jeremia, sier, da han forsøkte å tie: «Da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.» (Jer 20:9). Herrens budskap ville ut! Kristi kjærlighet tvinger oss, sier Paulus. (2 Kor 5:14).
   Hva er det for noe? Kristi kjærlighet til Paulus selv, og til deg! Det er den (Guds) kjærlighet som tvinger.

   Paulus hadde fått åpenbart en hemmelighet i Kristus, og får du se den nå, så kan du jublende erklære deg som et Guds barn, her og nå.

   Hemmeligheten som i tidligere tidsaldre ikke var gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er åpenbart for Hans hellige apostler og profeter ved Ånden (v.5), er denne: «At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet»

   Legg merke til formuleringen: «…de hører med til –» og «de har del i…» Det er altså ikke noe de skal få, men det er noe de allerede har! I Kristus Jesus har de alltid hatt del i det – det er bare ikke gjort kjent på denne måten før nå. Ved evangeliet er dette lyset tent! Utvalgt i Kristus fra evighet av! Også hedningen – også du med andre ord.

   Jødene trodde for en stor del, at det bare gjaldt dem. Men jødene var ikke noe annet, enn det folk Gud hadde utvalgt til å åpenbare seg og sin frelse gjennom. Derfor hadde de det store privilegium fremfor hedningefolkene, at de først fikk åpenbaringen, men frelsen selv gjaldt hedningene så vel som dem - ja som Peter sier: «Han gjorde ingen forskjell på dem og oss (hedning og jøde), for ved troen renset Han også deres hjerter.» Og: «Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.» (Apg 15:9og11).

   Men her er noe viktig for oss – denne Jesu nåde, som vi da blir frelst ved, den er ikke noe som er kommet til etter hvert - nei den har alltid vært der, like evig som Jesus selv er evig. Du har alltid vært gjenstand for Hans nåde, du har alltid hørt med til legemet og har alltid hatt del i løftet i Kristus Jesus. Det er hva som er åpenbart ved evangeliet. Det er hva de frelste tror.

   Legg merke til hva som er skrevet her om denne Kristi hemmelighet, at «den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for Hans hellige apostler og profeter ved Ånden.» (v.5). Det står ikke, at den ikke er blitt åpenbart før, men ikke slik som nå, heter det. Før var det som en lampe som lyste på et mørkt sted - men nå er det høylys dag! - Nå står solen midt på himmelen!
   Likevel er det – sørgelig nok – så få som ser det.

   Vi skal bare stanse for noe Jesus sier til jødene, ved et bestemt tilfelle – det var i Hans tale i synagogen i hjembyen Hans, Nasaret – en tale som forårsaket at de ville ta livet Hans, der og da: Han sier: «Det var mange enker i Israel i Elias' dager, den gang himmelen var lukket i tre år og seks måneder, da det ble stor hungersnød over hele landet. Men ikke til noen av dem ble Elias sendt, bare til en enke i Sarepta i Sidons land. Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisas tid. Men ingen av dem ble renset, bare syreren Na'aman.» (Luk 4:25-27).

   Det er denne lampen som lyser på et mørkt sted og åpenbarer denne hemmeligheten, at Kristi rike også er for hedningen, ikke bare slik aller nådigst, men like så vel som for jøden.

   Du kjenner vel også ord fra GT slik som: «Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss sine veier, og vi vandre på Hans stier.» (Jes 2:3).

   Hva er det annet enn en profeti, om dette Paulus vitner for oss? Det peker frem mot den tid som Paulus vitner om her i teksten, at nå er den kommet - og det vitner om, allerede på den tid det ble skrevet, at hedningefolkene hørte med.

   Det som er om å gjøre for meg og deg her og nå, det er å få se hva betydning det har for oss. Det står jo faktisk her, at du – nettopp du – hører med til legemet og har del i løftet. (v.6). Det kan ikke forstås på noen annen måte.

   Dette budskapet ble ved en bestemt anledning holdt frem for noen jøder, som avviste det – de tok ikke imot det og trodde det ikke – og hør hva for en underlig beskrivelse Guds ord gir av den handlingen: «Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss til hedningene.» (Apg 13:46).
   Ikke akter dere verdige! Det var lagt frem for dem helt ferdiggjort og satt i stand for dem – ingenting manglet - men de avviste det. For det er noe ved dette, som dessverre viser seg å bli en hake for svært mange av oss: Dette er gitt oss alt i Jesus Kristus. Det har ikke sin grunn i noe av vårt eget - nei det må det tvert imot sees helt bort i fra – det skyldes Ham alene, Hans nåde, Hans gjerning, Hans blod, Hans liv og Hans død! Samme hvilken retning du vil se i, i denne sammenheng, ser du bare Jesus. Han har utvalgt oss i Ham! Derfor er også all denne egenvirkede fromhet og åndelighet under dommen fremfor alt annet – for den er i sitt vesen et direkte opprør imot denne Guds vei og vilje.

   Han er hele årsaken! Og så sant som Han er fra evighet til evighet, så er også din frelse det! Det er det som er så ufattelig for oss - men Han som bærer betegnelsen «din frelser,» og som i Guds evige råd er valgt ut til å være din frelser - Han er fra evighet til evighet. Og så går du og jeg her og strever, opptatt med hvordan det er fatt med oss! Går her og strever med det problem, som altså ble løst i Guds evige råd! Det vil si, at det ble løst for en evighet siden og fullbrakt på Golgata kors.

   Vi strever med det av den grunn, at det er hele vårt gamle falne menneskes fremste begjær - å kunne stille opp sin egen rettferdighet, og rose seg av den. Det er også av den grunn Jesus så ofte må si til sine disipler: «Dere lite troende!» Men merk deg - disse lite troende sitter i dag på tolv troner i himmelen, ifølge Guds ord. For det var ikke denne kjempekvaliteten av deres tro, som frelste dem og gav dem denne stilling, men den Guds nåde som var dem åpenbart - at vi alle i Ham hørte med til legemet og hadde del i løftet. Vi leste det jo her! (v.6). Klarere kan du jo ikke få din frelse presentert.

   Dette kaller Paulus - denne Jesu Kristi fange: «Min innsikt i Kristi hemmelighet.» (v.4).
   Det er denne innsikt Herren har delt med oss her nå. Akter du deg da verdig til det evige liv? I alle fall: «Dette var Hans forsett fra evige tider, som Han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre.» (Ef 3:12).

   Så ser du da Golgata kors og forhenget i templet, som revner fra øverst til nederst, og hører: «Som Han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre!»
 

   Å så tvil ikke på at velkommen du er,
Siden «fullbrakt» fra Golgata lød!
Da står intet tilbake å gjøre for deg,
Alt ble fullført ved Frelserens død.

E.K.